Åpne hovedmenyen
Georg Sverdrups hus
UiO 004.jpg
Beliggenhet
NavnGeorg Sverdrups hus
AdresseMoltke Moes vei 39
StrøkBlindern
OmrådeNordre Aker
KommuneOslo
Historiske fakta
FormålBibliotek
ArkitektTelje-Torp-Aasen
Ferdigstilt1999

Universitetsbiblioteket i Oslo
59°56′19″N 10°43′17″E
«Universitetsbiblioteket, Oslo», postkort fra 1930-tallet. Bygningen ved Solli plass i Oslo sentrum sto ferdig i 1913 og ble overtatt av Nasjonalbiblioteket i 1999.
Lesesal i Domus Bibliotheca (1905), bibliotekets hovedbygning 1851–1913. Helt til venstre sitter biblioteksdirektør Axel Charlot Drolsum. I dag er bygningen en del av Juridisk bibliotek.

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) er et offentlig fag- og forskningsbibliotek og en del av Universitetet i Oslo.

Biblioteket er åpent for alle, men hovedoppgaven er å støtte studenter og forskere ved UiO. Bibliotekets tjenester inkluderer undervisning i informasjonskompetanse, forskerstøtte og individuell veiledning. Bibliotekets samlinger brukes også av personer tilknyttet andre institusjoner i Norge og utlandet og av allmennheten.

UBO består av fire avdelinger for henholdsvis humaniora og samfunnsfag, medisin, juss og realfag. Foruten bygningene Georg Sverdrups hus, Vilhelm Bjerknes' hus, Sophus Bugges hus og Domus Bibliotheca, disponerer biblioteket en rekke filialer i andre av universitets bygninger, deriblant Naturhistorisk museum, Kulturhistorisk museum og Rikshospitalet.[1]

Til sammen utgjør bibliotekets samlinger i januar 2019 drøyt 2,1 millioner trykte bøker, over 700.000 e-bøker, rundt 31.000 e-tidsskrifter og ca 2.500 trykte. I tillegg inneholder UBOs digitale DUO Vitenarkiv blant annet snaut 40.000 studentavhandlinger, over 2.000 doktoravhandlinger og over 8.000 vitenskapelige tidsskriftartikler.[2] Arbeidsstyrken utgjør i 2019 ca 174 årsverk.

Siden 2017 har UBO vært ledet av Hanne Graver Møvig.[3] Hun overtok etter Bente R. Andreassen, bibliotekets første kvinnelige leder.[4]

HistorieRediger

(trenger utvidelse)

Etablert samtidig med universitetetRediger

Biblioteket ble etablert i 1811, samtidig med opprettelsen av Det kongelige Frederiks universitet, og frem til 1999 var det også Norges nasjonalbibliotek.[5] Den første universitetsbibliotekar var Georg Sverdrup. Bibliotekbygget i Henrik Ibsens gate ble reist i 1913, i Axel Drolsums tid.

Det norske Nasjonalbiblioteket ble opprettet i 1988, kom i drift i 1989, og overtok fra 1998 UBOs Norske avdeling, hvorved Universitetsbiblioteket kunne rendyrke sine oppgaver rettet mot universitetets behov. Fra samme år flyttet Universitetsbibliotekets avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap (HumSam-biblioteket) inn i det nybygde Georg Sverdrups husBlindern. Bygget er tegnet av arkitektene Telje-Torp-Aasen.

Tidligere ledereRediger

Bibliotekdirektør Hanne Graver Møvig er fra høsten 2017 nummer tretten i rekken av ledere for biblioteket. Stillingsbetegnelsen for lederen var i årene 1813-1878 universitetsbibliotekar, deretter overbibliotekar og fra 1997 bibliotekdirektør. (Overbibliotekartittelen ble deretter brukt av lederne for avdelingsbibliotekene frem til 2019, nå brukes kun "leder"

AvdelingerRediger

Biblioteket har fire avdelingsbibliotek i tillegg til en avdeling for digitale tjenester og en administrativ avdeling. Avdelingsbibliotekene er:

HumSam-biblioteketRediger

HumSam-biblioteket (i perioden 1999-2011 Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap) er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (opprettet 1966), Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (opprettet 1961) og Det teologiske fakultetsbibliotek (opprettet 1970). Hovedbiblioteket ligger fra 1999 i Georg Sverdrups hus på Blindern og har fire underavdelinger i andre bygg: Arkeologisk bibliotek, Etnografisk og numismatisk bibliotek, Studentbiblioteket Sophus Bugge og Teologisk bibliotek.

