Bornholm

øy i Danmark

Bornholm (uttales på dansk med trykk på siste stavelse, Bornholm) er Danmarks østligste øy og kalles også for «solskinsøen» eller «klippeøen».[2] Klipper er vanlige, og øyas høyeste punkt er Rytterknægten, 162 moh.

Bornholm
Geografi
PlasseringØstersjøen
Areal 588,36±0,01 kvadratkilometer[1]
Administrasjon
LandDanmark
Posisjon
Kart
Bornholm
55°07′30″N 14°55′00″Ø

Øya hører inn under Bornholms regionskommune. Bornholm har et areal på 588,5 km² og har 39535 innbyggere i 2022.[3]

Geografi

rediger

Øya har form som en rombe eller firkant der hver side er ca. 30 km lang, noe som gjør den til et egnet utfluktsmål med sykkel. De tidligere bornholmske jernbaners gamle traséer er tilrettelagt som sykkelstier og snor seg gjennom terrenget med svake stigninger.

Alle større byer på øya ligger ved kysten og har en havn, med ett unntak: Aakirkeby. Den største byen på øya heter Rønne og ellers følger Hasle, Allinge, Sandvig, Gudhjem, Svaneke og Nexø.

Øyas høyeste punkt Rytterknægten er med sine 162 meter over havet Danmarks sjuende høyeste punkt.

Historie

rediger
 
Sovjetiske soldater under okkupasjonen av Bornholm.

Bornholm ble frigjort og besatt av sovjetiske styrker i de siste dagene av andre verdenskrig. Sovjetiske styrker oppfordret 7. mai 1945 den tyske garnisonen på Bornholm om å overgi seg samtidig ble den tyske befestningen bombet fra luften. Da tyskerne ikke ville overgi seg bombet sovjetiske fly på nytt 8. mai, og 9. mai gikk en liten sovjetisk styrke i land for ta mot den tyske kapitulasjonen. Ifølge sovjetiske myndigheter ble Bornholm inntatt fordi den lå øst for delelinjen mellom Sovjetunionen og de vestlige allierte i Tyskland. Den sovjetiske kommandanten lovet danske myndigheter at de sovjetiske styrkene skulle trekkes ut så snart den militære situasjonen i Tyskland var avklart.[4][5] Omkring 3000 hus i i Neksø og Rønne ble ødelagt under bombingen.[6]

Sovjetunionen ønsket at en felles dansk-sovjetisk kommisjon skulle administrere seilingsledene mellom Østersjøen og Nordsjøen (dette ble ikke noe av). Ved avslutningen av den sovjetiske okkupasjonen i 1946 la Sovjetunionen i en diplomatisk note til grunn at Bornholm bare skulle besettes av danske styrker. Sovjetunionen mente at Danmark med dette forpliktet seg til ikke å tillate fremmede styrker på Bornholm og heller ikke å la Bornholm inngå i allierte øvelser.[7] De siste sovjetiske styrkene forlot Bornholm 4. april 1946 etter diplomatisk korrespondanse mellom danske og sovjetiske myndigheter. Under andre verdenskrig diskuterte den sovjetiske ledelsen muligheten for sovjetisk base på Bornholm.[5]

Næringsliv

rediger
 
Østerlars rundkirke
 
Hammershus ruin
 
Bornholms beliggenhet sydøst for Skåne
 
Bornholms turistflagg

Tidligere var fiske en viktig del av det bornholmske næringslivet, og røkt laks og røkt sild fra Østersjøen var nesten verdenskjente. Men forurensning i vannet har begrenset disse aktivitetene, selv om turister stadig kan smake ferske røkevarer fra havet i Allinge, Gudhjem (for eksempel Sol over Gudhjem), Svaneke, Aarsdale og Nexø.

Turisme utgjør en viktig del av inntekten i moderne tid, hvilket skyldes mange utfluktsmål, blant annet:

Forfatteren Martin Andersen Nexø flyttet til Bornholm fra Sverige som barn, og maleren Oluf Høst er født på Bornholm.

Borholms største byer sortert etter innbyggertall pr. 1. januar 2009:

By Innb.
Rønne 14.031
Nexø 3.769
Aakirkeby 2.093
Hasle 1.755
Allinge-Sandvig 1.755
Svaneke 1.133
Tejn 1.093
By Innb.
Gudhjem 782
Nyker 756
Snogebæk 754
Klemensker 685
Muleby 552
Østermarie 519
Årsdale 475
By Innb.
Lobbæk 372
Østerlars 275
Vestermarie 270
Balka 266
Pedersker 255
Listed 243
Nylars 236

Befolkningsutvikling

rediger

Befolkningsutviklingen på Bornholm, fra 1850 til 2011.[10]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Danmarks Statistik, Statistikbanken, «ARE207: Areal efter område», kommentar (AVVIKLET) select "Bornholm" on the left and "Markér alle" on the right, then press the "Vis tabel" button, verkets språk dansk, besøkt 3. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Om Bornholm - læger, skadestue, bornholms historie, vejr og klima». www.explorebornholm.dk. Arkivert fra originalen 29. desember 2019. Besøkt 23. februar 2021. 
  3. ^ Statistikbanken Tabel FOLK1AM
  4. ^ Hjemmets store leksikon. Oslo: Hjemmets bokforlag. 1985. ISBN 8259001128. 
  5. ^ a b Holtsmark, Sven G. (1994). The limits to Soviet influence: Soviet strategic interests in Norway and Denmark 1944-47. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. 
  6. ^ Simons, Gerald (1982). Seier i Europa. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488. 
  7. ^ Johansen, Jahn Otto (1986). Sovjetunionen og Norden: konfrontasjon eller naboskap?. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202093961. 
  8. ^ «Status i Bisonskoven - januar 2016». Danish Nature Agency. 
  9. ^ http://naturstyrelsen.dk/media/179241/crt_rapport_den_imagemaessige_og_samfundsoekonomiske_effekt_af_bison_paa_bornholm.pdf
  10. ^ «Statistical Yearbook 2009: Area and population. Regions and inhabited islands» (PDF). Statistikbanken. Besøkt 5. januar 2012. 

Eksterne lenker

rediger