Motorpsycho

trondheimsband
Motorpsycho
Motorspsycho fylkeskulturpris 2015.jpg
Motorpsycho mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2015
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i rock (1996), Edvard-prisen, Trondheim kommunes kulturpris (2012), Spellemannprisen i hardrock (1997), Spellemannprisen i rock (2000), Alarmprisen i rock (2001)Rediger på Wikidata
OpphavTrondheim, Norge (1989)
Periode1989
SjangerHard rock, Psykedelisk rock, Progressiv rock
Aktive år1989
PlateselskapRune Grammofon (2008)
Stickman Records (1994–)
Sony Norway (1994–)
Voices of Wonder (1990–1993)
IMDbIMDb
Medlemmer
Hans Magnus Ryan
Bent Sæther
Tomas Järmyr
Tidligere medlemmer
Håkon Gebhardt
Kjell Runar Jenssen
Morten Fagervik
Kenneth Kapstad

Motorpsycho er et rockeband fra Trondheim, som ble startet i 1989. Bandet består av Bent Sætherbass og vokal samt Hans Magnus «Snah» Ryangitar og vokal.[1]

Gruppens navn er hentet fra en film av Russ Meyer. Bandmedlemmene har spilt i og medvirket i flere andre band og musikkprosjekter, både før og etter at Motorpsycho ble startet. Motorpsycho inviterer ofte med seg gjesteartister, både på konserter og i studio, og blant artister som har medvirket i Motorpsychos prosjekter er Deathprod, Anneli Drecker, Baard Slagsvold (også kjent fra Tre Små Kinesere; Slagsvold var fast medlem i Motorpsycho over lengre tid), Jaga Jazzist og Strings Unlimited. Kim Hiorthøy har designet de fleste av bandets albumomslag.

Musikken deres kan best beskrives som en eksperimentell blanding av psykedelisk rock, vanlig rock, jazz, metall og punk. De er kjente for å lage variert musikk, og varierer stil mellom plateutgivelsene. Den av platene som kanskje utmerker seg mest i slikt henseende er The Tussler, en fullverdig country-plate bandet laget delvis fordi Gebhart hadde fått seg banjo, delvis "for å bevise at country & western er noe mer enn den musikken foreldrene våre nesten drepte oss med i bilen i sommerferiene".

HistorikkRediger

Bandet ble startet i 1989 i Trondheim, med Kjell Runar «Killer» Jenssen på trommer. I 1990 produserte bandet sin første demo Maiden Voyage, og året etter kom albumet Lobotomizer. Stilen deres på den tiden var noe helt annet enn det rolige, avbalanserte bandet fansen kjenner i dag. De var sterkt inspirert av punk og grunge, en sjanger som var på det tidspunktet var "det nye store". Det var mye skriking og fuzzgitar. Etter albumet sluttet Jenssen i bandet, og Ryan hentet inn en kompis fra folkehøyskolen, nemlig Håkon Gebhardt. Bandet var veldig tidlig knyttet opp til UFFA og Svartlamon i Trondheim, et frisinnet boligområde for boligløse, kunstnere og politiske aktivister.

De neste utgivelsene var Soothe i 1992 og 3 Songs for Rut året etter. Begge disse to utgivelsene kom bare på vinyl. Derfor ble utgivelsen 8 Soothing Songs for Rut gitt ut, en CD som i inneholdt begge de to tidligere utgivelsene. Det var i denne perioden at Motorpsycho møtte Helge Sten, en artist som arbeidet mye med eksperimentell elektronisk musikk og keyboard. Sten fattet interesse for prosjektet og ble med på den neste utgivelsen Demon Box, en plate som inneholder bl.a Waiting for the One, Nothing to say, Demon Box og flere andre. Etter Demon Box ble Deathprod mindre aktiv i Motorpsycho for å kunne konsentrere seg om egne studier. Han fortsatte dog som co-produsent og støymaker ved behov.

I 2003 brøt Motorpsycho tradisjonen med å gi ut et album hver høst. De hadde tidligere på året gitt ut In The Fishtank sammen med Jaga Jazzist. Neste utgivelse ble ikke en ordinær Motorpsycho-utgivelse, men en plate med det musikalske sideprosjektet The International Tussler Society. Denne plata kom høsten 2004 og var oppfølgeren til det første Tussler-prosjektet fra 1994. Utgivelsen fikk navnet Motorpsycho presents: The International Tussler Society.

Bent Sæther samarbeidet i 2004 med Øyvind Holm fra Dipsomaniacs. Dette resulterte i to låter som ble utgitt på Øyvind Holms solodebut. Øyvind Holm spilte forøvrig inn Kill Some Day til tributealbumet Selfindulgent Mono-minds, A Motorpsycho Tribute (3xLP) som ble utgitt i 1998.

