Koltur
Koltur (IPA: [ˈkɔltʊr], foreldet dansk skrivemåte: Kolter) er en av de sentralt beliggende øyene som danner Færøyene, vest for Streymoy og nord for Hestur. Koltur er den minste av de bebodde Færøyene, med 2 fastboende innbyggere per 1. januar 2009.[3] Det er ingen bygder på øya, men bebyggelsen dannes av fire gårder, fordelt på to grender, hvorav kun den nordligste er bebodd. Særlig den sørligste grenda er holdt for å ha stor historisk verdi, og er i dag stelt i stand og brukt som friluftsmuseum.[4][5]
| Koltur | |||
|---|---|---|---|
 Kart over Koltur | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sentralt blant Færøyene i Atlanterhavet | ||
| Øygruppe |  Færøyene | ||
| Antall øyer | Foruten selve Koltur er det 9 holmer og skjær[1] | ||
| Areal | 2,31 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | Kolturshamar (477 moh.[2]) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Færøyene | ||
| Kommune | Tórshavn | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 2 (2009[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 0,87 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Koltur 61°59′21″N 6°58′35″V | |||
Geografi rediger
Øya er rundt 2,3 kvadratkilometer stor, og ligger nord for Hestur, vest for Streymoy og sør for Vágar. Foruten selve Koltur er det ni utenforliggende holmer og skjær.[1] Mye av øya, deriblant der hvor gårdene ligger, lavtliggende, smal og forholdsvis flat. Mot nord stiger landskapet opp mot øyas eneste egentlige fjell, Kolturshamar eller Uppi á Oyggj (477 moh.[2]). Her er det et rikt fugleliv.
Den sørligste og eldste grenda på øya er Heimi í Húsi, som består av gårdene Niðri í Húsi og Uppi í Búð. Grenda Norðuri í Gerðum, best kjent som Kolturgarður, er i dag bebodd av én familie. All jorden på øya er i dag statlig eiendom, og bortforpaktes til én gårdbruker av gangen etter vanlig mønster for kongsjord (færøysk: kongsjørð). Til gården kommer forholdsvis store beiteområder.
Samfunn rediger
Det er ikke lenger noen fergeforbindelse til Koltur, men tre ganger i uken går en helikopterrute innom. Det tilbys overnatting på Koltursgarður.
| År | 1985 | 1987 | 1989 | 1991 | 1993 | 1995 | 1997 | 1999 | 2001 | 2003 | 2005 | 2007 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innbyggere | 6 | 4 | 4 | 1 | 1 | 0 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
| Kilde: Hagstova Føroya | |||||||||||||
Historie rediger
Opphavet til øyas navn er det sådd tvil rundt, men det er to fremtredende teorier. Den første går ut på at Kolturshamar har gitt navn til øya, via det norrøne ordet koltr, som betyr «fjellhammer». Den andre teorien går ut på at navnet er et tidlig lånord fra det engelske colt (fra norrønt koltr), som betyr «føll» og dermed svarer til naboøya Hestur («Hest») i sør. Opphavet fra koltr er dermed akseptert, men ikke betydningen av det.
Det er ikke kjent eksakt når Koltur ble bosatt, men man regner med at øya var ubebodd i vikingtiden og tidlig middelalder, i likhet med Hestur, slik at den ble bosatt omkring år 1400.[6] Koltur kan ha tilhørt bispesetet i Kirkjubøur inntil reformasjonen, ettersom det var registrert to gårder med kongsjord i kongens jordebok fra 1584. Opprinnelig var det bare en gård, men etterhvert ble disse to gårdene delt opp i ytterligere to gårder, slik at det ble dannet to grender med to gårder i hver. På sitt høyeste var øyas folketall omkring 50, og den var slik sett et høyst levende samfunn.
Utover 1900-tallet ble sentraliseringen mer og mer tiltakende, og folketallet sank betraktelig. I en årrekke bodde det kun to familier på Koltur. Disse var ikke på talefot, men uten at noen vet hvorfor, og det heter seg at familiene selv heller ikke visste dette til slutt.[7] Begge familiene forlot øya i slutten av 1980-årene, og all kongsjorden ble stående uten noen forpakter.
I midten av 1990-årene flyttet et par fra Kirkjubøur til Koltur, nemlig Bjørn og Lükka Patursson. Bjørn Patursson er yngre bror av Jóannes Patursson, som hadde odel på, og i dag driver, kongsgården i Kirkjubøur.[4] Paret bosatte seg i Norðuri í Gerðum, og startet en storstilt restaurering av Heimi í Húsi.[5] Dette ble imidlertid gjort på egen regning, men etterhvert også med støtte fra stiftelsen Koltursgrunnurin. Via stiftelsen har det også kommet midler fra den danske A.P. Møller-fondet.
1. januar 2005 ble Hests kommuna med Koltur innlemmet i Tórshavnar kommuna.
I februar 2009 ble Koltur overtatt av parets datter, Malan Patursson, mens Bjørn og Lükka nå har flyttet fra øya.[8] Malan Patursson er i dag fastboende på øya sammen med ektemannen og deres to sønner.[8]
Referanser rediger
- ^ a b c «Oyggjastøddir» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 10. november 2015.
- ^ a b «Fjøll» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 23. desember 2018. Besøkt 10. november 2015.
- ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012.
- ^ a b Jørgen Steen Nielsen (26. april 2008). «Man tager en chance og en øde ø...» (dansk). Information.dk.
- ^ a b Carsten Ellegaard (16. august 2006). «Enestående kultur på Koltur» (dansk). Jyllands-Posten. Arkivert fra originalen 14. juli 2014.
- ^ «Hvussu gomul er bygdin» (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ «Koltur» (dansk). faroeislands.dk.
- ^ a b Johnsigurd Johannesen (2. februar 2009). «Ættarliðsskifti: Dóttirin festir Koltur» (færøysk). Kringvarp Føroya.[død lenke]
Litteratur rediger
- Dyreborg, Palle: «Koltur – Tusind års bosætning midt i verdenshavet». I: Naturens Verden, nr. 11–12 1999, vol. 82, s. 22–37.
Eksterne lenker rediger
- (en) Koltur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Koltur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Koltur på faroeislands.dk
- Luftbilder av Koltur Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine.
- Koltursgarður, øya Koltur og innbyggerne
- Frimerker med motiv fra Koltur på faroestamps.fo
