Haltdalen stavkirke

Én av Norges 28 gjenværende stavkirker

Haltdalen stavkirke er ei stavkirke av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen, opprinnelig oppført i Haltdalen i Gauldalen i middelalderen, enten omkring år 1170 eller i cirka 1300 (dateringen er usikker). Det opprinnelige kirkestedet ligger i nåværende Holtålen kommune i Trøndelag.[2] Kirken ble i 1881 solgt for riving og litt senere plukket ned og flyttet til Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor den da sterkt ombygde stavkirken ble restaurert og gjenoppført på Kalvskinnet, men siden flyttet Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.[3]

Haltdalen stavkirke
«Haltdalskyrkja»
sørveggen på skip og kor
OmrådeTrondheim
PlasseringSverresborg Trøndelag Folkemuseum[1]
Byggeårcirka 1170 / 1300
Endringer1604, 1704, 1880-årene, 2015
Arkitektur
Teknikkstavverk
Byggematerialetreverk
Målca. 37 m²
Portalvestportal (fra Ålen stavkirke), sørportal i skip og kor
Korca. 2,9 x 3,4 m (9,86 m²)
Skipca. 4,8 x 5,8 m (27,84 m²)
Kirkerommet
Diversekirken ble flyttet i 1704, 1881/1882, 1937
Beliggenhet
Kart
Haltdalen stavkirke
63°25′04″N 10°21′19″Ø
Haltdalen stavkirke på Commons

Historikk

rediger
 
Sånn tenker man seg at stavkirken opprinnelig kan ha sett ut.
 
Haltdalen stavkirke, mellom nye Haltdalen kirke og «Gammelgården», trolig i 1881.

Haltdalen stavkirke er den eneste stavkirken som er bevart av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen, og den tilhører de eldste bevarte trebygningene vi har i Norge. Det er en liten kirke, med skip og kor som tilsammen utgjør beskjedne 37 m², hvorav skipet måler 4,8 x 5,8 m (27,84 m²) og koret 2,9 x 3,4 m (9,86 m²). Både kor og skip har høye, spisse saltak dekket av taktiler, og innvendig er det åpen himling med synlige taksperrer og hanebjelker. Det er portal fra skipet mot vest (det er usikkert om den er opprinnelig) og sør, samt en sørportal i koret. Bygningskonstruksjonen består av tre oppreiste stavpar, hvor én står i hvert hjørne av skipet og én i hvert av de østlige hjørnene av koret. Den bærende stavkonstruksjonen er festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil.

Det er i dag usikkert akkurat hvor stavkirken opprinnelig ble reist, men mest sannsynlig var det i Øvstlia. På et lite framspring i den bratte lia, på en grasslette som brytes av oppstikkende glatt snauberg, er det reist et bauta til minne om stavkirken. Dette ligger altså et lite stykke oppe i lia ovenfor der nye Haltdalen kirke ble reist. Nykirken står rett ved den gamle prestegården i Gauldalen, også kalt «Gammelgården» (gnr. 5026-193/12). Den nyere Haltdalen prestegård (gnr. 5026-193/59) ligger tvers over veien for den nye kirken i dalen. Gammelgården har ligget der siden cirka 1530. I 1704 ble stavkirken flyttet ned fra sin opprinnelige plassering opp i Øvstlia til denne plassen nede ved Gaula.[4]

Dateringen av kirken er ikke helt avklart. Det opprinnelig trevirket har blitt dendrokronologisk datert (årringdatering) til årene like etter år 1159 og skulle tilsi at kirken opprinnelig ble reist omkring 1170, men tatt i betraktning den sammensatte bygningshistorien og tradisjonene med å bruke om igjen rivningsdeler må dateringen betegnes som usikker.[5] I Bygdeboknemnda for Haltdalen fra 1949 forteller forfatteren at det på en minnestein står at den ble reist til minne om den første kirken i Haltdalen, som ble bygd omkring år 1300.[4] Dette årstallet kan forsåvidt også passe inn med at det ble mer fart i nyrydningen på bygdene, inkludert bygdene i Gauldalen.[4] Dette og den generelle kunnskapsbristen om kirkens tidligste år forsterker usikkerheten omkring dateringen av den.

Det finnes ingen direkte skriftlige referanser til kirken før i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530-årene. Da nevnes kirkene i Gauldalen, som svarte «Catedraticum» (skatt) til Nidaros, hvor Haltdalskyrkja er oppført med 1 spann. Før dette er ikke kirken nevnt i skriftlige kilder, men bygda og sognet nevnes i et makeskiftedokument mellom erkebispen og kapitlet i Nidaros i 1345.[4] Lite er altså kjent om kirka fra før reformasjonen i Norge, men de tre kirkene i Gauldalen nevnes med én felles prest i Trondhjems Reformats av 1589.[4]

Professor Lorentz Dietrichson (1834–1917) mener at Haltdalen stavkirke kan ha blitt plukket ned og gjenreist i tiden før eller kanskje i 1604, da kirken ble malt med arabesker innvendig, som fortsatt var delvis bevarte. Langs korveggen var det en påskrift med følgende tekst:[4] Dietrichson poengterer også at plankene i kirkeveggen er annerledes enn det normale, nemlig at hver planke har not og fjær. I Haltdalen stavkirke har derimot annenhver planke 2 x not og annenhver 2 x fjær. Han viser til at samme ordning delvis finnes i «Finnestuen på Voss» og i enkelte andre kirker.[4]

 af det VI capitel Lucæ oc om kong Herodes, hvorledis hand lod ha(ls hugge Jo)hannes baptista for sin datters dans i St. Mattæi XIIII Capitel Anno 1604 –on. 

