Åpne hovedmenyen
Vitaliebrødrenes operasjonsområder

Vitaliebrødrene, også kalt viktualiebrødrene eller fetaliebrødrene, er en betegnelse på en gruppe kaprere som var særlig operative i årene 1391 til 1398, primært i Østersjøen. En av vitaliebrødrenes mest kjente leder var Klaus Störtebeker. De eksisterte fram til 1430-tallet, men med en etterhvert mindre styrke.

Navnet kommer fra lavtysk: vitalieproviant»), fra latin: victualia («levnetsmiddel»), og de fikk dette navnet da kaprergruppen ble engasjert av huset Mecklenburg under en krig mellom Danmark og Sverige for å bringe forsyninger til Albrecht av Mecklenburg da han som svensk konge var beleiret i Stockholm av dronning Margretes hær i «1389». Etter at krigen sluttet fortsatte vitaliebrødrene å kapre handelsfartøyer og plyndret de danske kjøpsteder for egen regning og kalte seg så for «Likedeeler» (lavtysk: likedeler = lik andel) ettersom de delte byttet likt innbyrdes, noe som har gitt dem et Robin Hood-rykte i ettertiden.

De inntok Bergen i 1393, og Malmö og Visby 1394 slo seg ned på Gotland. En overenskomst mellom Margrete og Albrecht i 1395 førte til at Albrecht ble satt fri og Stockholm pantsatt til hanseatene. Dette fratok vitaliebrødrene deres grunnlag, men de fortsatte med sjørøveri. Den tyske orden under stormester Konrad von Jungingen fordrev vitaliebrødrene fra Visby i 1398 og slik sikret østersjøhandelen.

I 1401 klarte en flåte fra Hansaforbundet ledet av Simon av Utrecht å nå Störtebekers flåte i nærheten av Helgoland og slo denne i et slag 22. april. Ifølge enkelte historier hadde Störtebekers skip blitt gjort sjøudyktig ved hjelp av en forræder som hadde kastet flytende bly på kjettingen som holdt styreroret. Störtebeker og hans mannskap ble overmannet og fraktet til Hamburg og ble der dømt til døden og halshugget 20. oktober.

Så sent som i 1429 plyndret de Bergen

Eksterne lenkerRediger