Rørvik (Nærøysund)

by i Nærøysund kommune

Rørvik er en by og administrasjonssenter i Nærøysund kommune i Trøndelag. Byen ligger i et typisk kystlandskap, og bebyggelsen består for det meste av eldre og nyere trehus. Rørvik har et typisk småbypreg, og selve tettstedet hadde 3 226 innbyggere per 1. januar 2021[1]. Antall innbyggere i kommunen var 9 623 per 1. januar 2020.[2]

Rørvik
Rørvik fra Byåsen.JPG
Rørvik sett østover fra Byåsen.
LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
KommuneNærøysund
InnbyggernavnRørviking
Areal1,97 km²
Befolkning3 226[a] (2021)
Bef.tetthet1 637,6 innb./km²
Høyde over havet4 meter
Preposisjon Rørvik
Postnummer7900 Rørvik

Rørvik
64°51′43″N 11°14′23″Ø

Beliggenhet og kommunikasjonRediger

 
MS "Lofoten" ankommer Rørvik

Rørvik ligger på øya Inner Vikna, som er den nest største av øygruppa Viknas 6000 øyer, holmer og skjær. Byen ligger ved Nærøysundet, på østsida av øya, og har fastlandsforbindelse via Nærøysundbrua til Marøya og videre til fastlandet via Marøybrua (Fv 770).

Kystleia går gjennom Nærøysundet, og Rørvik er fast anløpssted for Hurtigruten.

Fra Rørvik er det hurtigbåtforbindelse sørover til Abelvær og Namsos, og nordover til Leka, og det er bussforbindelse til bl.a. Namsos, Grong (jernbanestasjon) og Brønnøysund.

Fra Rørvik er det også bussforbindelse til Vikestad og Ofstad (Inner-Vikna), Drag og Garstad (Mellom-Vikna), Austadfjord (Ytter-Vikna), Lauvøya, Ottersøya og Kolvereid. I sommerhalvåret er det båtforbindelse til Sør-Gjeslingan.

Rørvik har egen flyplass som ligger på Ryum, ca 5 km sør for Rørvik sentrum. Rørvik lufthavn Ryum har avganger med Widerøe til Trondheim lufthavn Værnes, Namsos lufthavn og Oslo lufthavn Gardemoen.[3]

NæringslivRediger

 
Søsterskipet - Telenors kundesenter

Vikna er et øysamfunn, og fiskerier har gjennom flere hundre år vært den viktigste næringsveien her. Med dampskipenes inntog på starten av 1800-tallet, kom det flere ordinære dampskipsruter langs kysten, og Rørvik, som ligger midt i skipsleia, ble en naturlig havn både for de som hadde krysset Folda, og for de som skulle krysse havstykket på vei sørover. Behover for værvarsling, varsel om fiskeinnsig og kommunikasjon, ikke minst i forbindelse med ulykker og havari, var stort, og det ble tidlig etablert telegrafitjeneste [4] og etter hver kystradiotjeneste[5] på Rørvik. Dette har vært viktige faktorer for fremveksten av bysamfunnet på Rørvik, og til tross for store strukturelle endringer de siste 50 årene, kan vi se at historien gjenspeiler seg i dagens Rørviksamfunn.

Rørvik er en betydelig fiskehavn, og Telenor har et av sine kundeservice-sentre her.[6]

De viktigste næringsveiene på Rørvik ved siden av handel og tjenester, er fiskeri, fiskeindustri, havbruk, skipsrelatert industri og telekommunikasjon.

Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling.

Rørvik havn er det største havneanlegget i Midt-Norge med over 15000 skipsanløp hvert år.

Rørvik er også anløpshavn for en rekke Cruiseskip.

Rørvik har fast stasjonert redningsskøyte.

UtdanningRediger

 
InnovArena

Rørvik er også skolesenter for region Ytre Namdal. Her finner vi bl.a.

