Helleveien (Bergen)

vei i Bergen

Helleveien ligger i Ytre Sandviken som er en del av Bergenhus bydel i Bergen.[1] Veinavnet ble vedtatt i 1912[2] og stammer fra et gårdsbruk i området.

Helleveien
Basisdata
LandNorge
KommuneBergen kommune

Kart
Helleveien
60°25′24″N 5°18′11″Ø

Historie rediger

Veien er i nyere tid gjennomfartsvei fra NHH til den skifter navn til Eidsvågveien. Ved stengning av Eidsvågtunnelen gir veien rundt Eidsvågneset avlastningsmuligheter for trafikken til og fra Åsane og videre via Voss mot Østlandet. Gamleveien fra 1880-årene ut til Helleneset ble avløst av en ny vei frem til den daværende bygrensen mot Åsane; først strekningen Sandviken–Lynghaugen i årene 1922–27, mens strekningen Lynghaugen–Hellen stod ferdig i 1930. Strekningen fra Helvetesvann og nord til bygrensen ble navngitt i 1937. I 1987 ble veien utvidet med enda et kjørefelt fra nordgående Fløyfjellstunnel til krysset ved Lynghaugen, med forbindelse til Eidsvågtunnelene i nordøst.[2]

I 1976 bevilget Stortinget med stort flertall 6 millioner kroner på statsbudsjettet for 1977 til utvidelse av Helleveien til firefelts vei på strekningen mellom Amalie Skrams vei og Øyjorden. Hanna Kvanmo foreslo at pengene i stedet skulle avsettes til bygging av lokalbane til Åsane (slik det i dag planlegges). Kvanmos forslag med nedstemt i Stortinget med 107 mot 14 stemmer. Hallvard Eika foreslo å sette bevilgningen av til en tunnel mellom Sandviken og Eidsvåg i stedet for en utvidelse av Helleveien. Dette forslaget falt med 96 mot 24 stemmer.[3]

Langs Helleveien rediger

Fra Bergen starter veien i et lyskryss under E16, mens den til Bergen munner direkte ut i høyre kjørefelt. NHH er da nærmeste nabo. Det ligger en del forretninger i nærområdet. Lenger nordover passerer man Hellen skole og et sykehjem drevet av Røde Kors. Det meste av området består av fleretasjes blokkbebyggelse i hovedsak fra 1960- og 1970-årene, samt en del eneboliger. Lønborg skole ligger langs veien som fortsetter ca. 700 meter videre til grensen til Lønborg, hvor den skifter navn og veistandard. Mot fjorden er det etablert et friområde med badeplassen Helleneset.[4]

Helleveien 20 er en tidligere telefonsentral med vaktmesterleilighet øverst. Bergens Telefonkompagni trengte en sentral i Sandviken og kjøpte en tomt pluss Sandviksveien 183 med et eldre trehus. Tomten er svært bratt og ekstremt vanskelig å bebygge, men arkitekt Egil Reimers satte sin lit til betong og mur. 1. juli 1937 begynte arbeidet, og trass i den bratte tomten og en kort streik innenfor byggefag, kom sentralen i drift 2. april 1938 med plass for 4.000 abonnenter, garasje, mannskapsrom, reserveaggregat, batteri og diverse boder for vaktmesterleiligheten som må være Bergens høyeste andre etasje. Forstøtningsmuren måtte føres så langt ned at man fikk en ekstra kjeller, som under andre verdenskrig viste seg svært nyttig som tilfluktsrom, det eneste brukbare i strøket.[5]

Et utkikkspunkt med benk langs Helleveien kalles «Dronning Mauds utsikt». Maud elsket denne utsikten mot Nordnes, Laksevåg og Askøy, og det sies at hun hver sommer før avreise til Newcastle med englandsbåten, ble kjørt ut hit til utkikkspunktet.[6]

Referanser rediger

  1. ^ BTs kartbok for Bergen, Askøy og Os, 33. opplag fra 2007
  2. ^ a b https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421425
  3. ^ «Stortinget vil utvide Helleveien», Bergens Tidende 3. desember 1976
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  5. ^ Lotte Schønfelder: «Ruvende kasse i trehusidyll», Bergens Tidende 22. november 2004
  6. ^ Dronning Mauds utsikt