Christopher Hansteen (astronom)
- For andre med samme navn, se Christopher Hansteen (andre betydninger)
Christopher Hansteen (født 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 samme sted) var en norsk astronom og geofysiker. Hansteen var blant Norges ledende naturvitenskapsmenn på 1800-tallet. Han kartla jordas magnetfelt, opprettet Det astronomiske observatorium i Oslo, var ansvarlig for Almanakk for Norge og bidro til vitenskap og samfunn på en rekke måter gjennom mer enn femti år. Samtidig var han direktør for Norges geografiske oppmåling (NGO - nå Kartverket) mellom 1817 og 1873.
| Christopher Hansteen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1784[1][2] Christiania Oslo[3] | ||
| Død | 11. apr. 1873[1][4] (88 år) Christiania Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, universitetslærer, geofysiker | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet[5] Oslo katedralskole | ||
| Doktorgrads- veileder | Hans Christian Ørsted | ||
| Søsken | Conradine Dunker | ||
| Barn | Aasta Hansteen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1839–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det Norske Videnskaps-Akademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1830–) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Krigsvetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Storkors av St. Olavs Orden Storkorskommandør av Nordstjerneordenen Storkors av Dannebrogordenen Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1839)[6] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Utdypende artikkel: Hansteen (slekt)
 Christopher Hansteen kom til verden i Øvre Slottsgate nr.7 som lå i Kvadraturen, i nærheten av Akershus festning i Christiania . Han var det tredje barn av Johannes Mathias Hansteen (1744–1792, dansk prestesønn fra Thystrup på Sjælland) og hans hustru Anne Cathrine født Treschow (1754–1829, tollembetsmannsdatter fra Fredrikshald). Moren var kusine til filosofen, professoren og politikeren Niels Treschow (1751–1833). Johannes Mathias hadde tolv søstre, to av dem ble gift i Norge. Han giftet seg med sin Thrine i 1779 på Fredrikshald, der han først var i tolletaten hos sin svigerfar. Så fikk Johannes Mathias Hansteen stilling som bytollkasserer i Christiania og kjøpte den store, toetasjers gården i Øvre Slottssgate i 1783. Christopher Hansteen var bror til memoarforfatteren Conradine Dunker (1780–1866) og far til bergverksmannen Harald Hansteen (1821–1903) og maleren, forfatteren og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen (1824–1908). |
Astronom rediger
,_ca_1862_(7156501310).jpg)
 Christopher Hansteen ble professor i astronomi og anvendt matematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nå Universitetet i Oslo 1816–1861. Han var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Hansteen redigerte i en årrekke almanakken, en årlig kalender som var den viktigste folkeboka etter Bibelen og salmeboka, han var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også Det astronomiske observatorium i Oslo som ble reist fra 1831 til 1833 som Universitetets første bygning. Hansteen var bestyrer ved Observatoriet fra 1834 til 1861. Bygningen rommet også professorbolig for Hansteen. I løpet av sin lange karriere gjennomførte Hansteen flere ekspedisjoner i og utenfor Norge. Fra 1828 til 1830 deltok han i en regjeringsstøttet ekspedisjon til det vestlige Sibir, som blant annet hadde som siktemål å fastslå om Jorden har en eller to magnetiske akser. Dette førte til utgivelsen av reiseskildringen Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854,[8] på norsk som Reise-Erindringer i 1859),[7] mens forskningsresultatene ble publisert i 1863 under tittelen Resultate magnetischer Beobachtungen.[9] Hansteen påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset, og var tidlig ute med å skildre nordlysovalen. Christopher Hansteen deltok også i arbeidet med Struves meridianbue. |
Christopher Hansteen regnet i 1830 ut at det var total solformørkelse over Verdalen 31. august 1030. Historikere har etter Hansteens beregning diskutert to hypoteser for datering av Slaget på Stiklestad: Enten fant solformørkelsen sted under slaget som dermed skjedde 31. august eller så er 29. juli riktig dato og solformørkelsen ble diktet til senere.[10]
Utmerkelser rediger
Hansteen ble i 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og ble 21. august 1855 forfremmet til storkors «for udmærket Videnskabelighed».[11] Han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Hansteen mottok storkors av Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen.[12] Han ble også tildelt flere andre utenlandske ordener. Christopher Hansteens vei er oppkalt etter astronomen.
Krateret Hansteen og fjellet Mons Hansteen på månen er oppkalt etter ham. Det samme gjelder Hansteens gate på Blindern i Oslo. Skipet DS «Hansteen» ble bygd i 1866 for Norges geografiske oppmåling der professor Hanseen da var sjef.
Christopher Hansteen er avbildet på norsk frimerke NK903 (1984). Han er også hedret med Professor Hansteens gate på Tjensvoll i Stavanger, Hansteens gate i Oslo sentrum og Christopher Hansteens vei på Blindern.
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christopher_Hansteen_-_norsk_fysiker_og_astronom[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2015887508, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vb1tp9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 157[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Søkbar digitalkopi av Reise-Erindringer (1859)
- ^ Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854)
- ^ Hansteens Resultate magnetischer, astronomischer und meteorologischer Beobachtungen auf einer Reise nach dem östlichen Sibirien in den Jahren 1828-1830 (1863)
- ^ Steen, Sverre (1972). Langsomt ble landet vårt eget. Cappelen. ISBN 8202027039.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.
- ^ «Christopher Hansteen», Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker rediger
- (en) Christopher Hansteen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christopher Hansteen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Christopher Hansteen (astronom) – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Biografisk nettsted ved Universitetet i Oslo
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Christopher Hansteen, bøker om Christopher Hansteen, arkiv etter Christopher Hansteen