Ytre Namdal videregående skole,

Ytre Namdal Fagskole for maritim utdanning [7],

Sikkerhetssentret Rørvik[8] som tilbyr sikkerhetsopplæring for sjøfolk,

Universitetet Nord - AkvaFleks[9] som tilbyr etter- og videreutdanning i havbruk på universitetsnivå.

I Rørviks havneområde ligger også InnovArena[10], som er et felles kontor og laboratoriumsenter for forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Rørvik skole er en kombinert barne- og undomsskole med ca. 540 elever.

Kultur og idrettRediger

 
Kystkultursenteret Norveg

Kystmuseet Norveg, med senter for kystkultur og fartøyvern ligger i Rørvik. Den kritikerroste museumsbygningen er tegnet av arkitekten Guðmundur Jónsson. Museet eier også Berggården i Rørvik sentrum, og sammen med Nærøysund kommune forvalter de de fleste historisk viktige bygningene i det fraflytta fiskeværet Sør-Gjæslingan. Telenor bygde signalbygget Søsterskipet på Rørvik i 2004, til sin avdeling for mobiltelefoni, og det ble tegnet av samme arkitekt.

Gamle Rørvik kirke fra 1896 brant ned til grunnen i 2012, og nye Rørvik kirke, tegnet av arkitektkontoret Pir2,  ble vigslet den 22. desember 2019.

Rørvik Musikkforening ble stiftet 1. januar 1895, og har fra starten av vært og er fremdeles en svært viktig bidragsyter til Rørviks kulturliv.

Rørvik idrettslag (RIL) ble stiftet i 1923 og driver bl.a. med  fotball, håndball, turn, badminton, bordtennis, klatring og karate. RIL-Fotball spiller sin hjemmekamper på Rørvik stadion[11]. RIL-Håndball spiller sine hjemmekamper i Rørvikhallen[12].

Rørvik svømme- og livredningsklubb ble stiftet i 1950 og tilbyr alt fra svømmeopplæring til konkurransesvømming.

Skytesporten har vært organisert med flere skytterlag i Vikna siden slutten av 1800-tallet. I 2005 ble de samlet til Vikna Skytterlag, som har egen skytebane på Rørvik.

Rørvikdagan med musikkfestival, martna, tivoli og andre aktiviteter arrangeres hvert år i juli.[13]

Skreifestivalen, en festival for mat og kystkultur, har blitt arrangert på Rørvik hvert år siden 1998.[14]

HistorieRediger

 
Rørvik 1898

Rørvik var opprinnelig et gårdsnavn. Navnets første ledd er blitt forklart som røyrr, som i «steinrøys» eller «gravrøys"[15], eller dialektordet rør, som betyr rand / kant.

 
Parti fra Rørvik 1952

Rørvik ble skyss-skaffersted i 1859, og i 1862 ble dampskipskaia og Posthuset på Rørvik etablert.

I 1863 ble Rørvik fast anløpssted for Norlandsruten (rutegående postdampskip), og Rørvik ble fast anløpssted for Hurtigruten fra oppstarten i 1893.

Rørvik var egen bygningskommune fra 1869 til loven ble opphevet i 1970.

Rørvik telegrafstasjon ble etablert i 1876.

22. juli 1922 omkom tre menn i en flyulykke ved Rørvik. Dette var den første større sivile flyulykken i Norge.

Den første middelskoleklassen på Rørvik ble startet i 1931, og i 1941 kom det en treårig realskole.

Rørvik radio ble etablert i 1936. Rørvik Radio (LGD) var en kystradiostasjon i Rørvik som var i drift fra 6. november 1936 til 1. juni 1986.  Stasjonen korresponderte på mellombølge telefoni og telegrafi samt på VHF. Trafikken blir i dag fjernstyrt fra Florø Radio.

Rørvik sykestue for føde- og pleiepasienter ble etablert av Rørvik santitetsforening i 1938[16]. (Fødestuen ble en «nødfødestue» i 1988, mens sykestuen med sykehjemsplasser ble overtatt av Vikna kommune i 1993.)

