Wikipedia

Julius Kronberg

Julius Kronberg (født 11. desember 1850 i Karlskrona, død 17. oktober 1921 i Stockholm) var en av de fremste svenske kunstmalerne i perioden 1870 til 1920.

Julius Kronberg
Født11. des. 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karlskrona stadsförsamling[1][2]
Død17. okt. 1921[5][2][6][7]Rediger på Wikidata (70 år)
Engelbrekt[5][2]
BeskjeftigelseKunstmaler, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunstakademie Düsseldorf
EktefellePauline Ahlberg (1883–1887)[8][2]
BarnMargherita Kronberg
NasjonalitetSverige[9]
GravlagtNorra begravningsplatsen (1921–)[10][11]
Julius Kronberg på Commons

«Jaktnymf och fauner» rediger

Kronberg startet sin kunstneriske utdannelse ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm i 1864. Med stipendium reiste han ut i Europa via København, til Düsseldorf og Paris. Det var det mytologiske maleriet "Jaktnymf och fauner" (1875) som skulle gjøre Kronberg kjent for et bredere publikum. Bildet viser en nymfe som har lagt fra seg våpnene og jaktbyttet og tar en hvil på et draperi, mens to fauner med begjær betrakter hennes sensuelt nakne kropp fra krattet i bakgrunnen. Bildet vakte stor oppmerksomhet da det ble stilt ut i kunstforeningen i München, og likeledes da det ble sendt til Stockholm for å stilles ut på Nationalmuseum. Enkelte ble riktig forarget over det pikante, erotiske motivet, mens August Strindberg skrev en begeistret anmeldelse for Dagens Nyheter: "Fall ner och tillbed måleriets triumfator."

Av årstidene: «Våren» rediger

I perioden 1875 til 1878 oppholdt Kronberg seg i München, hvor han kom i kontakt med en rekke unge, norske kunstmalere, som Marcus Grønvold (1845–1929), Christian Meyer Ross (1843–1904), Kitty Kielland (1843–1914), Eilif Peterssen (1852–1928), Harriet Backer (1845–1932) og Erik Werenskiold (1855–1938).

Her kom han også i personlig kontakt med dikteren Henrik Ibsen (1828–1906), som fikk ham overtalt til å male sitt kjente doktorportrettet som nå henger over skrivebordene i arbeidsværelset i Ibsenmuseet i Oslo. Ibsens egenhendige malerilister viser at han også eide et studiehode av Kronberg.

Mens han bodde i München kom Kronberg til å innrette sine studier mest på dekorativ kunst, og det var også her han malte det skandaliserte bildet "Våren", som viste en negresse ridende på en stork. Til jul i 1876 skrev Ibsen en devise til dette maleriet, som Kronberg mottok sammen med en flaske parfyme. I utkastet som finnes i Bergliot Ibsens minnealbum, heter det med Ibsens hånd:

Herr Kronberg.
Det dufter som "Frühling" når De åbner korken; -
det stammer fra hende som svæver på storken.[12]

Slik Marcus Grønvold husket teksten på julegaven til Kronberg, måtte Ibsen ha omformulert utkastet sålydende:
Det dufter af foraar naar De letter paa korken,
det er minde om hende som rider paa storken.[13]

Til dette motivet hadde Kronberg valgt å vise hvordan nytt liv ble født om våren, men det vakte forargelse at han hadde malt en naken negresse på ryggen av en stork: «Først da han under et senere opphold i Roma ga etter og malte brunetten om til lys blondine fikk han solgt bildet til grev Bonde på Sävstaholm, som også bestilte de resterende årstidene av ham. Pendentene 'Sommaren' og 'Hösten' ble gjort ferdig i 1881, mens 'Vinteren' aldri kom til utførelse.»[14]

I den evige stad rediger

I 1877 reiste Kronberg til Roma og bosatte der for lengre tid. Også her kom han til å pleie god kontakt med sin egen generasjons norske kunstnere og den noe eldre Henrik Ibsen. Hver søndag vandret skandinavene ut gjennom bymurene til et av osteriene med vin og mat, ledet an av Kronberg. Diplomaten Jens Martin Bolstad skriver om utfluktene:

