Sandur, eller Heima á Sandi, er en bygd og et sogn på Færøyene. Sandur er den største bygda på Sandoy, som ligger midt i øygruppen.

Sandur
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelSandoy
KommuneSandur
TidssoneWET (UTC+0)
Areal48 km²
Befolkning532
Bef.tetthet11,08 innb./km²
Kart
Sandur
61°50′01″N 6°49′01″V

Sandur regnes som en av Færøyenes eldste bygder. Arkeologiske undersøkelser har påvist bosetning tilbake til landnåmstiden.[1][2][3][4] Sandurs historie som et kirkested kan regnes tilbake til kristningen av Færøyene.[5]

Bygda ligger på et flatt og fruktbart nes mellom Sandsvatn og Gróthúsvatn. Jordsmonnet er velegnet til blant annet potetdyrking. Bygda har også en moderne fiskerihavn. De viktigste næringsveiene på Sandur er jordbruk, fiskeforedling, handel og tjenesteyting. Fra Sandur er det veiforbindelse til alle bygdene på Sandoy, og fergeforbindelse med Skúvoy.

Innen Fólkakirkjan er Sandur hovedsognet i Sandoyar prestagjald med Sands kirkja som sognekirke. Administrativt var Sands sókn en del av Sandoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det kommunale selvstyret i 1872. I 1910 ble Skopun utskilt fra Sandur som et eget sogn, og i 1923 ble Stóra Dímun overført fra Sands sókn til Skúvoyar sókn. I 1930 ble Sandoyar prestagjalds kommuna delt, så alle sognene ble utskilt som egne kommuner, deriblant Sands kommuna.[6]

Geografi rediger

Sandur ligger sør på øya Sandoy. Sandur er inndelt i tretten tradisjonelle grender, hvorav de fleste vokst sammen til dagens bygdesentrum. Bygdesenteret ligger på et nes mellom innsjøene Gróthúsvatn i nordvest og Sandsvatn i nordøst, samt buktene Grótvík og Sandsvágur. Sandsvágur er en av Færøyenes få sandstrender, og er den desidert største. Noe av bygda Sandur er allikevel adskilt fra bygdesenteret, slik som bebyggelsen ved Sandsvatn.

Landskapet rundt Sandur er forholdsvis flatt, og de fjellene som finnes er ikke spesielt høye sammenlignet med fjell andre steder på Færøyene. Derfor er Sandur og det meste av Sandoy godt egnet for fotturister og syklister. Fra Sandur går det en vei til Søltuvík, en ubebodd vik på vestkysten som er et yndet badested.

Historie rediger

Sandur er en av Færøyenes eldste bygder, og har vært hovedbygd på Sandoy siden landnåmstiden. Den nevnes første gang skriftlig i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[7] På Sandur holdt man vårtinget for Sandoy.[8]

Den nåværende Sands kirkja ble innviet i 1839. Den er en tradisjonell færøysk trekirke. Kirken ble påtent i 1988 og deretter gjenoppbygd som en nøyaktig kopi av kirken fra 1839.[9] I 1969/1970 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning på stedet, og man fant rester av fem eldre kirker, den eldste en stavkirke fra 1000-tallet. Kirken hadde mye til felles med Haltdalen stavkirke.[5]

I 1863 ble en myntskatt funnet på kirkegården. Av de 98 sølvmyntene er de eldste fra ca. år 1000, og de antas begravet mellom 1070 og 1080. Myntene kommer fra England, Irland, Danmark, Norge, Tyskland og Ungarn. Det er uklart hvordan myntene havnet der hvor de ble funnet, men de påviser kontakt med utlandet.[10]

Sands Fornminnissavn, etablert i 1988, driver et bygdemuseum i det gamle huset Norðara Koyta. Museumslaget eier også en gammel landhandel, som ble etablert i 1860 som storkjøpmannen Johan Mortensens første filialhandel utenfor Tvøroyri.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Arge, Símun V. (2014). «Viking Faroes: Settlement, Paleoeconomy, and Chronology». Journal of the North Atlantic (engelsk). 7 (1–17). 
  2. ^ Arge, Símun V., Sveinbjarnardóttir, Guðrún, Edwards, Kevin J. og Buckland, Paul C. (2005). «Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment». Human Ecology (engelsk). 33 (5): 597–620. doi:10.1007/s10745-005-4745-1. 
  3. ^ Lawson, Ian T. m.fl. (2005). «Historical Ecology on Sandoy, Faroe Islands: Palaeoenvironmental and Archaeological Perspectives». Human Ecology (engelsk). 33 (5): 651–684. doi:10.1007/s10745-005-7681-1. 
  4. ^ Brandt, Jesper (1983). «Træk av Færøernes middelaldergeografi». Geografisk Orientering (dansk). 13 (1): 7. ISSN 0105-4848. 
  5. ^ a b Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 43 og 118. ISBN 0-904980-20-0. 
  6. ^ Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 334–342. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  7. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  8. ^ Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 84. ISBN 0-904980-20-0. 
  9. ^ Gregoriussen, J.P. (1995). Kirkjurnar í Føroyum: Gomlu trækirkjurnar (færøysk). Tórshavn: Forlagið í Støplum. ISBN 99918-914-0-4. 
  10. ^ Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 109–110. ISBN 0-904980-20-0. 
  11. ^ «Sands fornminnafelag». sandoyggin.fo. Arkivert fra originalen 5. januar 2020. Besøkt 30. desember 2019. 

Eksterne lenker rediger