Llívia
Llívia er en spansk eksklave i Frankrike. Området ligger øst i Pyreneene like nord for den spansk-franske grensen. Det tilhører den spanske provinsen Girona i regionen Catalonia, men ligger geografisk innenfor det franske departementet Pyrénées-Orientales.
| Llívia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Spania | ||||
| Postnummer | 17527 | ||||
| Areal | 12,9 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 495[2] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 115,89 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 72 | ||||
| Høyde o.h. | 1 224 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Llívia 42°27′50″N 1°58′45″Ø | |||||
Det lille bysamfunnet ligger 153 km nord for provinshovedstaden Girona i en beskyttet dal mellom to øst-vestgående åsrygger. Innbyggerne lever av jordbruk og turisme med stigende vekt på turisme, og den statsrettslige særstillingen som spansk eksklave/fransk enklave er i dag uten reell betydning etter inngåelsen av Schengenavtalen.
Områdets spesielle status skyldes en bestemmelse i Pyreneene-traktaten fra 1659 etter Den fransk-spanske krigen (1635–1659), som fastslo at Spania skulle avstå 33 landsbyer i dette området til Frankrike. Man hadde oversett at Llivia hadde fått bystatus av keiser Karl V av det tysk-romerske rike, slik falt den derfor ikke inn under traktatens ordlyd og forble under spansk styre.
Eksklaven har et areal på 12,84 km², og den hadde i 2005 om lag 1 252 innbyggere. Språket er katalansk, men innbyggerne snakker også både fransk og spansk (kastiljansk). I sommertiden kommer det vesentlig flere mennesker til området, for mange folk i og rundt Barcelona har ferieboliger her oppe i den tørre, kjølige luften. Dessuten er byen et populært startsted for turister som bruker den som base for vandreturer i Pyreneene.
HistorieRediger
Llívia var stedet for en iberisk oppidum som styrte regionen og ble kalt for Julia Libica av romerne. Den var den gamle hovedstaden Cerdanya i antikken før den ble erstattet av Hix (kommunen Bourg-Madame i Frankrike) i middelalderen. Under tiden til vestgoterne var dens citadell, castrum Libiæ, holdt av den opprørske Paulus av Narbonne mot kong Wamba i 672.
I 1659 bestemte Pyreneerfreden å avgi comarques Roussillon, Conflent, Capcir, Vallespir, og nordlige Cerdanya («Cerdagne») til den franske kronen. Llívia ble ikke en del av det franske kongedømmet da avtalen innebar at kun landsbyer ville bli avgitt til Frankrike, og Llívia var betraktet som en by og ikke en landsby grunnet dens status som den gamle hovedstaden til Cerdanya.[3]
I 1939 da den spanske borgerkrigen var over, var det snakk om at Llívia kunne fungere som det eneste gjenværende friområdet til den beseirede republikanske regjeringen, men disse planene ble aldri satt ut i livet.[4]
ReferanserRediger
- ^ http://www.idescat.cat/pub/?id=aec&n=925&t=2016.
- ^ Instituto Nacional de Estadística (16. mai 2022) (på en), Municipal Register of Spain of 2022, 90, s. 1,235, Wikidata Q111983091
- ^ Capdevila i Subirana, Joan (2009): Historia del deslinde de la frontera Hispano-Francesa. Del tratado de los Pirineos (1659) a los tratados de Bayona (1856–1868), red. Ministerio de Fomento, Centro Nacional de Información Geográfica, Madrid, s. 146–149. ISBN 978-84-416-1480-2 (på spansk)
- ^ Robinson, G. W. S. (1959): «Exclaves»[død lenke]. Annals of the Association of American Geographers 49 (3), 283–295 doi:10.1111/j.1467-8306.1959.tb01614.x
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Llívia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