 
Rørvik gamle kirke fra 1896. Kirka ble bomba av tyskerne i 1940 og gjenreist. I 2012 brant kirka til grunnen.

I mai 1940 ble Rørvik bombet av tyske fly. 5 personer ble skadet i angrepet, men ingen døde, 86 hus ble påført materielle skader, hvorav 6 ble totalskadet.

! 1954 ble Rørvik Statsrealskole etablert.

I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet «Sanct Svithun» på vei fra Trondheim til Rørvik feilnavigerte og forliste ved Nordøyan fyr. 48 personer ble reddet, mens 41 omkom i den tragiske ulykka.

I 1965 ble Hansvik Båt etablert og de begynte å produser småbåter i glassfiberarmert plast på Rørvik.

I 1972 ble all videregående utdanning samlet under ett tak, da Ytre Namdal Videregående skole (YNVS) ble etablert som en fylkeskommunal videregående skole.

I 1981 ble Nærøysundbrua åpnet, og Rørvik fikk fastlandsforbindelse.

I 1986 ble Rørvik lufthavn, Ryum åpnet.

Norsk Telemuseum Rørvik åpnet i 1989, i lokalene til Rørvik Radio etter at de ble lagt ned.[17]

Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg, åpnet av kong Harald V og dronning Sonja.[18]

Rørvik nye helsehus ble åpna i 2019. [19]

Kommunen vedtok bystatus for Rørvik i september 2020.[20]

En mer utfyllende presentasjon av Rørvik og Rørviks historie finnes i artikkelen om Vikna.

Byen og byområdeneRediger

Rørvik profileres som kystbyen i Trøndelag. Byen består av grunnkretsene: Rørvik sentrum, Stokkstrandhaugen, Engasveien, Hansvikveien, Byåsen og Marøya og har 3664 innbyggere pr. 1. januar 2021.[21] Rørvik grenser til Vikestad i nordvest, Lauvøya i nordøst og til Ryum i sør, og med forstedene i disse grunnkretsene bor det drøyt 4200 innbyggere i byområdet.

Rørvik sentrum

 
Bryggene ved Museumspollen

Strandgata følger sjøkanten rundt hele Rørvik sentrum. Havnegata går sørover langs fiskerihavna. Kjøpmannsgata og Storgata går parallelt i retning øst/vest gjennom hele sentrum.

I sentrum finner vi Rådhuset, Rørvik kirke og Baptistkirka. Kystmuseet har sin hovedbygning, Norveg, her, og i sentrum ligger også det gamle handelsstedet Berggården, som er en del av museet.

Flere store arbeidsplasser er etablert i sentrum, bl.a. Telenor Mobil, som har sitt kundesenter her i Søsterskipet, i Strandgata, og Rørvik Fisk AS[22] i Fjordgata.

I sentrum ligger også Hurtigrutekaia, der både nordgående og sørgående hurtigrute kommer på kvelden.

Rørvik sentrum er det viktigste handelsstrøket i byen med flere kjøpesentre og spesialbutikker som vinmonopol, apotek osv. Her er det også hotel, restauranter, spisesteder og puber.

Det er også boligstrøk i sentrum. Skippergata og Torgveien er gamle boliggater, og de siste årene har det kommet til flere boligområder, bla. i Havnegata.

Stokkstrandhaugen

 
Helsehuset

Stokkstrandhaugen grunnkrets har navn etter boligområdet Stokkstrandhaugen, og området ligger som en forlengelse av sentrum i nordvest.

Storgata utgjør grensa mellom sentrum og Stokkstrandhaugen i sør, og her ligger Helsehuset i Rørvik.

I vest utgjør Ingebrigt Østnes gate grensa mot Hansvikveien grunnkrets. Her ligger Rørvikhallen og Rørvik stadion.

Nordøst i grunnkretsen går Skolegata og her ligger Rørvik skole.