Jeg ser endnu for mig en saadan Procession udenfor Vatikanets Mure, hvor Eilif Petersen, Ross, Theodor Lundberg, Hasselriis, lille Hansen, Jakob Fjelde og Andre vare med, og hvor Julius Kronberg gik foran og spillede paa en Fløite, virkelig Jæter-Fløite, med vidunderlig Færdighed. Man havde det koseligt under Vinløvhvælvet. Vilde man øve Smidigheden, kunde man forsøge sig i Boccia-Spillet. Men der var lunest ved Bordet, hvor Erindringer og Historier hvirvlede sig op i Løvtaget sammen med Tobakkens fine Ringe.[15]

Tilbake til Sverige rediger

Julius Kronberg ble kalt til professor ved kunstakademiet i Stockholm i 1895, og underviste der frem til i 1898. Til hans største offentlige oppdrag regnes tre plafondmalerier (dvs. takmalerier) i Stockholms slott, 1891-93, og i Dramaten 1906-08. Kronberg har også malt et stort antall bilder som stadig befinner seg i Det hallwylske palasset i Stockholm. Et maleri som fremdeles er kjent i dag er hans "David och Saul", som enkelte moderne kritikere har betraktet som sterkt homoerotisk.

Etter Kronbergs død i 1921 ble hans atelier gitt som gave til Nordiska museet. Wilhelmina von Hallwyls bekostet atelieret flyttet til Skansen i Strandvägen 19-21, hvor det hvert år vises frem daglig i perioden 11.-17. august av kunstmalerens oldebarn, intendant Lena Kronberg.

  •  
    David och Saul. Sv/hv-foto av Julius Kronbergs oljemaleri, 1885.
  •  
    Portrett av Nordiska museets grunnlegger Artur Hazelius (1833-1901), utført posthumt i olje på lerret, 1910.
  •  
    Sgraffitomaleri (innrisset dekor) mellom vinduene i toppetasjen på Det thaveniuske hus i Stockholm.

Referanser rediger

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Karlskrona stadsförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker. Huvudserien, SE/LLA/13201/C I/3 (1847-1860), bildid: C0057913_00156», besøkt 25. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «J Julius Kronberg», Svensk biografisk leksikon-ID 11783[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1038283884, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «Julius Johan Ferdinand Kronberg», RKD kunstner-ID 46542[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b church death record, «Engelbrekts kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6003/F I/4 (1920-1924), bildid: 00017528_00055, sida 52», «210,Okt,17,1,,Kroinberg Johan Julius Ferdinand»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kronberg, Julius[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johan Julius Ferdinand Kronberg, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kronberg-johan-julius-ferdinand[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Blekingeposten, «KB: Blekingsposten / 1883-10-30», undertittel P.S. (Ur gårdagens Post), side(r) 2, utgitt 30. oktober 1883, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Svenskagravar.se, «Kronberg, JOHAN JULIUS FERDINAND», besøkt 11. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 12. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Henrik Ibsen samlede verker. Hundreårsutgave. B. XIX. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1952, s. 71.
  13. ^ Marcus Grønvold: Fra Ulrikken til Alperne: En malers erindringer. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1925, s. 145.
  14. ^ Erik Henning Edvardsen: «Jula sett gjennom Ibsens brilleglass». Museums Bulletinen Nr. 54. Norsk Folkemuseums Venner. 4/2007, s. 18.
  15. ^ NBO. Håndskriftsamlingen Ms 4° 3439. Jens Martin Bolstad: Blade fra Rom. Bind 1, s. 461.

Litteratur rediger

  • Erik Henning Edvardsen: «Jula sett gjennom Ibsens brilleglass» (s. 18-20). Museums Bulletinen Nr. 54. Norsk Folkemuseums Venner. 4/2007.
  • Marcus Grønvold: Fra Ulrikken til Alperne: En malers erindringer. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1925.
  • Knut Ljøgodt: «Kronberg, Julius» s. 317-320. I: Marit Ingeborg Lange og Knut Ljøgodt (eds): Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri. Nasjonalgalleriet. Oslo 2002.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julius_Kronberg&oldid=20351770»