Kong Valdemars jordebok

Kong Valdemars jordebok (dansk Kong Valdemars Jordebog, latin Liber Census Daniæ) fra 1231 er den første matrikulering av Danmarks jordeiendommer med tanke på beskatning. Den gir et verdifullt innblikk i rikets maktforhold og sosiale struktur. Ut over datidens Danmark inneholder jordeboken opplysninger om det danske Estland.

Administrativ inndeling av Danmark i Middelalderen

Jordeboken inneholder et utall separate håndskrifter, deriblant Hovedlisten, som omfatter kongens inntekter fra len og handelsplasser, en paverekke, en kongerekke, en gåtefull broderliste, en Hallands-, en Femern- og en Falster-liste, to Estlandslister, Øylisten, som omfatter alle danske øyer, vedtekter for munker av Benediktinerordenen, en reisebeskrivelse fra Blekinge til Tallinn, med mere.[1]

Jordeboken ble kjøpt av svensken Johan Gabriel Sparfvenfeldt på slutten av 1600-tallet. Boken ble av ukjente årsaker delt i to deler, og ble ikke sammenføyd igjen før 1800-tallet ved Kungliga Biblioteket i Stockholm. Boken ble i 1929 overlevert til det danske Rigsarkiv.

Jordebokens matrikulering ble ikke avløst før i 1688, da man innførte Christian Vs matrikkel. Det sier kanskje mer enn mange ord om hvilket avgjørende redskap jordeboken var.

Referanser rediger

  1. ^ Salvesen, Helge. (2017, 14. mars). Valdemars Jordebok. I Store norske leksikon. Hentet 14. mars 2017.