Koltur
Koltur er en av de mindre øyene på Færøyene. Øya måler 2,3 km² og ligger sørvest av Streymoy og nordvest av Hestur.
| Koltur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sentralt blant Færøyene i Atlanterhavet | ||
| Øygruppe / del av |  Færøyene | ||
| Antall øyer | Foruten selve Koltur er det 9 holmer og skjær[1] | ||
| Areal | 2,31 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | Kolturshamar (477 moh.[2]) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Færøyene | ||
| Kommune | Tórshavnar kommuna | ||
| Posisjon | |||
 Koltur 61°59′21″N 6°58′35″V | |||
Det ligger to små gårdsklynger på Koltur, som begge kan føres tilbake til middelalderen. Koltur lå trolig under bispesetet i Kirkjubøur før reformasjonen. Etter at kirkegodset ble inndratt av kronen, var bøndene på Koltur kongsbønder.
Koltur har vært forvaltet av Færøyenes nasjonalmuseum siden 2013. Bygningene og kulturlandskapet er et vernet kulturmiljø etter en egen særbestemmelse, mens resten av øya er et naturreservat.
Geografi
redigerØya er rundt 2,3 kvadratkilometer stor, og ligger nord for Hestur, vest for Streymoy og sør for Vágar. Foruten selve Koltur er det ni utenforliggende holmer og skjær.[1] Mye av øya, deriblant der hvor gårdene ligger, lavtliggende, smal og forholdsvis flat. Mot nord stiger landskapet opp mot øyas eneste egentlige fjell, Kolturshamar eller Uppi á Oyggj (477 moh.)[2] Her er det et rikt fugleliv.
Den sørligste og eldste grenda på øya er Heimi í Húsi, som består av gårdene Niðri í Húsi og Uppi í Búð. Grenda Norðuri í Gerðum, eller Kolturgarður, er i dag bebodd av én familie. All jorden på øya er statlig grunn og bortforpaktes.
Historie
redigerØyas navn kommer fra norrønt koltr, men kan tolkes ulikt. Det kan bety «bergknoll» og vise til det fjellpartiet som dominerer en stor del av øya.[3][4][5] Det finnes også i fjellnavn på Shetland og Island.[5] Navnet kan også være et tidlig lån via engelsk colt, «føll», som har samme norrøne rot, jamfør norsk «kult» om noe kraftig og tettbygd, som i «kultegris». I så fall står navnet i sammenheng med naboøya Hestur: Hesten og føllet.[6]
Det er ikke kjent eksakt når Koltur ble bosatt, men man regner med at øya var ubebodd i vikingtiden og tidlig middelalder, i likhet med Hestur, slik at den ble bosatt omkring år 1400.[7] Koltur kan ha tilhørt bispesetet i Kirkjubøur inntil reformasjonen, ettersom det var registrert to gårder med kongsjord i kongens jordebok fra 1584. Opprinnelig var det bare en gård, men etterhvert ble disse to gårdene delt opp i ytterligere to gårder, slik at det ble dannet to grender med to gårder i hver. På sitt høyeste var øyas folketall omkring 50, og den var slik sett et høyst levende samfunn.
Utover 1900-tallet ble sentraliseringen mer og mer tiltakende, og folketallet sank betraktelig. I en årrekke bodde det kun to familier på Koltur. Disse var ikke på talefot, men uten at noen vet hvorfor, og det heter seg at familiene selv heller ikke visste dette til slutt.[8] Begge familiene forlot øya i slutten av 1980-årene, og all kongsjorden ble stående uten noen forpakter.
I midten av 1990-årene flyttet et par fra Kirkjubøur til Koltur, nemlig Bjørn og Lükka Patursson. Bjørn Patursson er yngre bror av Jóannes Patursson, som hadde odel på, og i dag driver, kongsgården i Kirkjubøur.[9] Paret bosatte seg i Norðuri í Gerðum, og startet en storstilt restaurering av Heimi í Húsi.[10] Dette ble imidlertid gjort på egen regning, men etterhvert også med støtte fra stiftelsen Koltursgrunnurin. Via stiftelsen har det også kommet midler fra den danske A.P. Møller-fondet.
I 2009 ble festet på Koltur overtatt av Bjørn og Lükka Paturssons datter Malan Patursson, som flyttet til øya med sin ektemann og deres to barn.[11] I 2013 avgjorde Færøyenes lagmann at Koltur skulle få «en antikvarisk særordning» og administreres som en del av museumsvesenet. Festet på Koltur opphørte, og Koltur ble et friluftsmuseum.[12]
- Heima í Húsi, fotografert av Eileen Sandá i 2014
-
-
-
-
Samferdsel og infrastruktur
redigerDet er ikke lenger noen fergeforbindelse til Koltur, men tre ganger i uken går en helikopterrute innom. Det tilbys overnatting på Koltursgarður.
Referanser
rediger- ^ a b c «Oyggjastøddir» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 10. november 2015.
- ^ a b «Fjøll» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 23. desember 2018. Besøkt 10. november 2015.
- ^ Matras, Christian (1939). «Færöerne». I Olsen, Magnus. Nordisk kultur: samlingsverk (på dansk). V. Oslo: Aschehoug. s. 53.
- ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 117. ISBN 82-990840-0-8.
- ^ a b Weyhe, Eivind (2020). Fjallanøvn í Føroyum (på færøysk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 91. ISBN 978-99918-65-93-5. doi:10.18602/frodskapur.vi.192.
- ^ Weyhe, Eivind (2017). «Hundatátturin og Dansk Kongetal – og tvey bygdamál». Fróðskaparrit (på færøysk). 58: 34. doi:10.18602/fsj.v58i.62. «[…] í norskum kolt og kult ‘rundur fjallatoppur, nevastórur steinur (ella størri) til ífyllu, hyldligt fólk, trækubbi’, í svenskum dialektum kulting ‘smádrongur, hálvvaksin grísur’, í forneingilskum colt ‘fyl’.»
- ^ «Hvussu gomul er bygdin» (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ «Koltur» (på dansk). faroeislands.dk.
- ^ Jørgen Steen Nielsen (26. april 2008). «Man tager en chance og en øde ø...» (på dansk). Information.dk.
- ^ Carsten Ellegaard (16. august 2006). «Enestående kultur på Koltur» (på dansk). Jyllands-Posten. Arkivert fra originalen 14. juli 2014.
- ^ Johnsigurd Johannesen (2. februar 2009). «Ættarliðsskifti: Dóttirin festir Koltur» (på færøysk). Kringvarp Føroya.[død lenke]
- ^ Koltursætlan (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Tjóðsavnið. 23. september 2014.
Litteratur
rediger- Dyreborg, Palle: «Koltur – Tusind års bosætning midt i verdenshavet». I: Naturens Verden, nr. 11–12 1999, vol. 82, s. 22–37.