Øst i området ligger de gamle boligområdene i paralellgatene Jens Persagata og Elvegata ,og i Steinberget som krysser disse. Steinberget går videre til Myrstad og Gluggen som er nyere boligområder.

Stokkstrandhaugen er et større boligområde som ble etablert på 1970-tallet. Boligområdet ligger midt i grunnkretsen. I forlengelsen av selve Stokkstrandhaugen nordover ligger det nye boligområdet Torvsjåsvingen.

Engasveien

 
Parti fra Engasveien

Engasveien grunnkrets ligger som en forlengelse av sentrum nordover langs Nærøysundet.

Grunkretsen starter ved Industriveien og her ligger bl.a. Salmonor AS[23], som i tillegg til å være et oppdrettsselskap, har et visningssenter for havbruk, hvor publikum kan oppleve moderne kystkultur, naturen på Namdalskysten, og lære om moderne lakseoppdrett. Her ligger også Trønderbilene AS Avd. Rørvik[24]

Her ligger også Fossåhaugen som er et boligområde. Gjennom Fossåhagen går Fossåhaugveien paralelt med Engasveien og Strømsøyveien som går i retning øst/vest mellom Fossåhaugveien og Engasveien.

Videre nordover ligger noen av de eldre boligområdene i Rørvik, Kvaløybyen, Haltvika og Engan, som "perler på en snor" langs Engasveien. Disse boligområdene ble etablert under den store sentraliseringsbølgen på 1960-tallet, da mange av Viknaøyene ble avfolket, og øybeboerne flyttet inn til Rørvik.

Engasveien forsetter til Lauvøya, og passerer Stakkskardet og avkjørselen til Kråkøya. På Krøkøya ligger Kråkøya industripark og Kråkøya kysthavn, som har 80 m dypvannskai og lasterampe for sjøtransport av sjømat.

Hansvikveien

 
Ytre Namdal Videregående skole

Hansvikveien starter ved Rørvik stadion og går, som navnet tilsier, nordover til til Hansvika og Flerengstranda som ligger i Vikestad grunnkrets.

På østsida av Hansvikveien ligger Ytre Namdal Videregående skole(YNVS), Østre gravlund, det gamle boligområdet Nylandet, og Flintslagerveien som fører til det helt nye boligområdet Østli, som fremdeles er under utbygging.

På vestsida av Hansvikveien går Damgata i retning vest til boligområdene Sjuraberget og Brattkleiva. Parallelt med Hansvikveien nordover går Andreasveien, Karl Furres vei, Krokstien og Stubbveien gjennom et større boligområde som ble etablert i overgangen mellom 1970 og 1980-tallet.

Der Stubbveien møter Hansvikveien (900 m nord for YNVS) ligger Rørvik Brannstasjon. Videre ligger to byggevareforretninger, Byggeriet Herlof Flosand AS på østsida av veien og Systembygg Rørvik AS på vestsida av veien.

Ved Systembygg AS starter en turvei som går vestover til Falkhetta.

Byåsen

 
Fra Fiskerihavna

Byåsen grunnkrets er den største grunnkretsen i Rørvik.

Øst i grunnkretsen ligger Ingebrigt Østnes gate (grensa mot Rørvik sentrum) og Nyvegen.

I Ingebrigt Østnes gate ligger Vestre gravlund med det gamle Gravkapellet. På den andre sida av gata lå den gamle skolen i Rørvik (Rødskolen) og Realskolebygget. Disse byggene er i dag revet for å gi plass til Rørviks nye storstue, Rørvik Spektrum.[25]

Fra Ingebrigt Østnes gate og sørover går Nyvegen. Langs Nyvegen ligger Rørvik Gjestehavna, Rørvik Rorbuer. Fiskerihavna og moloen. Flere bedrifter har etablert seg langs Nyvegen de senere årene, bl.a. Rørvik Fiskemat AS[26] og Roger Hansvik AS (Hansvik Boats).[27]

Nyveien ender opp på Batterihøgda som ligger helt sør i grunnkretsen. Batterihøgda har fått navnet etter kanonbatteriene som tyskerne etablerte her under 2. verdenskrig. På Batterihøgda kommer Nærøysundbrua i land på Viknasida. Her ligger Rørvik Ambulansestasjon og flere forretninger. Ved Batterihøgda ligger Vika, og et av de nyeste boligområdene i Rørvik, Sjøhaugen. Dette boligområdet strekker seg inn i Ryum grunnkrets.

