Åpne hovedmenyen

Kristine Bonnevie

norsk biolog og Norges første kvinnelige professor
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie portrait.jpg
Født8. oktober 1872[1][2][3]
Trondheim[4]
Død30. august 1948[5][2][3] (75 år)
Oslo[6]
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1948)
Far Jacob Aall Bonnevie
Søsken Thomas Bonnevie, Carl Emil Christian Bonnevie
Utdannet ved Universitetet i Oslo[7]
Beskjeftigelse Zoolog, professor, politiker, genetiker
Parti Frisinnede Venstre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911–)
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje (1920), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1935), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1946)

Kristine Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondhjem, død 30. august 1948 i Oslo) var en norsk biolog og Norges første kvinnelige professor. Hennes forskningsfelt var cytologi, genetikk og embryologi.[8]

FamilieRediger

Hun var datter av Jacob Aall Bonnevie som en av ni søsken. Familien flyttet i 1886 fra Trondhjem til Kristiania.

Hennes far var negativ til kvinnesaken generelt, og mente at kvinners plass var i hjemmet. I 1880 skrev han at kvinnen i større grad enn mannen var merket av “følelsens inderlighed og styrke”, og at hun viste “utrættelighed i det små, sagtmodighed i strid, tålmodighed i lidelse og ydmyghed i seier”. Han anså at kvinnen var “ikke skikket for tummelen i verden, men i hjemmet øves hennes gjerning”.[9]

Kristine Bonnevie tok over husholdningen hos Vilhelm Bjerknes etter at hans kone Sofie Honoria (1868–1928) døde (Kristine og Sofie Honoria var søstre). 

UtdannelseRediger

Bonnevie startet å studere zoologi i 1892, men byttet senere til biologi. Studiene endte med doktoravhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni» (1906).

Hun var også student hos Arnold Lang i Zürich i årene 1898–99, hos Theodor Boveri i Würzburg i 1900–01 og hos E.B. Wilson ved Columbia University i New York fra 1906 til 1907.

Akademisk karriereRediger

Hun tok over ledelsen av Zootomisk laboratorium etter Johan Hjort i 1900.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning, og etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved Bergens Museum i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning 28. november 1912 hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. Senere etablerte og ledet hun Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i perioden 1922–1925.

Kvindelige Studenters SangforeningRediger

Kvindelige Studenters Sangforening ble stiftet av de tre studentene Louise Isachsen, Kristine Munch og Elise Holmboe. Etter en festkonsert i Universitetets Aula med Den norske Studentersangforening høsten 1895, ble de tre kvinnene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen var et faktum 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i Kvindelige Studenters Sangforening i en årrekke. I 1897 ble Kristine Bonnevie med i koret, og noen år senere ble hun valgt til formann i sangforeningens styre. Hun forble aktiv i Kvindelige Studenters Sangforening i mange år.[10][11]

StudenterhjemRediger

Kristine Bonnevie etablerte Studiehjem for unge piker i 1916 og Studenterhuset Schultz' gate i 1923.

PolitikkRediger

Hun satt i bystyret i årene 1908–1919, var suppleant til Stortinget i perioden 1916–1918 og satt i universitetets kringkastingsnemnd fra 1927 til 1937.

Ordener og æresbevisningerRediger

Kristine Bonnevie mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1920, St. Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935.

Bonnevie i ettertidRediger

Blindern bærer biologibygningen navnet Kristine Bonnevies hus.

Kristine Bonnevies veiTonsenhagen i Oslo er oppkalt etter Bonnevie. Kristine Bonnevies vei finnes også i Stavanger og Sola.

Havforskningsinstituttets forskningsfartøy FF «Kristine Bonnevie» ble døpt 5. desember 2016 i Bonnevies navn.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. mai 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb130128265
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie, Kristine_Bonnevie
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 22. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 116241993
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ The Biographical Dictionary of Women in Science, 157, 1
  8. ^ Kristine Bonnevie i Norsk biografisk leksikon
  9. ^ «Jacob Bonnevie – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2017. 
  10. ^ Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. Oslo: Kvindelige studenters sangforening. 1945. s. 7. 
  11. ^ Kvindelige studenters sangforening. Et 25-aarsjubilæum. Norge; Kristiania: Morgenbladet. 30. november 1920. 
  12. ^ «Kristine Bonnevie». Havforskningsinstituttet. 19. januar 2017. Besøkt 26. mars 2017. «Den tidlegare "Dr. Fridtjof Nansen" har nå gjennomgått ei omfattende ombygging og oppgradering og har skifta navn til ”Kristine Bonnevie”» 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger