Skånelandene, Skånelandskapen eller de skånske landskapene er et historisk-geografisk begrep uten administrativ betydning for et område i dagens sørlige Sverige. Størrelsen for dette området varierer noe, avhengig av sammenhengen. Navnet er en nyere konstruksjon basert på det latinske navnet Terra Scaniæ.[1]

Kart som viser Sverige og Bornholm med Skåneland markeret

I historisk sammenheng var Skånelandene et dansk landområde mens det selvstyrte Skåne slo seg sammen med Sjælland og Jylland i dannelsen av en dansk stat tidlig på 800-tallet,[2] Som en kulturell og historisk region besto det av provinsene Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm. Det ble en dansk provins, stundom referert til som De østlige provinsene, etter borgerkrigen som ble kalt for Det skånske opprør.[3] Regionen ble en del av de områder som ble avgitt til Sverige i 1658 under traktaten i Roskilde, men etter et opprør på Bornholm ble denne øya avstått tilbake til Danmark i 1660 under traktaten i København i bytte med 18 krongods i Skåne. Siden denne traktaten har de dansk-svenske grensene forblitt uendret.

Skåneland har også vært benyttet som et poetisk navn for landskapet Skåne i en del dikt, eksempelvis «Skåneland» av Nils Norling (18801956) eller «Hembygden» av Nils Hildestrand (18491916). Skåneland (iblant også Skånelandet[4] ) kan selv på moderne svensk bli benyttet som en omskrivning for Skåne[5][6], omtrent som Värmeland benyttes for Värmland.

Begrepet

rediger

Det første skriftlige belegget for begrepet «Skåneland» er i henhold til Svenska Akademiens ordbok fra 1719.[7] Det er uklart hvilket område som begrepet tegner. Carl von Linné benyttet det i 1751, skrevet i henhold til tidens skikk, om landskapet Skåne i sin bok Skånska resa (1751).[8]

Begrepet «Skåneland» som kortform for de skånske landskapene synes å ha bli lansert av historikeren og skandinavisten Martin Weibull i siste halvdel 1800-tallet i hans politiske påberopelse Samlingar till Skånes historia i 1868 for å belyse om den felles førsvenske historie i Skåne, Blekinge, og Halland. Begrepet er hovedsakelig en oversettelse av middelalderlatinske terra Scaniæ («Skånes land» eller «Skåneland»). Weibull benyttet begrepet som en kombinert begrep for de fire provinsene hvor Skånelagen (den skånske lov, den eldste provinsielle lov for nordiske landene) hadde sin domsmakt, foruten også området til erkebispesetet i Lund inntil reformasjonen i 1536, siden det danske lutherske bispesetet Lund. Denne formen for Skåneland var deretter anvendt av fagtidsskriftet Historisk tidskrift för Skåneland[9] som i årene 19011921 ble utgitt av De skånska landskapens historiska förening[10] (og Martin Weibulls sønn, Lauritz Weibull. Dette kan regnes som gjennombruddet for begrepets anvendelse i historisk sammenheng. På dansk benyttes normalt formen Skånelandene.[11]

Historie

rediger
 
Anders Sunesøns versjon fra 1200-tallet av Skånelagen og den skånske kirkeretten, inneholdt en kommentar i margen som kalt for «Skaaningestrof» (Skåneverset): «Hauí that skanunga ærliki mææn toco vithar oræt aldrigh æn» – «La det bli kjent at skåninger er ærefulle menn som aldri har tålt urettferdighet.»

Tidlig historie

rediger

Fra 1104 var det et danske erkebispesete i Lund, og det var her det første danske "universitet" ble grunnlagt, Akademiet i Lund (14251536).

De første danske historikere som skrev på 1100- og 1200-tallet, mente at det danske kongedømmet hadde eksistert siden den legendariske kong Dan en gang i en fjern fortid. Kilder på 700-tallet nevner eksistensen av Danmark som et kongedømme. I henhold til frankiske kilder fra 800-tallet anerkjente mange høvdinger i den sørlige delen av Norden danske konger som deres overherre, skjønt begrepet «kongedømme» var egentlig svært løse forbund av høvdinger fram til midten av middelalderen da sentraliseringen økte. Vest- og sørkysten av dagens Sverige var således en del av det danske rike i den omtalte tidsepoke som var kjent som «Danmark»[12][13] Svein Estridsson, konge av Danmark i tiden 1047 til rundt 1074, som selv kan ha vært fra Skåne, er referert til den konge som med sin slekt etablerte Skåne som en integrert, og tidvis som den viktigste, delen av Danmark.

I 1332 døde kong Kristoffer II av Danmark som en «konge uten et land» etter at han og hans eldre bror og etterfølger hadde pantsatt Danmark stykke for stykke. Magnus VII av Sverige dro fordel av hans nabos elendighet og utløste panten for de østlige danske provinsene for et stort beløp i sølv, og ble således hersker av også Skåne (13321360), men han ble erstattet i 1360 av Valdemar Atterdag av Danmark.

Fra Kalmarunionen til tapet av Skåne

rediger

Da Kalmarunionen ble dannet i 1397 ble unionen administrert fra København. I 1471 gjorde Sverige opprør under lederskap av Sture-familien. I 1503 da Sten Sture den eldre døde, hadde det østlige Sveriges uavhengighet fra Danmark blitt etablert[14]

I 1600 kontrollerte Danmark bortimot alt land som grenset mot Skagerrak, Kattegat og det avgrensete farvannet Øresund. De nåværende svenske provinsene Skåne, Blekinge og Halland var en del av Danmark, og Båhuslen var et fylke i Norge. Skåneland ble et område for bitre militære strider, særlig mellom 1500- og 1700-tallet da Danmark og Sverige var i stadig konfrontasjon med hverandre i kampen om å kontrollere Østersjøen og til svensk tilgang til handel med Vest-Europa. Danske historikere har ofte fremstilt dette som en periode av endeløs svensk aggresjon hvor Sverige var konstant i krig, mens svenske historikere ofte har fremstilt denne tiden som «Sveriges storhetstid».[15][16][17][18][19]

 
Maleri av den svensk-tyske kunstneren Johan Philip Lemke av slaget ved Lund (1676) under den skånske krig, det blodigste slag som noen gang ble utkjempet mellom Danmark og Sverige.

Sverige blandet seg inn i den danske borgerkrigen kjent som grevefeiden (15341536), begynte en meget destruktiv invasjon av Skåne som alliert av Christian III. Senere, i tiden mellom oppløsningen av Kalmarunionen og 1814 var Danmark og Sverige i krig over Skåneland og andre grenseområder hele 11 ganger: 1563–70, 1611–1613, 1644–1645, 1657–1658; 1659–1661, 1674–1678, 1700, 1710–1721, 1788, 1808–1809, og 1814.[17][18][20][21]

  • I løpet av den nordiske syvårskrig angrep Danmark svenske områder fra Halland i 1563, og svenske motangrep ble rettet mot danske provinser i Halland og Skåne i 1565 og 1569. Freden i 1570 kom i stand da den svenske kongen trakk tilbake sine krav på danske Skåne, Halland, Blekinge og Gotland, mens danskene trakk tilbake sine krav på Sverige som helhet.[17][18][22]
  • I løpet av tredveårskrigen var det omfattende kamper i de danske provinsene Skåne, Halland, og Blekinge. Ved freden i Brömsebro (1645) avsto Danmark de norske provinsene Jämtland og Härjedalen og gikk med på at Sverige okkuperte den danske provinsen Halland for 30 år som en garanti for fredsforskriftene.[17][18]
  • I løpet av hva som kan kalles for «krigen i nord» (16551658) forsøkte danskene å ta kontrollen tilbake over Halland, men endte i et katastrofalt nederlag overfor Sverige. Som et resultat, i Roskilde-traktaten (1658) avsto Danmark provinsene Skåne, Blekinge og Halland (i.e., Skåneland).[17]

Den svenske forfatteren Vilhelm Moberg har i sin historie over det svenske folk gitt en tankefull diskusjon over grusomhetene som ble begått av begge sidene i kampene over grenseprovinsene, og identifisert dem som en kilde for propaganda for å antenne folkets raseri for å fortsette kampene. Disse slagsidene ble innskrevet i historiebøkene på begge sider. Som et eksempel har Moberg sammenlignet de historietekstene som han vokste opp med i Sverige, som representerte den svenske soldaten som alltid ren og ærefull til et brev skrevet av Gustavus Adolphus som hyllet at han hadde vært med på å sette i brann 24 skånske sogn, med soldater som ble oppmuntret til å voldta og myrde befolkningen, oppførsel som ble speilet likt på den danske siden. Skåneland var rett og slett et svært lite hyggelig sted å være i en lengre tidsepoke.[20]

Referanser

rediger
  1. ^ Skåneland[død lenke], Svenska Akademiens Ordbok (SAOB).
  2. ^ Thurston, Tina L. (1999): «The knowable, the doable and the undiscussed: tradition, submission, and the 'becoming' of rural landscapes in Denmark's Iron Age». Dynamic Landscapes and Socio-political Process. Antiquity, 73, 1999: 661-71. (På sidene 662-663, Dr. Thurston, amanuensis i antropologi, SUNY-Buffalo, siterer Sten Tesch, arkeolog og leder av Sigtuna Museum, og Märta Strömberg, professor, arkeologi og oldtidshistorie, Lund University: «Scania, [...] now part of modern Sweden, was, until 1658, a province of the Danish state, and has been rightly called 'a prehistoric country in the process of dissolution' (Strömberg 1977: 3) with a 'hidden, but disappearing cultural landscape’ (Tesch et al. 1980: 9), for at one time it was an autonomous polity with a distinct ethnic identity, and despite intensive modern farming the Iron Age 'country' is still remarkably preserved as a relict cultural landscape». Se også side 277: «Scania-Skåneland, Cultural region in Scandinavia and Europe.»
  3. ^ Hoffmann, Erich (1981): «The Unity of the Kingdom and the Provinces in Denmark During the Middle Ages.» I Skyum-Nielsen, Niels og Niels Lund, reds. (1981). Danish Medieval History, New Currents. Museum Tusculanum Press, ISBN 8788073300. (På side 101, Dr. Hoffmann, professor ved Universitetet i Kiel, argumenterte at den samtidige beskrivelsene av Skåne som et selvstyrt område hadde betydning; Skåne var ofte uenig i valgene av konger, noe som resulterte i flere samtidige konger i den tidlige danske staten. Skåne ble offisielt integrert som en provins på slutten av 1100-tallet med trakten i Lolland.
  4. ^ «På besök i Skånelandet». Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 20. august 2009. 
  5. ^ «Skåneland». Arkivert fra originalen 14. oktober 2005. Besøkt 20. august 2009. 
  6. ^ Slutligen framme i Skåneland
  7. ^ Svenska Akademiens Ordbok: Skåneland (består) uti af skillde och nog synlige delar af skog och slättmark. 2RA 1: 4 (1719).
  8. ^ Svenska Akademiens Ordbok: Situationen af Skåne land är åtskillig. LINNÉ Sk III (1751).
  9. ^ Svenska Akademiens Ordbok: Historisk tidskrift för Skåneland (Skåne, Halland, Blekinge och Bornholm). (1901; titel på tidskriftshäfte).
  10. ^ Nationalencyklopedin artikkel Skånelandskapen
  11. ^ «Frederik IV», Kongehusets historie: Kongerækken Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Danmark
  12. ^ Medieval Scandinavia, av Bridget og Peter Sawyer, University of Minnesota Press, 1993.
  13. ^ Kings and Vikings, av P. H. Sawyer, Routledge, 1982. (Sawyer tolket kiler som Saxo Grammaticus og Snorre Sturlason, men validerte deres materiale opp mot samtidige hovedkilder fra perioden).
  14. ^ Sweden and the Baltic, 1523 - 1721, av Andrina Stiles, Hodder & Stoughton, 1992 ISBN 0-340-54644-1
  15. ^ A History of Sweden av Ingvar Andersson, Praeger, 1956
  16. ^ Nordens Historie, ved Hiels Bache, Forslagsbureauet i Kjøbenhavn, 1884.
  17. ^ a b c d e The Northern Wars, 1558-1721 av Robert I. Frost; Longman, Harlow, England; 2000 ISBN 0-582-06429-5
  18. ^ a b c d The Struggle for Supremacy in the Baltic: 1600-1725 av Jill Lisk; Funk & Wagnalls, New York, 1967
  19. ^ Sweden; the Nation's History, av Franklin D. Scott, Southern Illinois Press, 1988.
  20. ^ a b Min Svenska Historia II, av Vilhelm Moberg, P.A. Nordstedt & Söners Förlag, 1971.
  21. ^ De mest kjente periodene med strid over Skåneland var den nordiske syvårskrig (1563–1570), tredveårskrigen (1618–1648) og krigen i nord (1655–1658).
  22. ^ Fra Bondeoppbud til Legdshær av Trygve Mathisen, Guldendal Norsk Forlag, 1952