Åpne hovedmenyen

Bybranner i Bergen er en oversikt over de mange storbranner som har herjet Bergen opp gjennom historien siden Olav Kyrre grunnla byen i 1070. Her følger en kronologisk oversikt over de mest ødeleggende.

Ulike bybranner sortert etter datoRediger

1170Rediger

Den første kjente store bybrannen fant sted på Bryggen.

1198Rediger

Baglerne brente ned hele Bryggesiden som hevn etter et mislykket forsøk på å erobre Sverresborg fra Birkebeinerne.

1248Rediger

Storbrann som omfattet Bergenhus, Sverresborg, Bryggen, Vågsbunnen og 11 kirker.

1332Rediger

Ny storbrann på Bryggen.

1393Rediger

Tyske sjørøvere (Vitaliebrødrene) plyndret byen og satte fyr på engelskmennenes handelsgårder i Vågsbunnen. 23 av engelskmennenes hus brant ned.

1413Rediger

Ny storbrann langs Øvregaten som blant annet ødela 14 kirker.

1429Rediger

Vitaliebrødrene satte fyr på kongsgården og bispegården etter å ha beseiret Norges siste leidangsflåte og plyndret byen.

1455Rediger

Hanseatene i byen stormet og brente ned Munkeliv kloster og drepte både høvedsmann Olav Nilsson og biskop Torleiv.[1]

1476Rediger

En brann som la Bryggen i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården Vetrliden, beliggende omtrent der Vetrlidsallmenningen ligger i dag.

1489Rediger

Hele området mellom Skostredet i Vågsbunnen og Munkeliv kloster på Strandsiden ble rasert av en storbrann.

1527Rediger

Flere av de nordligste handelsgårdene på Bryggen brant ned. Nok en gang grunnet berusede personer, denne gangen i Gullskogården.

1562Rediger

Hele området mellom Rådstuen og Murallmenningen brant ned, blant annet 86 gårder og handelshus i Strandgaten. Brannen oppstod etter at en jente varmet seg mat.

1582Rediger

Vågsbunnen og Strandsiden brant. Christen Jenssøn Schriffuer (d. 1609 i Kvinnherad) kom sent hjem denne kvelden og la seg uten å slukke talglyset. Han var rådmann i Bergen, en tid også prest. Det ble brann, og Schriffuer (dvs. Skriver) reddet seg ut; men konen Magdalena og tre av barna brant inne. Store deler av Bergen brant ned, og Schiffuer ble lagt for hat og måtte bytte kall med presten i Kvinnherad. Magdalena ble gravlagt under bispens stol inne i Bergen domkirke. I 1593 ble hennes svigerdatter Elisabeth Krag lagt til hvile samme sted, «under den blaa Sten» i domkirken.[2] Ekteparet Schriffuers sønn, Jens Christenssøn Doll, ble prest som sin far, og sammen med magister Hans Jørgensen gikk han sammen om å støtte Anne Pedersdotter under hekseprosessen mot henne.[3]

1589Rediger

Storbrann i området mellom Murallmenningen og Erkebispegården ved Nykirkeallmenningen på Strandsiden. Vågen var frosset, så folk fraktet sine verdisaker i sikkerhet ute på isen.

1623Rediger

Storbrann langs hele Strandsiden og i Vågsbunnen, fra Nordnes til Bergen domkirke i Vågsbunnen. Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.

1640Rediger

Storbrann i hele området mellom Murallmenningen og Vetrlidsallmenningen og sørover til St. Jørgen hospital i Marken, etter at to gutter drev med pistolskyting.

1660Rediger

Området mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen på Strandsiden helt opp til Klosteret herjet av storbrann.

1675Rediger

104 bygninger brant ned i Øvregaten.

1686Rediger

Storbrann på Strandsiden ødela 231 bygårder og 218 sjøboder mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen. Et gjenglemt lys forårsaket brannen.

1702Rediger

Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til HolbergsallmenningenStrandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12-13 timer. Blant andre Holbergs familie tapte mange penger på brannen. Petter Dass beskrev brannen slik: «Om morgenen var du som svanen saa hvid; om aftenen sorter' end ravne». Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og murtvang for alle hus langs allmenninger og hovedgater.

1751Rediger

Storbrann i Vågsbunnen, men denne ble begrenset av allmenningene rundt.

