Thamshavnbanen

Norges første elektriske jernbane

Koordinater: 63°18′42,329″N 9°51′49,187″Ø

Thamshavnbanen
Thamshavnbanen loco 5 at Løkken.jpg
Lokomotiv nr. 5 på Løkken stasjon.
Info
TypeJernbane
System1000 mm smalsporet elektrifisert bane
StatusMuseumsjernbane, fredet
UtgangsstasjonThamshavn
EndestasjonLøkken Verk
Drift
Åpnet10. juli 1908
Forl. til Løkken Verk15. august 1910
Ordinær trafikk nedl.30. april 1963
Kistrafikk nedlagt29. mai 1974
Gjenåpnet (museumstrafikk)10. juli 1983
EierSalvesen & Thams
Operatør(er)Orkla Industrimuseum
Teknisk
Lengde25,3 km
Minste kurveradius60 m
Største stigning44 ‰ fra 1945, oppr. 36 ‰
Tunneler1

Thamshavnbanen

Thamshavnbanen er en jernbanestrekning for gods- og persontrafikk mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. Linjen ble opprettet for å frakte svovelkis fra gruvene i Løkken til utskipingshavn. Den var i drift fra 1908 til 1974.

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane.[1][2] I dag drives banen som museumsbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift. Banen ble fredet i 2013.

Innhold

HistorieRediger

 
Motorvogn (nr. 5 eller 6) på Orkanger stasjon i 1927
Foto: Anders Beer Wilse

Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk som produserte kobberholdig svovelkis, og nordover ned Orkdalen til Trondheimsfjordens sidearm Orkdalsfjorden.

Christian Thams kom i 1890-årene tilbake fra utlandet til Orkdalen for å bli partner i sin fars forretning. Han fastslo raskt at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at tilgang til elektrisitet ville gjøre det mulig å drive kisbanen elektrisk. Da banen ble åpnet mellom Svorkmo og Thamshavn i 1908, var det den første jernbanen med både passasjer- og godstrafikk i Norge med elektrisk drift.[2] Banen ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab.

Andre verdenskrigRediger

Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk var svært viktig for tyskerne under 2. verdenskrig. De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk.

I stedet gjennomførte norske unge menn fra Kompani Linge med røtter i Orkladalføret, blant disse Peter Deinboll og Torfinn Bjørnaas, flere sabotasjeaksjoner. Den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London, Operasjon Redshank, ble gjennomført da Thamshavnbanens transformatorstasjonBårdshaug ble sprengt 4. mai 1942.

En annen kjent aksjon skjedde da Torfinn Bjørnaas sprengte et lokomotiv på Løkken stasjon 31. oktober 1943. Et fotografi fra denne aksjonen er utstilt på Orkla Industrimuseum, dette skal være den eneste sabotasjeaksjonen i Norge som er foreviget på bilde. Et lokomotiv som ble sprengt på Orkanger 31. oktober 1943 ble sendt til Oslo for reparasjon, for så etter reparasjonen igjen bli sprengt, denne gangen av Oslogjengen natt til 13. september 1944.

Nedlagt og fredetRediger

Den ordinære person- og godstrafikken ble nedlagt i 1963, men banen fortsatte som ren bruksjernbane.[3] I 1970-årene minket gruveproduksjonen så mye at jernbanetransporten av kis ikke var lønnsom lenger. 29. mai 1974 ble det iverksatt driftshvile som innebar at togene sluttet å kjøre.[3] En grunn var også at nye lokomotiver ville vært nødvendig, en investering som ikke kunne rettferdiggjøres med den lille produksjonen. Banen ble dog aldri formelt nedlagt, hvilket forenklet situasjonen da museumtogdriften skulle iverksettes. [4]

Strekningen Løkken VerkSvorkmo ble i 1983 gjenåpnet som museumsjernbane. I dag går det museumstog til Bårdshaug. Dermed er 22 av banens opprinnelige 25 kilometer tatt i bruk igjen. Banen drives av Orkla Industrimuseum på Løkken Verk. I museets informasjonssenter på Løkken Verk er det utstillinger om jernbanevirksomheten, og togene kan kjøre direkte til og fra utstillingene.