Selve Byåsen er det største boligområdet i Rørvik, og sammen med fortsettelsen nordover, Svahylla, ligger disse boligområdene på høyden over byen, med utsikt over resten av Rørvik og Nærøysundet. Her finnes også forretninger og spisesteder.

Marøya

 
Nærøysundbrua

Marøya ligger på østsida av Nærøysundet, og er forbundet til Rørvik med Nærøysundbrua. Foldaveien krysser Marøya i retning øst / vest mellom Nærøysundbrua og Marøybrua. Nordvest for Foldaveien ligger de største boligområdene, og nordøst for Foldaveien ligger industriområdene ved Marøystranda.

Ved første veidede langs Foldaveien etter å ha passert Nærøysundbrua, går Smedvikveien nordover. Smedvikveien går gjennom hele boligområdet Smevika og ender opp i boligområdet Moan. Der møter Smedvikveien Marøyvegen som kommer fra Foldaveien og går til Langneset, der Sinkaberg-Hansen AS har sitt hovedkontor og lakseslakteri. På Langneset ligger også Viplast AS[28] sin avdeling på Marøya. Like før Langneset går Nygårdsveien vestover fra Marøyvegen. Nygårdsveien går i en sløyfe gjennom boligområdet Nygården.

Like før Foldaveien når Marøybrua går Marøystrandvegen nordøstover. Den fører til industriområdet Marøystranda der vi bla. finner Rørvik Marina AS[29] og Maritim Power AS.[30][31]

Rett øst for Langneset ligger Marøyholet, som er ei "lagunelignende" bukt. Der ligger Nærøysund Rorbuer.[32]

Langs nordsida av Foldaveien er det satt i gang utbygging av et nytt stort bolig og forretningsområde, Marøya Handelspark.[33]

Byfjellan

 
Munken

Innenfor bygrensene ligger det 3 topper / utsiktspunkter:

I sør (ved Batterihøgda) ligger Munken (82 moh),

På toppen av Munken ligger Rørvik radiolinjestasjon med ei 80 m. høg mast.[34]

Nordøst i byen ligger Gluggen (Gluggfjellet) (76 moh),

Branndammen på Gluggen var til langt inn på 1970-tallet et populært utfartssted og badeplass for Rørviks befolkning. Gluggen er i dag delvis bebygd.

Nordvest for byen ligger Falkhetta (146 moh).

Falkhetta er lett tilgjengelig, og er et populært turmål for Rørviks befolkning.[35][36] På toppen av Falkhetta står ei radiomast.

Alle tre toppene inngår i Yttertoppan[37], en årlig trimkonkurranse som arrangeres av Ytre Vikna Idrettslag.

Utsikt over Rørvik og Nærøysundet fra byfjellet Gluggen

Kjente navnRediger

 
Magnhild Haalke

Opplevelser og severdigheterRediger

Visningssenteret for havbruk er et samarbeid mellom Kystmuseet Norveg og SalmoNor AS og formidler utviklingen av den moderne norske havbruksnæringen. I den faste utstillingen i Norveg er det en avdeling om havbruk og det er også mulig å bli med på en båttur til et moderne oppdrettsanlegg med laks. Den sjøbaserte delen er med visningsbåten MS Sunniva, som har faste visningsturer i sommerhalvåret. Disse turene går ut til et moderne havbruksanlegg der guider står for omvisning på anlegget, og det er mulig å få oppleve laksen på nært hold.