Sommeren 2005 sluttet trommeslager Håkon Gebhardt i Motorpsycho. De to gjenværende medlemmene ga i 2006 ut Black Hole/Blank Canvas hvor Bent Sæther spiller trommer på de fleste låtene. For første gang siden Trust Us fra 1998 ga de ut et dobbeltalbum, som også kom i en begrenset spesialutgave, med annet omslag og en ekstra-CD med 2 (tidligere uutgitte) spor. Lanseringsdato var 17. mars i land som gir ut nye plater på fredager, og 20. mars i land som kommer med nyheter på mandager. Norge inngår i sistnevnte.

Etter et og et halvt år uten fast trommeslager, ble Kenneth Kapstad fullverdig medlem av bandet i høsten 2007. Med ny trommeslager på plass, spilte trioen inn et nytt album som ble gitt ut 31. mars 2008 under navnet Little Lucid Moments i Skandinavia, Frankrike, England og USA på selskapet Rune Grammofon. Albumet er produsert av Helge Sten og Bent Sæther og består av fire lengre spor som gis ut som både CD og dobbelt LP.[2] Senere har trioen fulgt opp med Child of The Future i 2009 (kun tilgjengelig på vinyl). 18. januar 2010 kom albumet Heavy Metal Fruit, som fikk utmerkede anmeldelser i Adressa[3], Verdens Gang[4], Dagbladet[5], Bergens Tidende[6], Aftenposten[7], Musikknyheter[8] og Fædrelandsvennen.[9] For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock. I 2012 ga de ut albumet The Death Defying Unicorn sammen med Ståle Storløkken og ble for det nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen rock.

Bandet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2015.[10][11] Ved tildelingen ble det sagt at «I tråd med det postmoderne låner og leker de med elementer fra «høye» og «lave» tradisjoner, både musikalske og litterære, og ingen av elementene behandles som viktigere eller mer seriøse enn de andre. Forskjellen mellom kunst og popkultur forsvinner. De sprenger grensene for hva de fleste tror et rockeband skal være. Behovet for å eksperimentere er uendelig, og virketrangen, både hver for seg og sammen, har ført til en mengde ulike samarbeid.»[12]

I 2020 ga bandet ut albumet The All is One til svært gode anmeldelser.[13][14][15]

UtmerkelserRediger

DiskografiRediger

Listen er ikke komplett.

ReferanserRediger

  1. ^ «So the wheel turns again! › Motorpsycho». motorpsycho.no. Besøkt 26. desember 2016. 
  2. ^ "Motorpsycho på Rune Grammofon" - artikkel fra mic.no
  3. ^ "På toppen av formtoppen" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Adressa
  4. ^ "Edelt destillat" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Verdens Gang
  5. ^ "Full framdrift og total stagnasjon på samme tid" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Dagbladet
  6. ^ "Fruktbart jubileum" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Bergens Tidende
  7. ^ "Motorpsycho viser ingen tegn på tretthet" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Aftenposten Arkivert 23. januar 2010 hos Wayback Machine.
  8. ^ "Norges mest produktive band leverer med et variert smell" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Musikknyheter
  9. ^ "Frukt som varer" - Anmeldelse av Heavy Metal Fruit, Fædrelandsvennen
  10. ^ Motorpsycho fikk fylkets kulturpris; t-a.no, 8.12.2015
  11. ^ Guri Hjulstad: «Fylkeskulturprisen 2015 til Motorpsycho – alltid på tvers». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 231-235
  12. ^ Fylkeskulturpris til Motorpsycho Arkivert 2015-12-10, hos Wayback Machine.; ntfk.no, 8.12.2015
  13. ^ Rønning, Øyvind (28. august 2020). «Anmeldelse: Motorpsycho - «The All Is One» - Tar pusten fra deg». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. september 2020. 
  14. ^ «Plateanmeldelse: Motorpsycho – «The All Is One»: Alle gode ting». www.vg.no. Besøkt 19. september 2020. 
  15. ^ Hickman, Langdon (2. september 2020). «Motorpsycho : The All Is One». Treble (engelsk). Besøkt 19. september 2020. «Motorpsycho feel here, as they have for the past decade since the release of Heavy Metal Fruit, like one of the most endlessly fruitful prog rock groups on the planet, able to seemingly effortlessly balance the desire and ambition for artful excess with songcraft and digestible and catchy melodies.» 
  16. ^ Kai Kristiansen (1. august 2014). «Ingen sier nei til Sorgenfri». Adresseavisa. s. 26, Kultur. 

Eksterne lenkerRediger