Biblioteket er Norges største fag- og forskningsbibliotek. Det har over to millioner trykte og hundretusenvis elektroniske bøker, tusenvis av elektroniske og trykte tidsskrifter samt et stort antall elektroniske og trykte oppslagsverk og databaser innen humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Bibliotekets primære oppgave er å støtte forskere og studenter ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. HumSam-biblioteket har i 2019 ca 72 årsverk. Biblioteket tilbyr i alt ca 1750 arbeidsplasser for brukerne – fordelt på leseplasser, pc-plasser, grupperom og spesialplasser. Forskerstøtte, veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester og i informasjonskompetanse er en integrert del av virksomheten. De siste årene har biblioteket holdt en høy formidlingsaktivitet, særlig på "Scene HumSam".

Biblioteket i Georg Sverdrups hus ble åpnet i 1999. I årene 2016-2018 gjennomgikk sentrale deler av biblioteklokalene en omfattende revitalisering og ombygging. I tillegg til bibliotek inneholder bygget kaffebar, kantine, auditorier og seminarrom - samt en stor vestibyle som brukes som en aula for UiO på Blindern.

Cecilia Ekström er leder for biblioteket.

Medisinsk bibliotekRediger

Medisinsk bibliotek er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det medisinske fakultetsbibliotek (opprettet 1850) og Rikshospitalets medisinske bibliotek og informasjonssenter med instituttbibliotek. Det nye biblioteket flyttet inn i Det nye Rikshospitalet påsken 2000. Det odontologiske fakultetsbibliotek i Geitmyrsveien er underlagt samme leder.

Primærbrukerne er studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus- Rikshospitalet.

Problembasert læring ble innført i 1996, og siden den tid har bibliotekets undervisning vært en integrert del av medisinstudiet og bidrar til informasjonskompetanse.

Biblioteket er Norges største medisinske bibliotek. Samlingene omfatter trykte og elektroniske publikasjoner som omhandler medisin og alle tilstøtende fagområder.

Helge Mjelde er leder for biblioteket.

Juridisk bibliotekRediger

 
Domus Bibliotheca

Juridisk bibliotek er Norges største juridiske fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekets samlinger og tjenester er tilgjengelige for forskere, studenter og andre med behov for tilgang til juridiske kilder. Biblioteket het tidligere Juridisk Fakultetsbibliotek.

Juridisk bibliotek består av flere enheter, Juridisk bibliotek i Domus Bibliotheca, og instittbibliotek for Kriminologi og rettssosiologi, Offentlig rett, Petroleumsrett og europarett, Rettshistorie, Rettsinformatikk og Sjørett, samt Læringssenteret i Domus Nova.

Randi Halveg Iversby er leder for biblioteket.

RealfagsbiblioteketRediger

 
Realfagsbiblioteket ligger i Vilhelm Bjerknes' hus

Realfagsbiblioteket (tidligere Matematisk-naturvitenskapelig fakultetsbibliotek) har sin hovedavdeling i Vilhelm Bjerknes' hus. Biblioteket er et universitetsbibliotek for studenter og ansatte ved MN-fakultetet på Universitetet i Oslo. Biblioteket er også åpent for brukere utenfor universitetet. Realfagsbiblioteket støtter forskning, undervisning og læringsmiljø, samt formidling ved fakultetet.

Biblioteket hadde offisiell åpning 14. mars 2012 på Vilhelm Bjerknes 150-årsdag. I tillegg til bibliotekets store samling av faglitteratur finnes grupperom, åpne arbeidssoner, arbeidsplasser for PC, kaffebar og studentpub. Det tilbys veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester.

Realfagsbiblioteket har faglitteratur innenfor alle realfagene. Biblioteket har også en omfattende samling vitenskapshistorie, biografier, universitetspolitikk, samt de fleste phd- og masteravhandlinger tatt ved fakultetet.

Biblioteket er fysisk adskilt i tre enheter:

  • Vilhelm Bjerknes' hus (VB): Dekker fagområdene astrofysikk, biofagene, fysikk, farmasi, geofagene, kjemi og matematikk.
  • Naturhistorisk museum (NHM): Dekker paleontologi, geologi, zoologi og botanikk.
  • Informatikkbiblioteket (INF): Dekker fagområder innenfor informatikk.

Live Rasmussen er leder for biblioteket.

ReferanserRediger

  1. ^ «Våre bibliotek - Universitetsbiblioteket». www.ub.uio.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2017. 
  2. ^ Universitetsbiblioteket i Oslo: «Tall og fakta», besøkt 20. februar 2019.
  3. ^ «Ny UB-direktør: – Bibliotekene må bidra til et faktabasert offentlig ordskifte - Uniforum». www.uniforum.uio.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2017. 
  4. ^ Signe Brandsæter og Svein Engelstad (red.). Kunnskap - samlinger - mennesker : Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år. Oslo : Universitetsbiblioteket i Oslo, 2011, s. 9. Fulltekst fra UBO
  5. ^ Marianne Takle. Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Oslo : Novus forl., 2009, s. 11. Fulltekst fra Bokhylla
  6. ^ «Jan Erik Røed». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2016. Besøkt 9. oktober 2017. 

Eksterne lenkerRediger