Schleswig-Holstein

Schleswig-Holstein
Slesvig-Holsten
Flagg	Våpen
	Up ewig ungedeelt; «for evig udelt» (nedertysk)
Land	Tyskland
Status	Delstat
Grunnlagt	23. august 1946
Hovedstad	Kiel
Styreform; – Regjeringssjef	Republikk; Daniel Günther (CDU)
Areal	15 804,28 km²
Befolkning	2 953 270 (2022)
Bef.tetthet	186,87 innb./km²
Høyde o.h.	12 meter
Offisielle språk	Tysk
Nasjonalsang	Wanke nicht, mein Vaterland
Nettside	www.schleswig-holstein.de/
	; Schleswig-Holstein; 54°28′12″N 9°30′51″Ø
	Schleswig-Holstein på Commons

Schleswig-Holstein^[a] er den nordligste tyske delstaten. Historisk omfattet Schleswig-Holstein også Sønderjyllands amt i Danmark (Nord-Slesvig). De tidligere hertugdømmene Slesvig (dansk len) og Holsten (tysk-romersk len) var lenge i personalunion med Danmark og Norge, og er historisk og kulturelt svært nært knyttet til de skandinaviske landene, særlig Danmark. En minoritet har dansk som førstespråk. Schleswig-Holstein hadde 2 953 270 innbyggere per 31. desember 2022.^[2]

Geografi

Schleswig-Holstein utgjør i Nord-Tyskland geografisk den sydlige del av halvøyen Jylland, og grenser mot Nordsjøen i vest, Østersjøen og Mecklenburg-Vorpommern i øst, Hamburg og Niedersachsen i syd og Danmark i nord. Kystlinjen tilsvarer 3,2 % av den samlede europeiske kystlinjen.

Landskapet Schleswig-Holstein inndeles i, fra vest til øst, marskland, geest og bakkelandskap (med bl.a. Angeln og Holsteinische Schweiz). Den største elven er Ejderen (tysk Eider), og det høyeste punket er Bungsberg (168 moh.). Østkysten er gjennom fjorder og bukter inndelt i landskapene Angeln, Schwansen, Dänischer Wohld og halvøyen Wagrien.

Historisk-politisk har Schleswig-Holstein det siste årtusen bestått av to deler, Schleswig og Holstein. Grensene mellom landskapene markeres av Ejderen og Levensau. Hertil kommer hertugdømmet Lauenburg (siden Kielfreden i 1815) og hansabyen Lübeck (siden 1937).

Nasjonalparken Schleswig-Holsteinisches Wattenmeer er den største nasjonalpark i Sentral-Europa.

Demografi

Schleswig-Holsteins befolkning utgjorde knapt 2,9 millioner mennesker i 2018. Befolkningstettheten er den 6. laveste i Tyskland. I delstaten lever både danske (hovedsakelig i Syd-Slesvig) og frisisiske (hovedsakelig ved den nordlige Nordsjøkysten) minoriteter. Ved slutten av annen verdenskrig tok Schleswig-Holstein imot et stort antall flyktninger fra de tyske østområdene, særlig fra Pommern.

Språk

Standardtysk (med den normerte uttalen Gemäßigte Hochlautung) er offisielt språk i staten. I tillegg finnes nedertysk, dansk, frisisk og sønderjysk (plattdansk). Dansk og frisisk benyttes hovedsakelig i Schleswig. I kretsen Nordfriesland er geografiske skilt tospråklige.

Den sørøstlige del av landet var frem til 1100-tallet befolket av slaviske folk. Det dreide seg om vendere som senere ble assimilert i den tysk-danske befolkningen. Den slaviske opprinnelse kan fremdeles ses på mange stedsnavn, bl.a. Lübeck, Eutin, Preetz og Ratzeburg.

Religion

Schleswig-Holstein er i likhet med de skandinaviske land overveiende protestantisk. I 2000 tilhørte 63,8 % av befolkningen den evangelisk-lutherske kirke, mens 6,1 % var katolikker. Frikirkene har rundt 15 000 medlemmer, den danske kirken har rundt 6 800 medlemmer, 15 000 mennesker er muslimer og 1 800 jøder.

Politikk

Heide Simonis var ministerpresident i Schleswig-Holstein fra 1993 til 2005, og den første kvinnelige leder av en delstatsregjering i Tyskland noensinne.

Valget i 2009

Etter valget til delstatsparlamentet, Schleswig-Holsteins landdag 27. oktober 2009, besto regjeringen av medlemmer fra CDU og FDP, ledet av ministerpresident Peter Harry Carstensen.^[3] Koalisjonen hadde én representant mer i parlamentet enn de øvrige partiene. Opposisjonen var ledet av Ralf Stegner fra SPD.

Valget i 2012

Torsten Albig var førstekandidat for SPD i delstatsvalget 6. mai 2012 og partiet oppnådde 30,2 % av stemmene. Dette var mindre enn CDU som fikk 30,8 %. FDP som regjerte sammen med CDU, falt imidlertid i oppslutning fra 14,9 til 8,2 % og dermed mistet regjeringen sitt flertall. Som følge av Piratpartiets inntog kunne det heller ikke bli noen koalisjon mellom SPD og de Grønne. Sammen med SSW kunne imidlertid SPD og de Grønne danne et flertall med 35 av 69 stemmer. Albig ble deretter valgt til ministerpresident, forøvrig med et flertall på 37 stemmer og dermed med to stemmer også fra opposisjonen.

