Blodhevn

Blodhevn er en halvprivat straffemetode som særlig historisk kjennes i mange kulturer, og som går ut på å straffe en eller flere slektninger av en gjerningsmann for dennes forbrytelser. Det norske begrepet og den norske blodhevntradisjonen stammer fra eldre germansk rett, og blodhevn var kjent i alle germanske land i tidligere tider. Ikke minst i det ættepregede samfunnet som kjennetegnet Skandinavia i vikingtiden og tidligere, og i andre germanske kulturer, var denne straffeformen vanlig. Blodhevn var vanlig i det meste av sagatiden, og var gjengangertema ved de forskjellige tingstedene, der en noen ganger klarte å bilegge konfliktene ved å pålegge erstatninger som alle kunne se var sviende. Etter fremveksten av sterkere konge- og statsmakt i middelalderen ble blodhevn mange steder forbudt og dermed mindre vanlig. Blodhevn ble forbudt i Norge under Håkon Håkonsson.

Begrepet «blod» skal i denne sammenhengen forstås som «blodsbånd», dvs. «slektning», og viser til at man straffet en «blodsfrende» av gjerningsmannen. Blodhevn kunne bety at man tok livet av slektninger av gjerningsmannen, men også andre straffer, også rent økonomiske, kalles blodhevn. Begrepet innebærer altså ikke nødvendigvis at det «spilles blod».

Det tyske Sippenhaft-begrepet har sine røtter i blodhevntradisjonen, og det samme gjør tilsvarende straffemønstre i andre land. Blodhevn har inntil nylig også vært relativt utbredt på øyer i Middelhavet og i sør-Italia, og er særlig kjent fra den franske øya Korsika, og kalles der vendetta.

Lederen i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, tillater blodhevn.

Se også

• Hevn

Eksterne lenker

• Blodhevn, artikkel hos Store Norske leksikon
• Hevn - kaoskraft eller etisk forpliktelse?, artikkel hos Norgeshistorie.no