Åpne hovedmenyen

Sodd består av klaret kjøttkraft (sø, søet) med og fåre- og storfekjøtt eller elgkjøtt. Til soddet serveres det også poteter, gulrøtter eller andre rotfrukter, og soddboller eller melboller. I enkelte varianter serveres det løksaus som tilbehør. Potetene (og helst gulrøttene) kokes separat før de blandes i soddet.

Sodd er «nasjonalretten» for trøndere og har vært festmat i Trøndelag i lange tider (dåp, konfirmasjon og bryllup). I Inntrøndelag er det vanlig at det spises skjenning – en type flatbrød – til sodd.

Sodd er en suppelignende rett, men der en suppe er kokt i samme kjele, varmes alle eller noen av ingrediensene i soddet separat og anrettes på tallerkenen før søet helles over.

HistorieRediger

Sodd er beskrevet i Håkon den godes saga fra 1200-tallet, hvor Håkon den gode under et blot på Lade måtte ete soddet av offerdyret.[1] Sodd har vært regnet som festmat over store deler av Norge.[2]

Trøndersk soddtradisjonRediger

Tidligere var sodd vanlig mat over store deler av Norge, men er etter hvert blitt noe av en nasjonalrett for trøndere. Det har vært festmat og nattmat i Trøndelag i lange tider (dåp, konfirmasjon og bryllup).[trenger referanse]

InnherredssoddRediger

Innherredssoddet er soddtypen som vanligst finnes for salg. Dette består av fåre- og storfekjøtt, og kjøttboller. Soddet serveres med poteter og gulrot. På Innherred er det vanlig at det spises skjenning til sodd.

Egen soddlov[3]Rediger

Høsten 2012 ble innholdet i kjøttboller fra en produsent debattert da det ble kjent at de besto av "50 prosent kyllingkjøtt". Striden gikk dels på en Facebookgruppe, dels en på blogg, og dels i aviser og da spesielt i trøndelagsavisa Adresseavisen. Sodd-debatten endte opp med en registrering av Festsodd under Matmerk.[4] Ifølge Soddloven skal soddkjøttet inneholde minst 1/3 fårekjøtt og lages kun av får og storfe. Soddbollene skal minimum ha 50 prosent får og skal inneholde kun får, storfe, helmelk, fløte, salt, muskat og potetmel. Én liter festsodd fra Trøndelag skal inneholde minst 250 gram kjøttboller og 120 gram kokt kjøtt. I tillegg skal man ha 10 prosent soddfett og kjøttkraft. I tillegg skal Festsodd kun produseres i Trøndelag «Festsodd fra Trøndelag» er fra 17. oktober 2012 en beskyttet geografisk betegnelse for sodd fra Trøndelag.[1] Det består av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, terninger av kokt fårekjøtt og storfekjøtt, fett, kraft og salt. Kjøttet til soddbollene tilsettes potetmel, helmelk, fløte, ingefær og muskat. Soddet skal smake av får og muskat.

Øvrige soddtradisjonerRediger

Blant annet i Namdalen har det vært vanlig å koke sodd på elgbringe. Til dette serveres rotfrukter, løksaus og av og til melboller. En annen variant er «heilsodd», hvor kjøttstykkene er større, og hvor melboller er en del av retten. Også her er det variasjoner av bruk av rotfrukter.

Orkdalssodd inneholder både kjøttboller («perra») og melboller («auka»).[5]

SoddkokeranRediger

Soddkokeran er rettmessig bruker av merkingen «Festsodd fra Trøndelag».[1] Soddkokeran består av:[6]

  • Inderøy Slakteri AS
  • Thoresen slakterforretning AS
  • Dullum Slakteri AS 

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c FOR 2012-10-17 nr 976: Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse – Lovdata 16. oktober 2012
  2. ^ Osa, Harald (1993). Norsk mat gjennom tidene. [Oslo]: Teknologisk forl. s. 34. ISBN 8251204224. 
  3. ^ «Soddloven av 17.10.2012». 
  4. ^ «Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse». Lovdata. 19. oktober 2012. 
  5. ^ Leirfall, Marit Aune (1989). Trøndermat. Det norske samlaget. s. 129. ISBN 8252133150. 
  6. ^ «Festsodd godkjent av Matmerk». Inderøy Slakteri AS. 4. november 2012. Besøkt 2. mai 2015. [død lenke]

Eksterne lenkerRediger