Valget i 2017

Ved delstatsvalget i 2017 ble CDU landdagens største parti med 32 % av stemmene, en fremgang på 1,8 %. SPD fikk 27,1 % av stemmene, som var en relativt stor tilbakegang sammenholdt med valgresultatet i 2012, da partiet fikk 30,4 %. AfD kom inn i landdagen for første gang. Piratpartiet kom under sperregrensen og gikk ut av parlamentet.

Administrativ inndeling

Schleswig-Holstein er inndelt i elleve landkretser (Landkreise) som igjen er delt i 119 amt og 1 130 kommuner (Gemeinde). De fire største byene er egne administrative enheter – såkalte kretsfrie byer (Kreisfreie Städte).

Kretser

(Administrasjonssentrum i parentes)

Kretsfrie byer

Historie

Utdypende artikkel: Schleswig-Holsteins historie

Folkegrupper i området i tiden 800-1100

Fra bronsealderen til vikingtiden utviklet det seg i dagens Schleswig-Holstein fire språk- og folkegrupper: Nordgermanske dansker (i Slesvig eller Sønderjylland), friser (i Nordfrisland), vestgermanske sakser (i Holstein) og slaviske obodriter (i Østholstein). Mellom år 768 og 811 kom det stadig til konfrontasjoner mellom den kristne keiser Karl den store og de hedenske nordgermanerne (skandinavene). Da Karl den store erobret hele Gamle Sachsen rundt år 800, garanterte han området nord for Eider til danene gjennom traktaten i Heiligen av 811 med Hemming av Danmark og i tidlig middelalder ble Holstein delt i grevskapene Stormarn, Holstein og Ditmarsken. Grensen mistet senere sin praktiske betydning, men eksisterte juridisk frem til Det tysk-romerske rikes oppløsning i 1806.

Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske føydaltittelen hertug. Han hadde vokst opp hos Lothar III av Sachsen og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks holsteinsk rike i len, noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord.

Holsteins senere historie er preget av tallrike arvedelinger og hjemfall. Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen ovenfor den danske tronen. 5. mars 1460 ble derfor Christian I valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til hertug av Slesvig og greve av Holsten. Slik kom disse områdene i personalunion med Danmark. Forutsetningen var imidlertid at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året. Dermed oppstod Schleswig-Holstein som de facto forent stat, selv om Slesvig ble et dansk og Holstein et tysk len.

Denne personalunionen med Danmark varte til 1864, da hertugdømmene ble erobret av Preussen og Østerrike under andre slesvigske krig, og to år senere innlemmet i Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein. Etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, arrangerte de allierte en folkeavstemning i det nordlige og det sentrale Schleswig. I Nord-Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 10. februar 1920 og 75 % av befolkningen stemte til fordel for gjenforening med Danmark og 25 % stemte for gjenforening med Tyskland. Sentralt i Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 14. mars 1920, men her var resultatene motsatt, 80 % stemte for gjenforening med Tyskland, men bare 20 % stemte for Danmark. Det ble ikke avholdt noen folkeavstemning i det sørlige Schleswig, selv om dette var planlagt. Etter folkeavstemmningen i 1920 kom den nordlige delen av Schleswig (Nordslesvig og Sønderjylland) tilbake under dansk styre.

Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År. kilde
BNP	69,86 mrd EUR	2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006	1,9%	2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet	10,0%	2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt	39.396 EUR	2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Symboler

Flagg

Flagget er en trikolor. Den øverste stripe er blå, den midterste hvit og den nederste rød. Farvene stammer fra våpenet. Flagget ble første gang brukt i 1840 da det i hertugdømmene var forsøk på å rive seg løs fra den danske kongens herredømme. Etter gjenopprettelsen av Schleswig-Holstein som stat ble flagget innført i 1949.

Våpen

Schleswig-Holsteins våpen viser i venstre felt to blå brølende løver over hverandre stående vendt mot høyre på gyllen bakgrunn, og i høyre felt et sølv nesleblad på rød bakgrunn. Løvevåpenet er Schleswigs våpen, neslevåpenet Holsteins. I Schleswigs «normale» våpen er løvene egentlig vendt mot venstre, men av «heraldisk courtoise» (høflighet) er løvene som følge av en forordning fra Otto von Bismarck i 1880-årene vendt mot det andre våpenet.

Hymne

Schleswig-Holsteins nasjonalsang heter offisielt «Wanke nicht mein Vaterland», men omtales i alminnelighet som «Schleswig-Holstein meerumschlungen». Teksten er forfattet av Matthäus Friedrich Chemnitz og melodien komponert av Carl Gottlieb Bellmann.

Fotnoter

Type nummerering

^ dansk og norsk: Slesvig-Holsten, nedertysk: Sleswig-Holsteen

Referanser

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) Schleswig-Holstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schleswig-Holstein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kart over Schleswig-Holstein i 1730

[3] sk og norsk: Slesvig-Holsten, nedertysk: Sleswig-Holsteen

[wikidata-a2c00274ade219e895adb891b9a99078e4a4e639-v2-1] ttps://www.statistik-nord.de/presse-veroeffentlichungen/thematische-veroeffentlichungen/fachveroeffentlichungen:-gebiet-flaeche/.

[wikidata-9232e66030d6b09bb0935aa5c6aeb699d793d08b-v2-2] ttps://www.statistik-nord.de/fileadmin/Dokumente/Statistische_Berichte/bevoelkerung/A_I_3_j_S/A_I_3_j22_SH.xlsx.

[4] Valgresultatet 2009

[a]

[2]

[1]

[3]