Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (også kalt MN-fakultet) er Universitetet i Oslos avdeling for studier i matematikk og naturvitenskaplige fag.
Fakultetet ble grunnlagt i 1811 som en underavdeling av Filosofisk fakultet. I 1861 fikk det status som selvstendig fakultet.
Det har vært to nobelprisvinnere tilknyttet fakultetet, Odd Hassel fikk prisen i kjemi i 1969 og Ivar Giæver fikk den i fysikk i 1973. Rager høyt gjør også professor emeritus Arnt Eliassens Balzanpris i meteorologi i 1996 samt Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaards Turing-priser fra 2001 og John Von Neumann-medaljer fra 2002 for objektorientert programmering.
Fakultetet har omtrent 6000 studenter fordelt på ca 50 forskjellige bachelor- og masterprogrammer, samt PhD utdanningen[1]. Solveig Kristensen er dekan, Bjørn Jamtveit er prodekan for forskning, og Knut Martin Mørken er visedekan for utdanning[2].
Flere fagmiljøer ved MN markerer seg internasjonalt, som for eksempel Institutt for teoretisk astrofysikk, som deltar i ESA og NASAs program «Solar and Heliospheric Observatory».
Enheter rediger
-
Fakultetsadministrasjonen holder til i Fysikkbygningen på nedre Blindern. -
Vilhelm Bjerknes' hus er det viktigste bygget for undervisning på bachelor-nivå ved Mat-Nat. -
Institutt for biovitenskap (UiO) holder til i Kristine Bonnevies hus. -
Kjemisk institutt (fremste blokkene), med Fysisk institutt (bakre blokkene). -
Institutt for geofag holder til i Geologibygningen (Sem Sæland vei), med noen seksjoner er i andre bygninger -
Institutt for informatikk som holder til i Ole-Johan Dahls hus.
.JPG)
Institutter rediger
- Farmasøytisk institutt
- Fysisk institutt
- Institutt for biovitenskap
- Institutt for informatikk
- Institutt for geofag
- Institutt for teoretisk astrofysikk
- Kjemisk institutt
- Matematisk institutt
- Institutt for teknologisystemer
Sentre rediger
- KURT – Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi
- Njord-senteret
- Naturfagsenteret
- Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN)
- Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA)
- Senter for bioinformatikk (SBI)
- HISP-senteret – The Health Information Systems Programme
- dScience – senter for data- og beregningsvitenskap[3]
Senter for fremragende utdanning (SFU) rediger
- Center for Computing in Science Education (CCSE)
Sentre for fremragende forskning (SFF) rediger
- Hylleraas-senteret
- Rosseland Centre for Solar Physics
- Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) rediger
- Senter for skalerbar datatilgang i olje- og gassindustrien (SIRIUS)
- Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS)
Sentre og konsortier hvor fakultetet er deltager rediger
- RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse (SFF)
- PoreLab (SFF)
- Big Insight (SFI)
- Visual Intelligence (SFI)
- iEarth – Centre for Integrated Earth Science Education (SFU)
- NORA – The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium
- Senter for Digitalt Liv Norge
- HYDROGENi (FME)
- SuSolTech – The Research Center for Sustainable Solar Cell Technology (FME)
- NCCS – The Norwegian CCS Research Centre (FME)
- MoZEES – Norwegian Research Center on Zero Emission Energy Systems for Transport (FME)
Innovasjonsenhet i samarbeid med Det medisinske fakultet rediger
- Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Om fakultetet - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet». www.mn.uio.no. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Besøkt 2. april 2022.
- ^ «Fakultetsleiinga - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet». www.mn.uio.no. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Besøkt 2. april 2022.
- ^ dScience – senter for data- og beregningsvitenskap. UiO. Besøkt 26. oktober 2021.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- Generelle opptakskrav
- Studieprogrammer – generell informasjon
- Matnat-programmer
- Kontaktinformasjon