1756Rediger

Storbrann på Strandsiden ødela 1 500 bygninger fra Torget til Nordnes. Etter dette ble Tollbodallmenningen anlagt.

1771Rediger

Ny storbrann på Strandsiden mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen.

1780Rediger

40 hus brant ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter ble mistenkt og dømt for brannstiftelse.

1795Rediger

50 bygninger mellom Nykirkesmuget og Holbergsallmenningen på Strandsiden gikk tapt i brann.

1800Rediger

Nykirken og 23 omliggende bygninger ble herjet av brann. Nykirken ble senere gjenreist med innsamlede midler.

1830Rediger

Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brant. Byen innførte da en egen bygningslov.

1855Rediger

182 bygninger brant ned mellom Torget og Lille Lungegårdsvannet. En ny reguleringsplan anla blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.

1901Rediger

De gamle sjøbodene av tre mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brant ned, og ble erstattet av forretningsgårder oppført i mur. C. Sundts gate ble anlagt.

1916Rediger

Utdypende artikkel: Bergensbrannen 1916

Brannen 15. januar 1916 brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Blåsten spredte den raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenningen til Rådhuset, i aske. Brannen brøt ut kl. 17:15 og raste hele natten. 380 bygninger med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1.000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2.700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket. Dette endret bybildet totalt. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

Fra bybrannen i 1916 er det bevart filmopptak.[4]

1925Rediger

«Langfredagsbrannen» 10. april brøt ut i Tonninggården på Strandsiden, og det meste av bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen ble ødelagt. I alt ble 20 familier husløse. Lite ble gjenreist før krigen.

1930Rediger

Den 16. mai oppsto det brann i noen boder på Nøstet, og brannen bredte seg østover til kvartalene rundt Skottegaten. 60 bygninger gikk tapt, og 188 familier ble husløse. Reguleringsplanen ønsket å rive store deler av den gamle trebebyggelsen langs Nøstegaten og Skottegaten. Dette ble bare delvis gjennomført, og det meste beholdt som før. På branntomtene kom det opp en del funksjonalistiske bygninger.

1940Rediger

Et bombenedslag natt til 15. juni i Nagelgården like ved Tollboden førte til en brann som ødela en rekke gårder på Nordnes. Det brant både i Sparres gate, Nordnesgaten, Nagelgaten og Tollbodallmenningen. 108 hus og sjøboder ble ødelagt. I etterkant ble det utlyst en reguleringskonkurranse, men ingenting ble gjort under krigen

1944Rediger

Eksplosjonen på Vågen: Kl. 8 om morgenen på Hitlers fødselsdag 20. april eksploderte det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien, lastet med 120 tonn dynamitt bestilt av den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg til de mange skadene eksplosjonen forårsaket i sentrum, oppsto en rekke branner som ødela et stort område i Dreggen, samt store deler av den gamle bebyggelsen mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen på Nordnes. Bergenhus festning ble sterkt skadet, og den nyrestaurerte Håkonshallen helt utbrent.

Personskadene var store. Omtrent 100 mennesker omkom, mens mange tusen ble skadet.

29. oktober samme år brøt det ut brann etter bombeeksplosjoner på Nøstet, og en rekke hus i Baneveien, Komediebakken og omkringliggende smug ble ødelagt, deriblant Komediehuset på Engen. 42 mennesker omkom. I 1946 ble det utarbeidet en reguleringsplan for østre Nordnes, i 1948 for vestre Nordnes og Nøstet. Den vedtatte planen tok sikte på å rive det meste av den gamle bebyggelsen, men ble aldri gjennomført i sin helhet. Det nedbrente området ble gjenreist i 1950- og 60-årene.

1955Rediger

Mandag 4. juli brøt det ut brann i Søstergården på Bryggen. De fem nordligste gårdene ble totalskadet.[5] Brannen førte til store diskusjoner om hva som skulle skje med området. Til slutt ble det vedtatt å bevare den gjenstående delen av Bryggen, og bygge ut brannområdet. Dette førte til nye diskusjoner om hva som skulle bygges der. I 1970-årene ble det til slutt bestemt å bygge et hotell på tomten, der de gamle fasadene mot Vågen ble gjenskapt. De arkeologiske utgravningene førte til en rekke interessante funn som ga ny viten om Bergens historie. I 1976 ble Bryggens Museum åpnet i nordre del av branntomten.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger