Wikipedia

Herreder i Danmark

Se også: herred

Et herred er en gammel, administrativ enhet i Danmark. Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget, som skulle avgjøre de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyenes stedlige byting[1].

Johannes Steenstrups kart over herreder og sysler i middelalderen.

Etymologi rediger

Betydningen av benevnelsen «herred» er ikke helt avklart. En vanlig teori er at ordet kommer fra det norrøne her-ráð, hvor betydningen kan ha vært rådighet over en hær[2] eller det distrikt hvorover en herse hadde forrád.[3]

Historie rediger

Det er sannsynlig at det er kontinuitet fra de forhistoriske bygdene til den middelalderske herredsinndelingen idet, at utpekte bygder synes å ha utgjort en herreds-kjerne adskilt fra naboherreder ved større eller mindre skogstrekninger. Noe slikt menes det å ha blitt konstatert på Fyn, hvor dog Gudme og Sunds herreder på Sydøstfyn kun var svakt bebygd i oldtiden, og for Sjællands vedkommende tegnes et lignende bilde for Strø, Lynge, Horns, Ods, Løve, Merløse, Flakkebjerg, Hammer, Baarse, Stevns og Bjæverskov herreder, mens grensene er mer utvisket for Ars, Løve og Slagelse herreder på Vestsjælland, Alsted, Tybjerg og Ringsted herreder på Midtsjælland og endelig «Heden» mellom Roskilde og København tegner seg som et sammenhengende område, en «storbygd», som i ettertid har blitt delt i mindre herreder. For Skånes vedkommende «er det ikke mulig å konstatere de opprinnelige bygdekjerner innenfor herredsgrensene»"[4] og betegnes som «konstruerte»", oppstått ved en deling av gamle bygder, som var for store til å utgjøre et enkelt herred. Herredene i Halland sies å ha «bygdenavn» og herredene i Blekinge ses på som en enkel tredeling. For Jyllands vedkommende oppfattes bygdene å være større enn på øyene, snarere svarer de til hele og halve sysler, og herredsdelingen synes å være «konstruert» senere.[5]

Benevnelsen «herred» er første gang nevnt i Knut den helliges gavebrev fra 1085, hvor sjællandske landsbyer gitt i gave til kirken i Lund er angitt ved sin beliggenhet i et herred. Derimot gjelder dette ikke landsbyene i Skåne, og som er anført med andre områdebetegnelser, a Geri og a Guthisbo (tilsvarende de senere Gærs og Gønge herreder). Når det ikke for Skånes vedkommende brukes herreder som stedangivelse, kan dette bety, at herredet som benevnelse kan ha vært ganske nytt og derfor ennå ikke tatt i bruk i hele det danske riket.

En landsomfattende bruk av herredsbegrepet kjennes først med Kong Valdemars jordebok fra omkring 1300, men med aktstykker, som lar seg føre tilbake til omkring 1231. I jordeboken er hele Danmark inndelt i nesten 200 herreder, Jylland dessuten i 14 sysler. Dette gjelder den del av jordeboken som kalles Hovedstykket. Syslene omtales også i den såkalte Broderlisten. Jordeboken og de omtrent samtidige landskapslovene godtgjør, at herred og syssel da var faste rettskretser under landstinget, idet det dog øyensynlig synes å være skjedd tilføyelser med tiden. I Skånske lov omtales herredet kun i de delene som virker å være forholdsvis sene[6].

Inndelingsgrunnlag rediger

Grunnlaget for herredsinndelingen er uklar. For en del herreders vedkommende, hvor betegnelsene «nordre», «søndre», «østre» eller «vestre» er tilføyd, kan man gå ut fra, at det opprinnelige herredet omfattet det samlede området, og at oppdeling er blitt utført senere – muligens som følge av befolkningsvekst eller tilsvarende. En sammenligning med de eldste bosettingens fordeling antyder at herredene er opprettet under hensyn til landets inndeling i bygder, idet skogområder og andre opprinnelige ubebodde områder synes å ha vært foretrukket som skillelinjer[7].

En studie fra Lolland og Falster[8] har påvist, at et antall bygdeborger fra vikingetiden eller tidlig middelalder er anlagt på grensen mellom to herreder:

Det kan altså være en sammenheng mellom slike bygdeborger og herredsinndelingen i vikingtiden og/eller tidlig middelalder, men om eventuelt folkeborgene er plassert under innflytelse av herredsinndelingen eller at herredene er blitt avgrenset av hensyn til slike samlingssteder, er uavklart. Dessuten kan en slik sammenheng inntil videre kun sannsynliggjøres på de syddanske øyene, som i tidlig middelalder var plaget av venderoverfall.

Funksjoner rediger

Herredenes store betydning gjennom mange århundrer lå i sin funksjon som rettskretser, hvor herredstingene fungerte som stedlige domstoler. Herredet utviklet seg med tiden også til et selvstandig forvaltningsområde.

De sakene som kunne behandles ved herredstinget (herredsfogden var dommer eller rettsbetjent i herredet inntil 1919), var:

  1. Offentlige kunngjørelser,
  2. Rettssaker om ærekrenkelser, ubetalte gjeldsforpliktelser, tvister om grense,
  3. Skiftesaker, arv og bodelinger (for selveiere, oppsittere, godseiere, lensbesittere 1793-1919, for festere, arvefestere, leiehusmenn 1817-1919),
  4. Skjøter og pantebrev,
  5. Festebrev (fra 1810),
  6. Tingsvitner ved krig og lignende.

Herredet var administrativ enhet for:

  1. Brannforsikrings- og forsikringsprotokoller,
  2. Politimyndighet (herredsfogden var politimester inntil 1919),
  3. Utpantningssaker,
  4. Epidemisaker
  5. Legdsruller.

Avvikling rediger

Herredets administrative betydning opphørte med Retsplejeloven i 1919. Dog var underrettskretsene utenfor byene basert på herredsinndelingen inntil omkring 1960. Oppdelingen i prostier var også herredsbasert, men etter kommunereformen i 1970 er inndelingen i stedet forsøkt tilpasset kommuneinndelingen. Den statistiske og matrikulære anvendelsen av herredene er også opphørt.

Referanser rediger

  1. ^ Frandsen, s. 49
  2. ^ Niels Åge Nielsen Dansk etymologisk ordbog. København, 2000. Her sitert etter Yann de Caprona Norsk etymologisk ordbok. 2013. Side 126. ISBN 978-82-489-1054-1
  3. ^ Falk, Hjalmar (1903). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Bd 1. Kristiania: Aschehoug. s. 286. 
  4. ^ Christensen, s. 86
  5. ^ Christensen, s. 85-87
  6. ^ Christensen, s. 77. Aksel E. Christensen utelukker samme sted, at betegnelsen kan gå tilbake til vikingtiden
  7. ^ Christensen, s. 85f
  8. ^ Thorsen, 1993 og 2001
  9. ^ Skaarup

Litteratur rediger

  • Arent Berntsen: Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed, Kiøbenhavn 1656 (Reprografisk genudgivet og forlagt af Selskabet for Udgivelse af Kilder til Dansk Historie; København 1971); ISBN 87-7500-700-2
  • Aksel E. Christensen: Vikingetidens Danmark paa oldhistorisk baggrund; 2. udgave; Akademisk Forlag, Universitetsforlaget i København 1977; ISBN 87-500-1732-2
  • Karl-Erik Frandsen: "1536-ca. 1720" i: Claus Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie II. 1536-1810; Landbohistorisk Selskab, Odense 1988; ISBN 87-7526-074-3
  • Jørgen Skaarup: "Venderplagen" (Skalk nr. 2, 1995, s. 5-10)
  • Sven Thorsen: "Lollands virker" (Skalk nr. 2, 1993, s. 3-7)
  • Sven Thorsen: "Den tredie folkeborg" (Skalk nr. 5, 2001, s. 5-8)
  • Paul G. Ørberg: "Om tinget at holde færdig" (kronik i Skalk nr. 5, 1973, s. 18-27)

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herreder_i_Danmark&oldid=23702194»