Den snaksomme Bergenser
Den snaksomme Bergenser var et tidsskrift som ble utgitt i Bergen i årene 1794-97, de to siste årene under navnet Bergenseren. Utgiveren var Bernt Børretzen, født 1762 i Nordfjord. Tidsskriftet ble utgitt ukentlig og var ment å være underholdning, men flere av artiklene var også politiske, med kritikk av de lokale forholdene i Bergen. Ett fullstendig eksemplar av tidsskriftet er bevart hos universitetet i Bergen, og noen ufullstendige hos Bergen offentlige bibliotek og universitetsbiblioteket i Oslo.[1]
Tidsskrifter i en eneveldig stat rediger
På 1700-tallet var Danmark-Norge en eneveldig stat. Det var ikke ytringsfrihet eller trykkefrihet, og man risikerte dødsstraff for majestetsfornærmelse. Alle tidsskrifter, aviser, bøker etc måtte godkjennes av sensuren, og skrifter av uønsket politisk eller moralsk karakter kunne stoppes. Fra 1790 var det opp til domstolene å straffe utgivere av ulovlige ytringer.[2] I opplysningstidens Europa ble tanker om ytringsfrihet likevel stadig vanligere, også i Norge, og om Den snaksomme Bergenser ikke våget å kritisere maktforhold på nasjonalt nivå, ble lokale embetsmenn kritisert. Likeså forhold i utlandet, som da Børretzen kritiserte fransk aristokrati for å snylte på samfunnet.[3]
Smørpriser rediger
Børretzen, som selv kom fra fattige kår, fylte de 8 sidene i hvert nummer med saker som lærernes lave lønninger, dyre advokater og høye vekslingskurser og smørpriser. Børretzen mente smør var nærmest livsviktig for å unngå forstoppelse og død for den som var henvist til å spise mye poteter. Blant annet skrev han at «den uhørte Smør priis i vor Bye, hvorover saa mange Familier engsteligen sukke.» Den stadige klaging på smørprisene fikk andre byborgere til å ytre seg offentlig: Om ikke dette evinnelige «smørmaset» tok slutt, ville Børretzen bli en «Menneskeskræk» i byen, mente en innsender. I nummer 3 for 1795 skrev han på lederplass om bybrannen 20. januar 1795, «da et af vor Byes beste Quarterer ble et Rov for Ildens Ødeleggelser». Han takker «de Franske», dvs militære som hjalp til med slukningsarbeidet, men beskriver ikke selve brannen. Bergen Adressecontoirs Efterretninger hadde ingen omtale av bybrannen overhodet.[4]
Stilt for retten rediger
Børretzen kritiserte også generalveimester Johannes Christoffer Hammer for å ha rasert bøndenes åkre under veibygging. Hammer stevnet ham for retten, en langtrukken prosess som endte med at Børretzen måtte inngå et dyrt forlik med generalveimesteren og betale en bot for injurier. Han måtte også offentliggjøre en unnskyldning til Hammer i sitt blad og erklære sine påstander «fuldkommen giendrevne».[5] Dette ble slutten på Den snaksomme Bergenser, men tidsskriftet var likevel et viktig bidrag til den offentlige debatten i Norge på slutten av 1700-tallet. Fra 1796 kom bladet mer og mer uregelmessig, inntil det sluttet med tredje årgangs nummer 43 i oktober 1797.[6]
Referanser rediger
- ^ Innbundne nummer
- ^ Norgeshistorie.no, Odd Arvid Storsveen: «Ytringsfrihet med begrensninger»
- ^ [1] Mona Ringvej: «Politisk ytringsfrihet på 1700-tallet: Den snaksomme Bergenser»
- ^ Finn Skauge, Universitetsbiblioteket i Bergen: Den snaksomme Bergenser
- ^ Generalveimester J.C. Hammer
- ^ Mona Ringvej: «Politisk ytringsfrihet på 1700-tallet: Den snaksomme Bergenser»
Kilder rediger
- Politisk ytringsfrihet på 1700-tallet: Den snaksomme Bergenser, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Den snaksomme Bergenser, Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen
- Den snaksomme Bergenser, annen årgang, i digital utgivelse hos Nasjonalbiblioteket
- Periodiske skrifter Norge, 1720-1814. En oversikt, hos Det humanistiske fakultet (UiO)