Fiskeværet Sør-Gjæslingan består av ca. 80 øyer, holmer og skjær. I sin tid var dette et av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten, der flere tusen fiskere kunne være samlet i sesongen. Sør-Gjæslingan ble fredet som nasjonalt kulturmiljø i oktober 2010.  Det er mulig å reise ut på dagstur til Sør-Gjæslingan med båt, og det er mulig å overnatte der i enkle rorbuer. For de som kommer med egen båt er det mulig å legge til ved gjestekaia på Flatholmen. Sør-Gjærslingan anløpes av hurtigbåten MS Fjord Viking fra mai til august. Hurtigbåten drives av AtB.[42]

Sevrdigheter året rundt:

 
Sjømannens hustru på det gamle torget i Rørvik
  • Kystmuseet Norveg
  • Sjømannens hustru (Granittskulptur av billedhugger Harald Wårvik)
  • Bryggerekka ved Museumspollen
  • Berggården gamle handelssted
  • «Fiskerbondekona» (Bronsekulptur av Tore Bjørn Skjølsvik, avduket i 2018 ved Kystmuseet)[43]
  • Nærøysundbrua
  • Telemuseet på Rørvik[17]
  • Galeasen Søblomsten[44]
  • Tyskerbunkere
  • «Søsterskipet» (Telenors signalbygg, åpnet av kong Harald V i juni 2004)
  • «Sjø-Sara» (skulptur av Torleif Flosand, avduket i 2014 på Småholman)[45]
  • Baptistkirka

Under Skreifestivalen vises år om annet det spektakulære utendørs vandreteateret «Rørvik… den første lille by på en øy..«, som er en sentral del av formidlingen av kystkulturen. Da slukkes lysene i bykjernen, og en slumrende hundreårshistorie vekkes til live med alle sine ingredienser av magi, sjarm, glede og sorg! Dette er en byvandring noe utenom det vanlige, med  et vandreteater som iscenesetter historien til en hel liten kystby anno 1907.

BilledgalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  2. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 3. juni 2021. [død lenke]
  3. ^ «Avganger - Avinor». avinor.no (norsk). Besøkt 20. juni 2019. 
  4. ^ Sandvik, Pål Thonstad (2005). «Telegraf og telefon». I Bull, Ida. Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 34–35. ISBN 82-519-2003-5. 
  5. ^ Elveland, Odd Victor (1992). Rørvik radio i storm og stille. Rørvik. ISBN 82-7164-029-1. 
  6. ^ foto), LEIF MARTIN KIRKNES (tekst og (25. mars 2019). «Rørvik: nordligste kundesenter i Telenor». frifagbevegelse.no. Besøkt 20. juni 2019. 
  7. ^ «THYF, Ytre Namdal». web.trondelagfylke.no. Besøkt 21. juni 2021. 
  8. ^ «Om oss». Sikkerhetssenteret Rørvik AS. Besøkt 21. juni 2021. 
  9. ^ «Nord starter ny nettbasert utdanning for havbruksnæringen». Nord universitet. Besøkt 13. juli 2021. 
  10. ^ Hanssen, Torkil Marsdal (29. januar 2018). «Samler unik, blå klynge i InnovArena». SS Invest. Besøkt 21. juni 2021. 
  11. ^ Stadiums, Nordic (7. februar 2021). «Rørvik Stadion». Nordic Stadiums (engelsk). Besøkt 21. juni 2021. 
  12. ^ «Rørvikhallen i byen Rørvik». no.worldorgs.com. Besøkt 21. juni 2021. 
  13. ^ «Rørvikdagan - martnas- og festivalarrangementet på Namdalskysten». Rørvikdagan. Besøkt 10. august 2021. 
  14. ^ «Skreifestivalen - mat- og kulturfestival med den utsøkte sesongråvaren skreien i sentrum». Skreifestivalen. Besøkt 10. august 2021. 
  15. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 360. 
  16. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 22. juni 2021. 
  17. ^ a b Nordbøe, Sturla (17. juli 2016). «Den anonyme kulturskatten». www.namdalsavisa.no. Arkivert fra originalen 20. juni 2019. Besøkt 20. juni 2019. «En del mennesker finner vegen til Norsk Telemuseum på Rørvik hvert år, men det burde vært langt flere. I sommer er det 20 år siden museet åpnet. For fire-fem år siden ble telemuseet innlemmet i Museet Midt, som har ansvaret og besørger omvisningene. Likevel er det museets far, grunnleggeren og samleren Odd Victor Elveland (85), som fortsatt oftest serverer levende informasjon om den unike samlingen.» 
  18. ^ «Kongen erklærte Norveg for sjøsatt». adressa.no. 16. juni 2004. Besøkt 10. august 2021. 
  19. ^ ^ Nordbøe, Sturla (6. juni 2017). «Gigantisk helsehus ferdig i 2019». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 8. mai 201
  20. ^ Nå har Nærøysund to byer: Rørvik vedtatt som kystbyen i Trøndelag; namdalsavisa.no, 18.9.2020
  21. ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 13. juli 2021. [død lenke]
  22. ^ «RØRVIK - HJEM». www.rff.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  23. ^ «Salmonor | Fresh salmon». Besøkt 13. juli 2021. 
  24. ^ «Rutebuss, leiebuss og verksted». Trønderbilene AS. Besøkt 13. juli 2021. 
  25. ^ «Rørvik spektrum - Nærøysund kommune». www.naroysund.kommune.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  26. ^ Hoel, Ole Jacob (11. september 2015). «Rørviks dag på Rådhusplassen». adressa.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  27. ^ «Roger Hansvik AS - Plastbåtprodusent». www.hansvik.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  28. ^ «Viplast | Embalasje med optimal isolasjon». Besøkt 14. juli 2021. 
  29. ^ Petter. «Rørvik Marina AS - Våre nyheter tilbud og tjenester». Rørvik Marina. Besøkt 13. juli 2021. 
  30. ^ «Log into Facebook». Facebook (engelsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  31. ^ «Maritim Power AS - 925130257 - Rørvik - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  32. ^ «Nærøysund Rorbuer | Fantastiske rorbuer til leie i Ytre Namdal». Nærøysund Rorbuer. Besøkt 14. juli 2021. 
  33. ^ «Portalen – Nærøysund Handelspark». Portalen - Marøya Handelspark. Besøkt 13. juli 2021. 
  34. ^ «Kulturminnene - Telenor kulturarv». telenorkulturarv.no (norsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  35. ^ «Flakhetta». www.ut.no. Besøkt 13. juli 2021. 
  36. ^ «Yttertoppan». Yttertoppan. Besøkt 13. juli 2021. 
  37. ^ «Yttertoppan 2021 vår». Yttertoppan 2021 vår. Besøkt 14. juli 2021. 
  38. ^ «Vrimmel på Norveg: Utstilling Torleif Flosand og lunsj for en hundrings». Vrimmelfestivalen. Besøkt 10. august 2021. 
  39. ^ viknahl. «Sjø-Sara avduket. | Vikna historielag». Besøkt 10. august 2021. 
  40. ^ http://www.viknatur.no/arkiv/2006/paul.htm. 
  41. ^ Alfsen, Glenny (20. februar 2017). «Trine Krogseth». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 30. juni 2021. 
  42. ^ «AtB - Forside». www.atb.no (norsk). Besøkt 10. august 2021. 
  43. ^ Knut Godø (25. august 2018). «Avduket Fiskerbondekona». Harstad Tidende ht.no. Besøkt 20. juni 2019. 
  44. ^ «Søblomsten». www.viknatur.no. Besøkt 20. juni 2019. 
  45. ^ «Sara avduket Sjø-Sara». Namdalsavisa. 30. august 2014. 

Eksterne lenkerRediger