Lorentz Dietrichson, 1891–1892
 
Haltdalen stavkirke, mens den ennå sto i «Videnskapsselskapets» hage.

I 1642 heter det at kirkene i Gauldalen er dårlig vedlikeholdte og at prestene forsømmer tjenesten.[4] Omkring 1652 blir deler av inventaret malt og pusset opp.[4] I en innberetning fra 1663 heter det at den lille kirken var rimelig godt vedlikeholdt, men at kirkedøren midt på sørveggen bør tillukkes for å gi plass til noen stoler, og en kirkedør opptas i vestenden.[4] Om kirken opprinnelig ikke hadde vestportal, eller om den var blitt tettet på et tidspunkt, er ukjent, men kirker uten vestportal er svært sjeldne, selv om gamle Vangsnes stavkirke var et slikt eksempel.[4] Håkon Christies tegninger viser en kirke med vestportal, men grunnlaget for dette er usikkert.

I 1703 klager presten Johan Lobes over at kirkene (i Gauldalen) var «ældgamle og aldelis udøgtige».[4] I 1704 (årstallet var hugget inn i en stokk over kordøra) blir kirken flyttet ned til elva og fullstendig ombygget, eller snarere brukt som kor og sakristi i ei «ny» kirke. Kirken ble nemlig utvidet vestover med et nytt tømret skip med en tårnlignende vestvendt takrytter, slik at det opprinnelige skipet og koret ble til henholdsvis et nytt kor og sakristi (lignende utvidelsene som ble gjort i Ålen stavkirke).[4]

I den aller eldste tiden var det trolig kirkelyden som eide kirkene. Det var også vanlig at kirkene kom i privat eie. Haltdalen stavkirke har i så måte hatt flere eiere opp gjennom årene. Røros kobberverk stod som eier av kirkene i området fra 1600-tallet, men i 1862 tok nye Haltaalen kommune over eierskapet. Da var kirka i dårlig forfatning, og det ble vedtatt å bygge ei ny kirke som stod ferdig i 1881.

Haltdalen stavkirke ble solgt til riving i samme år som nye Haltdalen kirke sto ferdig, og etter hvert plukket ned og flyttet til det daværende «Videnskapsselskapet» i Trondheim, hvor kirken ble restaurert og etter hvert gjenoppført. Stavkirken manglet den opprinnelig vestveggen (som gikk tapt under utvidelsen i 1704), som derfor måtte rekonstrueres. Vestportal og dørblad ble hentet fra Ålen stavkirke, som ble revet på samme tid. Også endel andre materialer ble hentet fra den nedrevne kirka i Ålen, før Haltdalen stavkirke endelig ble gjenreist på Kalvskinnet. I 1937 ble den imidlertid flyttet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, men den ble plukket ned igjen under andre verdenskrig i Norge og lagret i gruvegangene på Løkken, for å hindre at den skulle bli skadet av alliert bombing. Den ble så gjenoppført i etterkrigsårene og står nå på Sverresborg.[4] Det er tydelig spor etter et vindu på sørveggen av skipet, samt etter noe som kan ha vært ei glugge høyt opp i østre hjørne av sørveggen eller en portal som har blitt tettet eller flyttet. Kirken gjennomgikk sist reparasjoner på Riksantikvarens regning i 2015.

I 2003 og 2004 ble det bygd en kopi med svalganger ved det gamle kirkestedet i Haltdalen. Kopien står mellom den gamle kirkegården og nye Haltdalen kirke. En annen kopi av kirken, Heimaey stavkirke, ble også gitt i gave til Island i forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge og Island.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Askeladden, Kulturminne-ID 84616[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brekke, Nordhagen, Lexau (2003). Norsk arkitekturhistorie. Norge: Det norskr samlaget. ISBN 82-521-5748-3. 
  3. ^ [Red.] (udatert). «Haltdalen stavkirke». Trøndelag Folkemuseum. Besøkt 28. august 2022. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n Nygård, Jens Halstein (1949). Haltdalen og haltdalingen I. Holtålen: Bygdeboknemnda for Haltdalen. s. 316–351. 
  5. ^ Anker, Leif: «Haltdalen stavkirke» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. august 2022 fra https://snl.no/Haltdalen_stavkirke

Eksterne lenker

rediger