Bornholmsk

Bornholmsk er dialekten/språket som snakkes på Bornholm.

Bornholmsk er en østdansk dialekt, det vil si nærmest beslektet på den dansken som ble snakket i Skåne. Skånsk har siden blitt mer påvirket av svensk, på samme måde som bornholmsk er blitt påvirket av københavner-dansk. Skånsk og Bornholmsk var tidigere ikke regnet som svenske og danske dialekter, men to selvstendige språk. På Bornholm fantes det flere dialektgrupper. Allingesvensk, Rønnefint og en mer bred original dialekt på sør- og midtbornholm. I dag er bornholmsk utvannet med riksdansk.

«En kjætta sprong over kjærregåra gjarred å ned i en bunka hujnatjas. På trappa sto kjællingen å sa, hva vad kjokkan slo? Ved ynte sa kæring, men ka du gå op på tiled å henta Kjitan»

• Kjætta - hunkatt (kjette/kjitte på sørnorsk)
• Kirkegårdsgære - mur
• Tiled - loftet
• Kjitan - spann/gryte (kjittel på svensk)

Bornholmsk er en av de dialektene som det er vanskeligst å forstå for dansker fra andre deler av Danmark, og noen vil derfor beskrive bornholmsk som et selvstendig språk. Grensen mellom dialekt og språk er i noen grad subjektiv.

I de senere år har bornholmsk vært på rask tilbakegang, ikke minst i den yngre generasjon, der en stor del snakker den københavnske varianten av riksdansk.

Bornholmsk har aldri blitt ivaretatt som andre dialekter i våre nordiske naboland. Dette skyldes delvis innvandring til øya, og dels den lave prestisjen dialekten har utenfor Bornholm. På skolen ble elevene tvunget til å lese, skrive og snakke riksdansk.

Bøyningslære

Artikler

Bornholmsk har i motsetning til riksdansk tre kjønn, slik norsk, tysk og islandsk har. Ubestemt artikkel for hankjønn er ejn (ejn horra = en gutt), for hunnkjønn en (en peia = ei jente), og for intetkjønn et (et húz = et hus).

Bestemt form entall

Bestemt form entall for hannkjønnsord er -ijn (horrijn = gutten), for hunnkjønn -an (peian = piken) og for intetkjønn -ed (húzed = huset).

Bestemt form flertall

Bestemt form flertall for hannkjønnsord er -ana (horrana = guttene), for hunnkjønn -arna (peiarna = jentene), og -en for intetkjønn (húzen = husene).

Tallordene

Grunntallene

1 en
2 to
3 tre
4 fira
5 fæm
6 sajs (sæks)
7 sju
8 åta
9 ni
10 ti
11 æleva
12 tal
13 trætan
14 fjaurtan
15 fæmtan
16 sajstan
17 søtan
18 atan
19 nøtan
20 kyve
30 træðua
40 fåre
50 haltrøs
60 trøs
70 halfjærs
80 fers
90 halfæms
100 honreðe
1000 tuzen

Ordenstallene

1. fårsta/fåsta
2. an(d)ra
3. treðe (, treðje)
4. fjære
5. fæmte
6. sjæte
7. sjuene
8. åtene
9. niene
10. tiene
11. ælvute
12. talte
13. trætene
14. fjaurtene
15. fæmtene
16. sajstene
17. søtene
18. atene
19. nøtene
20. kyvene
30. træðevte