Kjosfoss kraftverk
Kjosfoss kraftverk er et vannkraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune i Vestland.
| Kjosfoss kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 Kjosfoss kraftverk ble satt i drift 27. oktober 1944 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Aurland[1] | ||
| Vassdrag | Flåmsvassdraget | ||
| Magasin | Reinungavatnet | ||
| Prod.start | 1944[1] | ||
| Eier | Bane NOR[1] | ||
| Operatør | Bane NOR[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 4.7 m³/s[2] | ||
| Fallhøyde | 97,3 meter[1] | ||
| Effekt | 4,2 megawatt[2] | ||
| Årsproduksjon | 25.1 GWh[2] | ||
 Kjosfoss kraftverk 60°44′49″N 7°08′06″Ø | |||
Kraftverket utnytter vannet i Flåmselva og fallet i Kjosfossen. Reinungavatnet er regulert mellom 765 og 763 moh og Seltuftvannet mellom 812 og 808 moh. Rørgaten er 425 meter lang. Nedstrøms ligger Leinafoss kraftverk.
Installert effekt er 3,6 MW fra to aggregat. Midlere årsproduksjon er på 24 GWh.
Anlegget er eid og driftes av Bane Energi. Ett aggregat med ca 25% av produksjonen brukes til drift av jernbane, resten går til vanlig forbruk i området.
Jernbanestrøm rediger
Kjosfoss var sammen med Hakavik et av landets to kraftverk som kun produserte strøm direkte til jernbanefrekvens, 16 2/3 Hz. [3]
Historie rediger
Kraftverket ligger tett inntil Kjosfossen holdeplass på Flåmsbana. Kraftstasjonens gulv ble lagt i høyde med skinnegangen slik at materialer kunne fraktes rett inn. Ved Bergensbanens anlegg (1898) ble det bygget et lite kraftverk med 80 meter fallhøyde. Staten hadde sikret seg fallrettene i fossen og strømmen ble brukt blant annet ved driving av Gravhalstunnelen. Vatnahalsen hotell fikk også strøm fra verket. Den første kraftstasjonen vi Kjosfossen var en av de første i Sogn og Fjordane. Murene er fortsatt synlige ovenfor Kjosfossen holdeplass.[4] Ved anlegg av Flåmsbanen ble det bygget en større stasjon med mer fallhøyde. Reguleringen av Reinungavatnet ble også utvidet. Stasjonen ble bygget av NSB av hensyn til kraftforsyning til Flåmsbanas elektriske drift. Stasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944 og noen uker senere gikk Flåmsbana på strøm. Kraftverket ble i 1969 bygget ut til 14 MW ifølge Gubberud og Sunde.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 14. november 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «NVE tilrår fornying av reguleringskonsesjonane i Flåmsvassdraget og løyve til vidare drift av Kjosfoss kraftverk». NTB. 4.5.2023. Besøkt 4. mai 2023. «Det eine aggregatet i kraftverket leverer straum til Flåmsbanen.»
- ^ http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_første_kraftstasjonen
- ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.
Kilder rediger
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Bane Nor Arkivert 24. november 2018 hos Wayback Machine.