Streymoy

Færøyenes største øy

Streymoy (IPA: [ˈstrɛimɔi] eller [ˈstrɛimi], foreldet dansk skrivemåte: Strømø) er Færøyenes hovedøy. Streymoy måler 374 km², ikke inkludert 63 tilstøtende holmer og skjær.[1] Det bor over 22 000 personer på Streymoy, hvilket utgjør om lag halvparten av befolkningen på Færøyene.[3] Streymoy er skilt fra Eysturoy i øst med Sundini og Vágar i vest med Vestmannasund, men har fast veiforbindelse til begge.

Streymoy
Geografi
PlasseringDen største av Færøyene i Atlanterhavet.
ØygruppeFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Streymoy er det 63 holmer og skjær[1]
Areal 374,17 km²
Høyeste punktKopsenni (789 moh.[2])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommunerSundini, Vestmanna, Kvívík og Tórshavn
Største bosetning Tórshavn
Demografi
Befolkning22 372 (2013[3])
Befolkningstetthet59,79 innb./km²
Posisjon
Kart
Streymoy
62°07′54″N 7°01′10″V

Streymoy er tradisjonelt inndelt i to distrikter, der Norðurstreymoy omfatter de nordlige to tredjedelene. Norðurstreymoy er tynt befolket og har Vestmanna på vestkysten som sitt tyngdepunkt. Suðurstreymoy omfatter den sørlige tredjedelen, sør for Kollafjørður. Suðurstreymoy inkluderer det 18 000 innbyggere store hovedstadsområdet, hvor Hoyvík og Argir har vokst sammen med Tórshavn.

Administrativt er øya fra nord til sør inndelt i kommunene Sundini, Vestmanna, Kvívík og Tórshavn. Tórshavn dekker hele Suðurstreymoy, i tillegg til den tidligere kommunen Kollafjørður på Norðurstreymoy.

Geografi rediger

Fjellandskap ved Vestmanna.
Innseiling til Tórshavn.
Dúvugarður i Saksun.

Streymoy er avlang i formen, og strekker seg 48 km i nordvestlig–sørøstlig retning. Øya er på det meste 14 km bred, men de fleste steder ca. 10 km. I sørøst skjærer de lange fjordene Kollafjørður og Kaldbaksfjørður inn i landskapet. Det geografiske midtpunktet på Færøyene ligger ved Kaldbaksbotnur på Streymoy.[4] Øya er fjellendt, spesielt i nordvest, med Kopsenni (789 moh.) som den høyeste fjelltoppen. Kopsenni ligger i et område dominert av fjell og klipper på mer enn 500 moh. Lengst sørøst ligger Tórshavn. Den sørlige delen er langt flatere enn den nordlige, og høyeste fjell er Kirkjubøreyn (351 moh.). Suðurstreymoy er omkranset av de små øyene Koltur, Hestur og Nólsoy. Sørspissen av øya kalles Kirkjubønes, etter Kirkjubøur på vestkysten.

I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. Det 0,18 km² store Leynavatn er Færøyenes sjette største innsjø.[5] Blant mindre elver kan nevnes Klúftá og Fossá ved Haldarsvík, Stórá við Hvalvík, Heljareyga og Fossá ved Vestmanna, Sandá ved Tórshavn og Leynará ved Leynar. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst.

Streymoy er skilt fra Eysturoy, den nest største øya, i øst med det smale sundet kalt Sundini. Det smaleste punktet kalles Streymin, «strømmen». En 220 m lang bro forbinder de to breddene med hverandre. Regionen langs sundet på begge øyene kalles Sundalagið, men er ikke identisk med kommunen Sundini, som riktignok omfatter alle bygder på Streymoy som ligger i Sundalagið: Haldarsvík, Langasandur, Hvalvík, Streymnes og Hósvík. Det er mindre bebyggelse langs Vestmannasund, som foruten Vestmanna har bygdene Kvívík, Stykkið, Leynar og Skælingur lenger sør. På vestkysten sør for Vestmannasund ligger Norðradalur, Syðradalur, Velbastaður og Kirkjubøur. Nordvest på øya ligger bygdene Tjørnuvík og Saksun, som er kjent for å være spesielt maleriske.

Næringsliv rediger

 
Bilfergen MF «Smyril» til kai i Tórshavn.

Fiskeriet er den dominerende næringsveien på Færøyene, så også på Streymoy. Tórshavn er øygruppens økonomiske og trafikale sentrum med fiskerihavn, flere foredlingsbedrifter og et skipsverft.[6] Her finnes også maskin- og verkstedindustri, meieri og en rekke fasiliteter som er knyttet til turisme, slik som hoteller. De fleste tjenesteytende næringer har også sitt tyngdepunkt i Tórshavn, hvor det blant annet finnes to store kjøpesentre.

Som et trafikknutepunkt har Tórshavn veiforbindelse til alle bygdene på Streymoy, som videre er forbundet med Vágar, Eysturoy og Sandoy via undersjøiske tunneler. Eysturoy er i sin tur forbundet med Færøyenes nest største by, KlaksvíkBorðoy, gjennom en undersjøisk tunnel. Øyene med fast veiforbindelse med Streymoy omtales ofte som meginlandið, «hovedlandet». Strandfaraskip Landsins opererer i tillegg flere fergeruter. Fra Gamlarætt er det fergeforbindelse til Hestur i vest. MF «Smyril» forbinder Tórshavn med Suðuroy.

Skjønt de fleste bygdene utenfor Tórshavn lever av fiskeriet, slik som i naturhavnen Vestmanna, spiller landbruket en større rolle flere steder. Sauehold har liten kommersiell betydning etter industrialiseringen av fiskeriet, men kjennetegner flere bygdesamfunn. Regnet i antall dyr har Streymoy det nest største saueholdet på Færøyene, etter Eysturoy. Melkeproduksjonen er den delen av landbruket med den generelt største lønnsomheten.

Vestmanna er et sentrum for utvinning av vannkraft, med en årlig produksjon på ca. 46 000 MWh fordelt på tre kraftverk.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Oyggjastøddir» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. juli 2013. 
  2. ^ Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd/Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine. – Umhvørvisstovan (færøysk)
  3. ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 11. januar 2014. 
  4. ^ «Miðdepilin í Føroyum» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 3. januar 2014. 
  5. ^ «Størstu vøtn» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 3. januar 2014. 
  6. ^ Trolle, Annette Lerche (2003). Færøerne – et land i Norden (dansk). Forlaget Klematis. s. 24. ISBN 87-7905-728-4. 

Eksterne lenker rediger