Claude Collart

Claude Collart
Født16. århundreRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata

Claude Collart, eller Claudius Gallus var en fransk hærfører. Han ble født i Champagne i Frankrike, fødselsår ukjent. Han døde ca. 1567.

Noe av Collarts norske krigsbytte var utstilt i Storkyrkan i Stockholm i mer enn 300 år.

Collart tjente først hos hertugen av Guise og bega seg siden til Sverige, hvor han kom i tjeneste hos kong Erik XIV. Kongen brukte Collart i såvel diplomatiske som militære verv. I 1562, da kong Erik skulle fri til landgreven av Hessens datter Kristina, ble Collart sendt til greven som forhandler. I 1563 besøkte Collart også Sala sølvgruve på kongens vegne.[1]

En stund etter sin hjemkomst fikk han kommandoen over en tropp som skulle angripe det nordlige Norge. Med en hær på omkring 4 000 menn inntok han Jemtland (februar 1564), gikk over fjellene og erobret Steinvikholmen festning i Nord-Trøndelag, Trondheim by og en ikke ubetydelig del av det nordenfjeldske Norge. Her opprettet han et skrekkregime. Galger ble reist på Trondheims torg og områdene rundt. Mange ledende menn ble hengt, formuene konfiskert, og borgere og bønder tvunget til svensk krigstjeneste. Som trofé stjal han kisten med relikviene etter Olav den hellige, og det Collart hevdet var helgenkongens hjelm og sporer; men de svenske soldatene orket ikke dra med seg Hellig-Olavs lik helt til Sverige, og lot kisten bli igjen i Stjørdal. Derfra ble kisten i juli samme år ført tilbake til Trondheim i triumf, etter at svenskene var slått. Hjelmen og sporene hang imidlertid på fornemste plass i Storkyrkan i over 300 år som svenskenes mest skattede krigstrofé. På 1800-tallet ble det fastslått at eiendelene hadde tilhørt Olav Engelbrektsson, men først i mai 1997 ble de hentet tilbake til erkebispegården i Trondheim.[2]

Collart hadde med sitt skrekkvelde fått den tidligere svenskvennlige befolkningen mot seg. I tillegg svekket han sin stilling gjennom å sende hjem en del av sine tropper. Da et norsk motangrep ledet av Erik Munk kom fra Bergen, tapte han derfor hele erobringen, unntatt Jemtland. 22. mai 1564 kapitulerte Collart på Steinvikholmen og ble ført som fange til Danmark. Hans videre skjebne er ukjent.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/14910
  2. ^ Olav Engelbrektssons eiendeler tilbake fra Sverige, Dagbladet 27. mai 1997
  3. ^ https://snl.no/Claude_Collart

Se ogsåRediger