Hevn er en form for negativ gjengjeldelse, at vondt gjengjeldes med samme mynt.

Rettferdighet og guddommelig hevn forfølger lovbrudd malt avPierre-Paul Prud'hon, rundt 1805–08.

I det moderne samfunn er alvorlige former for hevn, som blodhevn, langt på vei forsvunnet. I norrøn tid fikk man ikke sette seg i død manns høysete før han var hevnet.[1]

I Andre Mosebok 21,23-25 innskjerpes det at «skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.» Men var det en trell som fikk ødelagt øyet eller mistet tannen, holdt det å gi ham eller henne friheten.[2]

Francis Bacon beskrev hevn som en type «vill rettferdighet» som krenker loven ved å sette den til side.[3]

Ifølge Immanuel Kant sørger hevnen for at balansen i universet gjenopprettes.[4]

Se også

rediger

Referanser

rediger