Thamshavnbanens Kongevogn, eller Salongmotorvogn 4 som den egentlig heter, fra 1908 er sagt å være Norges best bevarte kjøretøy fra før 1914. Den er verdens eneste motorsalongvogn som fortsatt er i drift. Som en kuriositet kan det nevnes at en av lyspærene ombord i denne vognen er en av verdens eldste som fortsatt fungerer. Det er en Edison lyspære fra 1908, som ble montert da vognen var ny. Det finnes bare én kjent lyspære som er eldre, den såkalte "Centennial light" som ble laget i 1890-årene og tatt i bruk i 1901 på brannstasjonen i Livermore, California, hvor den fortsatt lyser opp. Det finnes også en pære i Fort Worth, Texas som er like gammel som pæren i kongevognen.

19. desember 2013 ble den 25 km lange banestrekningen og 18 bygninger fredet av Riksantikvaren.[5]

Tekniske dataRediger

 
Lokomotiv nr. 3 utstilt på Gløshaugen i Trondheim, med navnet «Ohma Electra». Lokomotivet ble levert av British Westinghouse i 1908.[6]

Jernbanen ble bygget som vekselstrømsbane, med 25 Hz og 6600 V. Ser en bort fra trikken i Trondheim og trikken i Helsingfors, er Thamshavnbanen den eneste jernbanen i Norden som er bygget med 1000 mm sporvidde, «meterspor». Det er også den eneste jernbanen i verden med denne kombinasjonen av sporvidde og elektrisk utrustning.

De tre første lokomotivene tilhørte de aller første brukbare lokomotiv i verden til bruk med enfaset vekselstrøm. Senere har enfaset vekselstrøm blitt nesten enerådende på elektriske jernbaner. Kjørestrømmen med en frekvens på 25 Hz og en spenning på 6600 V ble transformert ned til mellom 270 til 500 volt. I tillegg kom 110 volt til togvarme og til luftkompressoren. Lokomotivene hadde trykkluftbremser fra Westinghouse og kunne dra togsett på opptil 50 tonn.

Banens bratteste stigning er på 44 ‰ som gjør den til Norges nest bratteste jernbanestrekning. I tillegg har den i dag[7] Norges minste kurveradius på en jernbane – 60 meter.

LinjekartRediger

 
Orkanger stasjon.
 
Bårdshaug stasjon.
 
Fannrem stasjon
 
Løkken stasjon.

Forklaring til årstall i linjekart.[8]

Tegnforklaring
  Thamshavn DS «Orkla» (1908 - 1949) / MB «Elna» (1949 - 1963)
  0 km Thamshavn Utskiping og smelteverk, industrianlegg
  0,15 km Thamshavn[9] (1908 - 1963) 2,8 moh.
    Thamshavn, øvre plan Sidespor, industrianlegg
  Sporet er i sin helhet fjernet hit.
  1,03 km Orkanger[9] (1908 - 1963) 14,6 moh.
  Dordigata
  Orkanger Trondheimsveien
  2,04 km Hov (1919 - 1940/45, 1946 - 1963) 16,0 moh.
  Franslykkja
  Bårdshaug Hovsbakkveien
  Bårdshaug   Orkangerveien
  Sporet er delvis fjernet hit.
    3,14 km Bårdshaug (1908 - 1963), 2001 - 11,58 moh.
  3,25 km Bårdshaug Sjukehusveien
  Myra (? m) gangvei
  Myra Myra
  4,41 km Gymnaset (1927 - 1963) 6,4 moh.
  4,41 km Gymnaset Orkdalsveien
  4,41 km Gymnaset (? m)
  4,95 km Follo (1908 - 1963) 6,9 moh.
  «Chicago» 65 Øyolv Avlessons veg, nybygd 2000-01
  5,79 km Fannremsmoen Johann Gjønnes' vei
  5,79 km Fannremsmoen (1947 - 1963) 8,3 moh.
    6,83 km Fannrem (1908 - 1963), 1990 - 15,70 moh.
  6,95 km Fannrem Fv6488 Orkdalsveien
  Grøtte (? m) gangvei, tidl. bilvei
  Grøtte Fv6490 Gryttingveien
    Grustaket Sidespor, grusuttak. Sporet er fjernet.
  Grustaket anlagt 1990-tall
  Grustaket Grustaket
  Engbrua tidl. veibro over banen, plo. anlagt 1980/90-tall
  Prestmoen
  Blåsmoen Vel
  9,43 km Blåsmo (1939 - 1963) 14,9 moh.
  9,43 km Blåsmo Fv6490 Gryttingveien
  10,19 km Ekli (1927 - 1939) 15,7 moh.
  12,76 km Solbusøy (1908 - 1963), 1986 - , tidligere stasjon 21,02 moh.
  14,41 km Øyum (1927 - 1963) 22,5 moh.
  Øyum (? m) bygd 2010
  Øyum (? m) gangvei, tidl. bilvei
  Øyum Sør 1990-tallet - 2007
  17,0_ km kanal (ca. 10 m) Kraftverksutløp, nybygd 1983
  19,09 km Svorka (16 m) 52,39 moh.
    19,35 km Svorkmo (1908 - 1963), 1983 - 54,96 moh.
  19,55 km Plassen (ca. 13 m) Fv6492 Hølondvegen, ombygd 2001-2002
  Klinglia
  Klinglia Trolldalen (? m) Steinhvelvsbro
    opprinnelig trasé (1908–1945)
    21,04 km Klinglia (151 m) bygd 1944-45
   
  21,22 km Klinghåmmår'n anlagt 1983
  22,15 km Kommunegrense: Orkdal og Meldal
  22,28 km Skjøtskift (1918 - 1921, 1926 - 1963) 141,1 moh.
  22,28 km Skjøtskift Skulmoveien
  Amundmoen Jordhusmoen
  23,95 km Jordhusmoen (1936 - 1963) 152,3 moh.
    Jordhusmoen Sidespor, vognhall, nybygd 1994 152,3 moh.
  24,35 km Raubekken (11 m)
  Furulund Romundstadbygda
  «Undergangen» Skolegata (ca. 14 m)
    25,15 km Løkken (1910 - 1963), 1983 - 163,96 moh.
  Sporet er i sin helhet fjernet herfra.
  Løkken Verk (? m) 700 Løkkenveien, broen revet 1984
  25,30 km Løkken Verk Kissilo, industrianlegg

ReferanserRediger

  1. ^ Elektrifisering. [Oslo]: NSB. 1951. s. 4. 
  2. ^ a b Jernbanen på Skotfoss bruk ble åpnet i 1892. Hafslundbanen og Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, sistnevnte som forstadsbane uten godstrafikk. Thamshavnbanen var Norges første jernbane med gods-, post- og persontrafikk, drevet med elektrisitet.
  3. ^ a b Banedata '94: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder mv. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1994. s. 236–237. ISBN 8290286155. 
  4. ^ Marit Mjøen (1983). Thamshavnbanen. Orkanger: Thamshavnbanens Venner. s. 69. 
  5. ^ Thamshavnbanen fredes. Avisa S-T (19. desember 2013)
  6. ^ Lie-Andreassen, Tellef (1980). Nostalgi på norske spor: historien om alle Norges museumsjernbaner fortalt i ord og bilder. Sem: Forfatteren. s. 52. ISBN 8299056209. 
  7. ^ Nesttun–Osbanen hadde en kurveradius på 50 m.
  8. ^ Alle årstall i parentes bak stasjoner og holdeplasser viser til opprinnelig drift før museumsbaneperioden. Tall utenfor parentes viser til endringer mht. stasjoner, holdeplasser, planoverganger m.m. som har skjedd etter 1983. Alle originale holdeplasser benyttes også av museumsbanen, selv om disse ikke er angitt med årstall 1983 eller senere.
  9. ^ a b En Vandring i gamle Orkanger. Orkanger: Orkanger 2000. 2000. s. 22, 26. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger