Hallwylska museet

Hallwylska museet
Plassering	Östermalm
Arkitekt	Isak Gustaf Clason
Etablert	1898
	; Hallwylska museet; 59°19′59″N 18°04′28″Ø
Adresse	Hamngatan 4
Nettsted	http://hallwylskamuseet.se/en
	Hallwylska museet på Commons

Hallwylska museet er et svensk statlig historisk museum i Stockholm som ligger i Hallwylska palasset i Hamngatan 4. Hallwylska museet ble bygget som stockholmsbolig for Walther og Wilhelmina von Hallwyl, etter tegninger av Isak Gustaf Clason og hans medarbeider Albert Collett. Paret flyttet inn i bygget i 1898.^[1]

Wilhelmina von Hallwyl hadde kjøpt opp store samlinger av kunst, antikviteter, våpen, porselen og sølv, og bestemte seg tidlig for å bevare sitt hjem som museum. Den Hallwylske samlingen inneholder over 50 000 godt bevarte gjenstander. Ektefellene von Hallwyl testamenterte i 1920 slottet og inventaret til den svenske staten. Museet åpnet for publikum i 1938, og har siden 1978 rådd over et kongelig slott, Skokloster slott som huser Hallwyl museum.

Historie rediger

Ektefellene von Hallwyl var leieboere i Fersenska palasset da de kjøpte eiendommen i Hamngatan 4. I nabolaget fantes et forfallent lager og verksted, men Strandvägen og esplanaden på Östermalm, hadde begynt å prosjekteres. Huset på Hamngatan 4 hadde tilhørt en steinhugger ved navn Dubois.^[2] Paret ønsket å kjøpe en tomt lenger ned mot Strandvagen som byen Stockholm eide. Stockholm by ønsket å beholde tomten for å bygge sitt eget prakbygg i det nye kvartalet, og 10 år senere ble Dramaten bygget på tomten.^[3]

Paret ønsket et nytt bosted, blant annet for at de ikke ble enig med eieren av Fersenska palasset, Niels Georg Sørensen om installasjon av elektrsk anlegg. I tillegg ønsket grevinnen å få plass til sine samlinger.

Grevinnen var veldig involvert i byggingen av huset. Ifølge sin egen uttalelse om at hun fikk sjansen til å utarbeide deres første hjem på Erikslunds herregård i Södermanland som greven hadde kjøpt, sa hun at hun hadde ikke sett huset før de flyttet inn, fordi tradisjonelt var det en manns jobb. Hver lørdag og onsdag var hun med og hadde sine meninger da arkitekten, Isak Gustaf Clason inspiserte byggingen.^[4]

Bygningen som kom til å omfatte over 20 000 m² med 40 rom.

Bygningen rediger

Arkitekt Isak Gustaf Clason hadde fått i oppdrag å tegne huset i 1893 og grevparet flyttet inn i 1898.^[1] Arkitekten hadde tidligere bygget direktørsvillaen for Ljusne-Woxna AB i den svenske provinsen Hälsingland til familien.^[4]

Utvendig rediger

Neptunus av Kjell Lindberg

Gjesteværelset

Byggets fasade mot gaten har en sokkel av rød granitt som går igjen i portominnfattningen. Stort sett er fasaden mot gaten utført i rød sandstein. Gårdsfasaden er utført i granitt, både sokkel og innfatning rundt dører, vinduer og listverk, og hele fondpartiet. Murfasaden er pusset og helt lukket. Gatearkitekturen, gårdsarkitekturen og portrommet mellom gaten og gårdsrommet er bygget i en spansk-veniziansk stil.^[5]

Interiøret rediger

Bygget med de 40 rom er spredt over fem etasjer. Kjøkkenet og tilhørende områder ligger under bakkenivå, mens første etasje inneholder resepsjon og garderobe. I østfløyen kontorer, opprinnelig ment for familiebedriften. I første etasje er det stue og spisestue, soverom og bad. Loftet var innredet med en bowlingbane. Den rommer også grevinnens bildegalleri og hennes gymnastikrum.^[6]

Palasset var en av de mest overdådige svenske privatboliger rundt århundreskiftet 1900. Bygningen kostet to millioner kroner å bygge, noe som kan sammenlignes med Johanneskyrkan som ble bygget på samme tid for 700 000 kroner.

I form og innhold representerer bygningen slutten av 1800-tallets romantiske arkitektur. Interiøret er innredet med et utvalg av historiske stiler, bygget med edle materialer, antikviteter fra barokk og rokokko-periodens eksklusive interiør-design og kunstnerisk utsmykning. Det meste ble kjøpt fra Bukowskis, men også fra kontakter i Europa under parets reiser.^[6]

Mye av møblene som ikke var kjøpt som antikviteter, ble designet av arkitekt Isak Gustaf Clason for å passe inn med resten av interiøret, blant andre ting, parets seng og 36 stoler i spisesalen.Snekkermester Carl Herman Benckert Jr. ble engasjert for å utføre snekkerarbeidene

Det dekorerte taket i den største auditoriet ble malt av kunstneren Julius Kronberg, som også var leid inn for andre dekorative maleroppdrag i både interiør og malerier. Julius Kronberg har malt flere portretter av familiemedlemmer. Også hans elev Nils Asplund står for flere malerier, både portretter og interiør. Det er Nils Asplund, som malte takmaleriet i Malerigalleriet.

Huset ble møblert etter klassiske idealer, mens den moderne jugendstil (art nouveau) ikke i det hele tatt er representert i hjemmet. Fordi huset hadde sentralvarme var det er ingen vedovner i huset.^[6] Ironisk nok brukte ikke grevinnen heisen og foretrakk trappen og hun døde i kjølvannet av et fall i en av bygningens trapper i en alder av 86 år.

Åtte av bibliotekets 78 bøker

Wilhelmina von Hallwyl hadde kjøpt opp store samlinger av kunst, antikviteter, våpen, porselen og sølv, og bestemte seg tidlig for å bevare sitt hjem som museum. De første gjenstander i hennes samlinger er skjell som hun fikk fra sin far som barn. Disse er fortsatt en del av samlingen av skjell.

I utgangspunktet donerte hun bare sine samlinger til staten. Senere endret hun gaven i tillegg til å omfatte samlinger i hele huset som viser miljøet i hjemmet, inkludert hverdagslige gjenstander. Ideen var å bevare og vise et patrisierhjem i Stockholm fra begynnelsen av 1900-tallet. I henhold til gavebrevet skal huset vise «integritet» og vises slik som det hadde vært da grevparet bodde i huset.^[5]

Stedet ble offentlig i 1920..^[5] Grevparet ville bruke huset til sin død, men samlinger og bygningen ble åpnet for publikum. Mannen hennes døde i 1921, men grevinnen og flere ansatte arbeidet med katalogisering alle gjenstander i huset. Alle gjenstanderble også katalogisert med inventarnummer, selv gjenstander som ble brukt eller var i bruk. I tillegg til de bibliografiske var samlingene forberedt på andre måter for å bli vist. Grevinnen laget planer for hvordan hva som skulle sperres av og glassmontre for deler av samlingene. Samlingene hadde blitt så store at de gikk over flere rom som var beregnet for annet bruk, for eksempel, ble det plassert montre både på,bowlingbanen, i gymnastikrommet. Kuler, kjegler og utstyr er fortsatt fullt synlig, noe er skjult.^[7]