Fylkesvei 5627

vei i Vestland

Fylkesvei 5627 går mellom Nyheim i Aurland kommune og Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Fram til år 2000 var strekningen mellom Erdal og Lærdalsøyri del av Europavei 16. Veiens høyeste punkt er 1306 moh.

Nasjonal turistvei Aurlandsfjellet

neste bilde


Fra Snøveien

Stølen Skålane med utsikt mot Hurrungane

Toalett (med solcellepanel) og rasteplass på Flotane (ca. 1200 moh).

Stegastein mot Aurlandsfjorden

På snaufjellet
Strekning
AurlandLærdal
Data
Lengde48,6 km
Statusfylkesvei
nasjonal turistvei
FylkeVestland
Tilstøtende riksveier
Restriksjoner
NattestengningHele veien
(om vinteren)

Veien kalles Aurlandsveien eller Snøveien.[1] Den ble åpnet som kommunal vei i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987.

Hele veien mellom Aurlandsvangen og Lærdalsøyri har fått status som Nasjonal turistvei Aurlandsfjellet.[2]

I 2000 åpnet Lærdalstunnelen, som går mellom Lærdal og Aurland, som laget helårsforbindelse der fylkesveien kun hadde vært åpen på sommeren. Fylkesveien over fjellet er vinterstengt og åpnes månedsskiftet mai/juni (i 2010 ble den åpnet 1. juni).[3]

Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 243 (Sogn og Fjordane).

Bakgrunn rediger

På slutten av 1800-tallet ble anlagt telegrafforbindelse over fjellet mellom Lærdal og Aurlandsvangen. Veien gjennom Erdal opp til gården Kvigno ble anlagt i 1912. På 1930-tallet ble ideen om vei over fjellet lansert og ble konkretisert ved et folkemøte på Aurlandsvangen i 1961. På folkemøtet ble det valgt en komite med oppdrag å skaffe penger til veianlegget. På Aurland-siden ble veien til gården Bjørgo ferdig i 1962 og kommunestyret i Aurland gikk samtidig inn for vei over fjellet til Erdal. Veien var en stor investering for lokalsamfunnet og det var frykt for at kommunen vil pådra seg altfor stor gjeld. Anlegget over fjellet ble da anslått å koste 2,2 millioner kroner og ble finansert med 1000 kroner i lån fra hver husstand. Oslo lysverker ga tilskudd til veien fordi den ville være nyttig ved kraftutbygging. Veien var ferdig i 1967 og Aurlandsvangen fikk da sin første veiforbindelse med omverdenen. Det ble noen år krevd inn bompenger og fylkeskommunen overtok veien midt på 1980-tallet. Til Lærdalstunnelen åpnet i 2000 var dette eneste vei mellom Aurland og Lærdal.[1][4] Ferje eksisterte mellom Aurland og Revsnes, og tog eksisterte mellom Flåm og Bergensbanen.

Den svært rasfarlige veien langs Lærdalsfjorden til Revsnes ferjekai ble stengt i 1995 da ferjesambandet Revsnes-Kaupanger ble avløst av Fodnes-Mannheller.[4]

Fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland åpnet i 1974.

Aurlandsfjellet rediger

Veistrekning mellom Aurlandsvangen ved Aurlandsfjorden og Lærdalsøyri ved Sognefjorden i Vestland fylke kalles Aurlandsfjellet.

Veien var åpnet i 1967, veistrekningen er en del av, er 47 kilometer lang og har et toppunkt på 1306 meter over havet. Begynnelsen av veien slik den er i dag er en anleggsvei. Veien er mer en turistvei etter at Lerdalstunnelen ble åpnet i 2000.

Opplevelser
  • Stegastein er et utsiktsrampe over Aurlandsfjorden.
  • Ved Flotane er en rasteplass med benker og toalett som får all nødvendig energi fra solcellepanel.
  • På Vedahaugene går en "gangbane" og en "uendelig" benk svinger seg til et tankevekkende kunstverk ”DEN” av den amerikanske kunstneren Mark Dion.

Kommuner og knutepunkter rediger

  Aurlandsfjellet


  Lærdal

 
Flotvatnet
Lærdalsøyri

Revsnesvegen

  •  
  Habnavegen fra Havnen mot   Eri, og mot   i Sogndal
  •   Røyrnes
  •  
Kv Revsnesvegen fra Viki til Vindedal (Fv 243 svinger i krysset)

Erdalsvegen

  Aurland

 
Aurlandsfjellet ved Hornsvatnet

Bjørgavegen

 Aurlandsfjellet
  •   Horndalen, vinterstengning
  •   Flotane
  •   Hornsvatnet, veiens høyeste punkt (1 306 moh.)
  •   Kvammadal, vinterstengning
Aurlandsvangen
  •  
Fv5625 Skjerdalsvegen fra Aurlandsvangen til Skjerdal (6,3 km)

Bjørgavegen

  •  
Kv Onstadvegen til   Nordli (1,5 km)
  •  
Onstad

Skulevegen

  •  
  Lærdalstunnelen fra Nyheim mot   i Lærdal
50 Vassbygdevegen mot   i Hol
  Uten navn mot   Vinje i Voss
 
Veiarbeid i 1966

Referanser rediger

  1. ^ a b Thyri, Hans (2006). Aurlandsvegen. Skald. ISBN 8279590765. 
  2. ^ «Nasjonale turistveger- Aurlandsfjellet». Vegvesenet. Besøkt 3. februar 2015. 
  3. ^ Statens vegvesen http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Media/Siste+nyheter/Vis?key=154383 Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine. lest 4.september 2012
  4. ^ a b Halvor Folgerø (2022). Fleire vestlandsvegar. Samlaget. ISBN 9788234009211. 

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata