Arna stasjon
| Arna stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Stasjonsnummer | 2342.000 | ||||
| Sted | Indre Arna | ||||
| Kommune | Bergen | ||||
| Grunnlagt | 1964 | ||||
| Distanse | 461,93 km | ||||
| Høyde | 8,0 moh. | ||||
| Åpnet | 1. august 1964 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Bergensbanen | ||||
Posisjonskart   Arna stasjon Arna stasjon (Hordaland) | |||||
 Arna stasjon 60°25′13″N 5°27′59″Ø | |||||
Arna stasjon ligger på Bergensbanen i Indre Arna i Arna bydel i Bergen. Med en reisetid på syv minutter gjennom Ulrikentunnelen er den et viktig kommunikasjonsledd mellom bydelen og Bergen sentrum. Den ble åpnet 01. august 1964 da Ulrikentunnelen og Arnanipa (tunnel) ble tatt i bruk. Stasjonen ligger mellom åpningene på de to tunnelene. Stasjonen er oftest betjent av togekspeditør. Når stasjonen ikke er betjent av togekspeditør er kryssinger eller forbikjøringer ikke mulig. Tog kan passere eller lokaltog fra Bergen kan snu. Men det kan da ikke være andre tog på stasjonen samtidig.
Stasjonen er under en omfattende ombygging som forberedelse til dobbeltspor mellom Arn og Bergen, inkludert nytt løp i Ulrikken tunnel.
Arna godsterminal ligger på stasjonsområdet.[1]
Nye Arna stasjon 2022Rediger
Arna stasjon skal oppgraderes i forbindelse med konstruksjonen av Nye Ulriken tunnel, som skal ha et parallelt løp ved siden av dagens tunnel. For å øke kapasiteten mellom Arna og Bergen skal det foretas betydelige endringer på Arna stasjon. Hele prosjektet forventes ferdigstilt med dobbeltspor i 2024, men med en delvis åpning i 2022.[2]
Vanntunnelen til Storelva under stasjonen skal bli utvides slik at den kan motstå en 200-årsflom.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Bergensbanen | ||||
| Fjerntrafikk | ||||
| 41 | Bergen - Oslo S | |||
| Regiontrafikk | ||||
| 45 | Bergen - Voss - Myrdal | |||
| Lokaltrafikk | ||||
| 43 | Bergen - Arna | Endestasjon | ||
LitteraturRediger
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 178–179. ISBN 82-90286-28-7.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 150. ISBN 82-91448-28-0.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 201–210.
ReferanserRediger
- ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.1 Godsterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- ^ «Mer om prosjektet - Bane NOR». www.banenor.no (norsk). Besøkt 26. mai 2018.