Paul Knudsen Gaasø

Paul Knudsen Gaasø
	Ved 140-årsjubileumet for løsrivelsen ble denne bysten av Paul Knudsen Gaasø avduket.
Født	4. apr. 1820
Død	25. jan. 1872 (51 år)
Beskjeftigelse	Bonde, fisker
Embete	Ordfører i Sandøy ;
Søsken	Jonas Knutsson Sandøy
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Sandøy kirke

Paul Knudsen Gaasø (født 4. april 1820 i Sandøy,^[2] død 25. januar 1872) var Sandøys første ordfører og sentral i løsrivelsen av øykommunen fra Aukra. På 1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. En sommerdag i 1866 dro derfor Gaasø til det kongelig hoff i Stockholm. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, og ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, et eget herred.

Bakgrunn og oppvekst rediger

Paul ble født på Toregarden på Sandøy i 1819. Foreldrene var Knut Pedersson og Nille Jonsdotter. Moren fikk retten til to bruk på øya, så Paul fikk det ene og den yngre broren Jonas fikk det andre. På Sandøy var det trangt, så på et eller annet vis klarte Paul å få hele Gåsøya i bytte mot det ene bruket. I 1858 flyttet Paul til den sistnevnte øya, og han fikk dermed det nye etternavnet Gaasø.

Løsrivelsen fra Aukra rediger

Folk på Sandøy hadde lenge ønsket å bli utskilt fra Aukra. Mange mente at herredet var for stort; folk reiste rundt i små ro- og seilbåter, og i dårlig vær ville det være umulig å komme seg på møter i formannskapet og herredsstyret. Det hendte flere ganger at saker var avgjort før folk fra øykommunen hadde rukket å komme frem, og det var sjelden i øybeboernes favør. Flere søknader med begrunnelser til tross, daværende amtmannen Arveschoug var innbitt motstander av at Sandøy skulle bli selvstendig. Øybeboerne ble da enig om å sende en mann med fullmakt til kong Karl IV i Stockholm, og de valgte da Paul Knudsen Gaasø. Forfatteren Edvard Os beskriver hvordan folk så på ham:

Han var halden for den fremste her ute i mangt og mykje, skreiv godt for seg, var tenksam, greimælt, kunnskapsrik og klok. Og så var han ikkje plaga av mindremannskjensla som var så vanleg mellom bondefolk den gongen, når dei stod framfor embets- og overklassefolk.
Fra Sandøy i Romsdal, side 13