Grieghallen
Grieghallen er en konserthall i Bergen som sto ferdig i mai 1978, og er oppkalt etter den norske komponisten Edvard Grieg. Hallen har en rekke konsert- og bankettsaler på totalt 3500 m². Griegsalen, med sine 1610 sitteplasser, er den største av disse.[1] Grieghallen ble påbegynt i 1967 og ferdigstilt i 1978. Hallen ble tegnet av den danske arkitekten Knud Munk og kostet til sammen 93 millioner 1978-kroner å bygge.[2]
Grieghallen | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Grunnlagt | 1978 | ||||||||||||
Oppkalt etter | Edvard Grieg | ||||||||||||
Postnummer | 5015 | ||||||||||||
Adresse | Edvard Griegs plass 1, Bergen, Norge | ||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||
Eier | Grieghallen AS | ||||||||||||
Brukere | Bergen filharmoniske orkester | ||||||||||||
Kapasitet | 1 610 | ||||||||||||
Arkitekt | Knud Munk | ||||||||||||
Kostnad | 93 millioner kroner (1978) | ||||||||||||
Historiske data | |||||||||||||
Påbegynt | November 1967 | ||||||||||||
Åpnet | Mai 1978 | ||||||||||||
Grieghallen 60°23′20″N 5°19′41″Ø | |||||||||||||
Konsertsalen er hjemmearena for Bergen filharmoniske orkester. Under Grieghallen er det et parkeringsanlegg med 420 parkeringsplasser brukt blant annet til kinoparkering for Bergen Kino.
Historie
redigerI 1894 hadde Grieg planer om å bygge en konserthall på Engen av tre. Men på samme tiden var Christian Michelsen interessert i å bygge nytt teater, og på tomten på Engen ble i stedet Den Nationale Scene bygget. I 1917 ba styret i Harmonien Bergen kommune om å stille til disposisjon en passende tomt til et konsertlokale. Ett av forslagene var tomten ved byparken der telegrafbygningen i stedet ble reist.[3]
I 1934 opprettet Harmonien en komité med skipsreder Haakon Wallem som formann. Før andre verdenskrig ba komitéen om å bli tildelt tomten Lars Hilles gate 3a gratis av kommunen, men først i 1941 kom det respons, siden den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling gjerne ville feire Griegs hundreårsdag i 1943 med en nyreist konsertsal; men under krigen manglet det midler. Ved frigjøringen i 1945 ble alle politiske vedtak fra okkupasjonstiden kjent ugyldige. Dermed gikk tomten tilbake til kommunen. I en avtale fra 1949 fikk komitéen likevel tomten tilbake, men som motytelse frasa Bergen kommune seg flere utgifter til prosjektet.[4]
På tomten som til sist ble brukt til å reise Grieghallen, stod det i mellomkrigstiden fremdeles bygninger som hadde vært Vossebanens vognhaller.[5]
Bruk av hallen
redigerHallen blir hvert år brukt til en rekke konserter under Festspillene i Bergen. Den blir også brukt til ballett- og operaforestillinger, rock og andre konserter. Bergen filharmoniske orkester har faste konserter her, vanligvis på torsdager.
Eurovision Song Contest 1986
redigerNRK valgte Grieghallen til arrangementsted da Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986. Dette var den første Eurovision Song Contest arrangert i Norge, etter at Bobbysocks hadde vunnet med La det swinge året før. Åse Kleveland var programleder. Konkurransen ble vunnet av 13-årige Sandra Kim fra Belgia.[6] Den ble også gjennombruddet for den 16-årige Sissel Kyrkjebø, som sang i pausen.[7]
Trafikk-kurs
redigerSiden 1989 har Grieghallen årlig vært brukt til foredrag for russen om trafikksikkerhet og konsekvensene av uforsiktig kjøring.[8] Både ansatte i politiet, Statens vegvesen, ambulansepersonell, vitner og overlevende pleier å forteller om sine erfaringer rundt trafikkulykker. Hensikten med foredragene er å redusere antall trafikkulykker, og siden unge pleier å være ekstra utsatte, derfor rettes foredragene spesielt mot dem.[9][10][11] Hallgeir Berge forteller nesten hvert år om trafikkulykken han opplevde i 2003, da han kjørte inn i en telefonkiosk som veltet og knuste ansiktet hans.[12][13]
Bier på taket
redigerPå Grieghallens tak holder rundt 350.000 bier til i syv kuber.[14]
Referanser
rediger- ^ «Konsertlokaler - Konsertlokaler - Konsertlokaler - Grieghallen». www.grieghallen.no. Arkivert fra originalen 6. august 2017. Besøkt 5. august 2017.
- ^ «Grieghallen – Historie». www.grieghallen.no. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 5. august 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 10. januar 2020.
- ^ [1] Professor Morten Hammerborg: «Grieghallen - drømmen og marerittet», Bergensavisen 9. november 2019
- ^ «Det gamle jernbaneområdet i Lars Hilles gate», Bergensavisen 1. desember 2021
- ^ «Eurovision Song Contest Bergen 1986». eurovision.tv. 2017. Besøkt 5. august 2017.
- ^ https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999
- ^ AS, TV 2. «Advarte russen: Espen (28) trodde faren var død». TV 2. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «- Jeg kjørte i rus og det endte med død». Bergens Tidende. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «(+) Rystet russen i Grieghallen». www.ba.no (på norsk). 26. april 2019. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «– Det er ikke meningen å skremme eller være moralist. Men det er lett å gi gass, og jeg håper de ser hvor skjørt livet er.». Bergens Tidende. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Knut Olav Røssland Nestås». www.facebook.com. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Hogne advarte russen fra scenen». www.ba.no (på norsk). 28. april 2017. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Amund Karseth: «Honning fra taket», Bergensavisen 3. juli 2019