Nygårdsgaten (Bergen)

gate i Bergen

Nygårdsgaten er en gate i strøket Nygård i Bergen som strekker seg fra Olav Kyrres gate til rundkjøringen i krysset Solheimsgaten/Møllendalsveien(Bergen). Nygårdsgaten er en forlengelse av Håkonsgaten og går sør for Grieghallen.

Nygårdsgaten
Nygårdsgaten Bergen 2.jpg
Søndre del av Nygårdsgaten (med siktelinje mot foten av Ulriken)
Basisdata


Nygårdsgaten
60°23′21″N 5°19′27″Ø

HistorieRediger

Da den første Nygårdsbroen åpnet i 1851, begynte den sørgående trafikken fra sentrum å forflytte seg fra Kalfaret og i stedet passere broen over til Solheimsviken. Det ble bruk for en gjennomgangsvei fra sentrum til broen, og i 1867 åpnet Nygårdsgaten under navnet Nygaardschausséen fordi den ble oppfattet som en chaussé, en landevei. Senere, da veien fikk bygate-preg, ble navnet endret til Nygårdsgaten.[1]

Hybelhuset Nygårdsgaten 4 ble tegnet av arkitekten Sigurd Lunde etter bergensbrannen i 1916 for å avhjelpe bolignøden blant enslige kvinner. Bygningen ble derfor kalt «Damernes hus».[2] Tidligere hadde det ligget et steinhoggeri på tomten, etablert i 1908 av den schlesiske innvandreren Hermann Eichner (f. 1883).[3]

Nygårdsgaten 3 overfor huser St. Paul katolske kirke. Her ved Bergens katolske kirke gikk bygrensen tidligere.[4]

I Nygårdsgaten 5 hadde Bergens Tidende i mange år sitt avishus.[5]

Gaten var tidligere en hovedferdselsåre med et sydende folkeliv. I dag er det for det meste studenter som ferdes der, men tidligere var Nygårdsgaten Bergens trafikkfarligste gate. I 1969 toppet den byens ulykkesstatistikk med 29 trafikkulykker, fulgt av Inndalsveien med 22 og Helleveien med 15.[6] Da hadde gaten Europas høyeste eksosmålinger. I Nygårdsgaten 63 lå Kårbø sportsbutikk, der senere innehaver Per Kårbø feide gaten utenfor som unggutt på 70-tallet. Det ble ofte førti liter støv daglig, og «alt var svart», minnes han.[7]

I gaten finnes en rekke institusjoner, blant dem UiB og Grieghallen, dagligvarebutikker og andre forretninger. På hjørnet av Olav Kyrres gate ble det vist film på Eldorado kino fra rundt 1905, men fredag 13. november 1981 stengte Eldorado dørene for godt, og Stig Holmås skrev minneord.[8]

Nordre del av Nygårdsgaten er i dag sterkt trafikkert. Trafikken ledes bort fra søndre del av gaten, i krysset der Nygårdsgaten møter Strømgaten.

Nord for Grieghallen ligger inngangen til Nygård skole ved siden av Griegakademiet. På motsatt side av gaten er det innslag av lav trehusbebyggelse. Søndre del av Nygårdsgaten har boliger og næringsvirksomhet. Det ligger bygninger i tre og mur i denne delen av gaten, i tilknytning til en bruktbilforretning.

Nummer fem: Stein Rokkans husRediger

 
Nygårdsgaten med Stein Rokkans hus.

Nygårdsgaten 5 er Stein Rokkans hus - det tidligere avishuset til Bergens Tidende. Det huser i dag Rokkansenteret, som er Universitetet i Bergens samfunnsvitenskapelige senter, billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen, og diverse kontorer for Universitetet i Bergen.

Trappehuset er dekorert med veggmosaikker av Reidar Johan Berle som en gang var typograflærling hos Bergens Tidende.[9] Utstillingsvinduene på bygningens fasade viser deler av Knud Knudsen-samlingen (15 stk.) og Sophus Tromholt-samlingen[10] (15 stk.), samt utstillingene «Gustav Brosings Bergen» og «Big Industry: Bergen's Roperies».

ReferanserRediger

  1. ^ Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden», Bergens Tidende 22. november 2013
  2. ^ Nygårdsgaten 4: «Damernes hus»
  3. ^ Hermann Eichners stenhuggeri
  4. ^ Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden», Bergens Tidende 22. november 2013
  5. ^ Foto av det gamle nr 5
  6. ^ «Bergens-trafikken tok 46 liv på 10 år!» Bergens Tidende 28. februar 1970
  7. ^ Solveig Paule: Om byfornyingen på Nedre Nygård, Bygge og bo nr 4/2000
  8. ^ https://bergensiana.wordpress.com/2011/03/
  9. ^ Berles veggmosaikker i nr 5
  10. ^ «Sophus var lærer i Bergen. Nå er bildene hans på verdensarvlisten.». Bergens Tidende. 1. mars 2014. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 29. januar 2017. «Den danske hobbyfotografen kom til Vestlandets hovedstad i 1875 for å begynne i jobb på Tanks skole. Han hadde også en helt spesiell fascinasjon for nordlyset, og da Sophus Tromholt i 1882 fikk et norsk statsstipend til å forske på nordlys i Kautokeino, tok han med seg kamera. I løpet det neste året portretterte han samene og livene deres. - Vi skjønte tidlig at disse bildene var helt spesielle, og hadde enorm betydning for norsk fotohistorie. Det var derfor de i første omgang ble tatt inn i registeret over Norges dokumentarv, forteller Solveig Greve. Hun er førstebibliotekar ved Universitetet i Bergen (UiB), og jobber på avdelingen for spesialsamlinger.» 

Eksterne lenkerRediger