Skopun (IPA: [ˈskoːpʊn], dansk: Skopen) er den nordligste bygden på SandoyFærøyene. Skopun er eneste bygd i den 9 km² store kommunen med samme navn, og ligger ved Skopunarfjørður. Den 1. januar 2013 hadde Skopun 470 innbyggere.[1]

Skopun
Skopun (4).JPG
Fra havnen i Skopun. Foto: Erik Christensen
LandDanmark Danmark
Autonomt områdeFærøyene Færøyene
LandsdelSandoy
KommuneSkopun
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning470 (2013[1])
Skopun ligger i Færøyene
Skopun
Skopun
Skopun (Færøyene)
Map
Skopun
61°54′45″N 6°52′19″V

Skopun på slutten av 1800-tallet.

HistorieRediger

Stedet skal ha vært bebodd allerede i vikingtiden, men senere fraflyttet.[2] Jorden tilfalt grunneiere på Sandur på sørkysten frem til den nåværende bygden ble grunnlagt som en niðursetubygd i 1833/1834.[3] Initiativet ble tatt av amtmann Frits Tillisch, som ønsket en nordlig havn på Sandoy og fant en passende kandidat som nybygger fra Hestur.[4] Tradisjonelt har innbyggerne i Skopun vært jordløse sjøfolk, noe som forklarer hvorfor bebyggelsen ligger så tett samlet.

Skopunar kirkja ble oppført i 1897 med materialer fra den revne kirken i Vestmanna. Kirken ble senere utvidet i 1960. Gravplassen ligger innenfor grensene til nabokommunen Sandur.[5]

SamfunnRediger

Den fremste næringsveien i bygden er fiskeriet, etterfulgt av offentlig og privat tjenesteyting.[6]

Folkeskolen i Skopun ble bygd i 1943 og ombygd i 1982,[6] og hadde 27 elever i skoleåret 2012/2013.[7] Mellomtrinn og ungdomstrinn er felles for hele Sandoy og lokalisert på Sandur.[6]

Politisk var Skopun en bastion for Sjálvstýrisflokkurin i første halvdel av 1900-tallet, ofte med 90 % av stemmene i valg, noe som delvis forklares med lærer og lagtingsmann Johan Hendrik Poulsens stilling i lokalsamfunnet.[8] Siden har Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi vunnet stor oppslutning. Den mest sentrale lagtingsmannen fra Skopun i nyere tid er Gerhard Lognberg, som i stor grad tok med seg velgerne fra Javnaðarflokkurin til Sambandsflokkurin da han selv meldte overgang dit i 2014.

DemografiRediger

Her følger en oversikt over utviklingen i folketallet:[1][6]

År Folketall År Folketall
1960 568 1990 600
1966 543 1995 541
1970 516 2000 489
1977 570 2005 480
1983 606 2013 470

SamferdselRediger

Den første veiforbindelsen mellom to bygder på Færøyene ble anlagt mellom Skopun og Sandur i 1926. Havnen i Skopun ble påbegynt i 1924 og ferdigstilt i 1926. Den har blitt forbedret og utvidet mange ganger på grunn av de vanskelige værforholdene. I 1982 fikk havnen en sjøport som kan stenges når været er dårlig.

Den gamle bilfergen i Skopun forbandt bygda direkte med hovedstaden Tórshavn, men siden 1991 har forbindelsen gått til fergehavnen GamlarættStreymoys vestkyst. Høsten 2004 undersøkte man første gang mulighetene for å anlegge den nye Sandoyartunnilin, en tunnel mellom Streymoy og Sandoy. Med sine 9 km vil dette i tilfelle bli verdens lengste undersjøiske tunnel.

Kjente personer fra SkopunRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 31. juli 2013. 
  2. ^ Bjørk, Erik Arne (1968). «Eldsta søga Skopunar». Úrval, Fróðskaparrit (færøysk) (1): 3–37. 
  3. ^ Hjalt, Edward (1953). Sands søga (færøysk). Tórshavn. s. 95ff. 
  4. ^ Nolsøe, P. (2. oktober 1950). «Tá Skopun varð endurbygd: Hvat skjølini sigur frá nýbúsetingini». 14. september (færøysk). 
  5. ^ Gregoriussen, Jákup Pauli (1998). Kirkjurnar í Føroyum (færøysk). 3. Velbastaður: Forlagið í Støplum. ISBN 99918-914-2-0. 
  6. ^ a b c d Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 343–351. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 31. juli 2013. 
  7. ^ «Fólkaskúlin, næmingatal skift á skúli, ár og flokk» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 16. januar 2014. Besøkt 31. juli 2013. 
  8. ^ Wylie, Jonathan (1982). «The Sense of Time, the Social Construction of Reality, and the Foundations of Nationhood in Dominica and the Faroe Islands». Comparative Studies in Society and History (engelsk) (3): 438–466. 

Eksterne lenkerRediger