Bündnis 90/Die Grünen
Bündnis 90/Die Grünen er et tysk politisk parti som står for miljøvern og sosialliberale synspunkter. Partiet ble representert i Forbundsdagen første gang i 1983, i Europaparlamentet i 1984, deltar i en rekke delstatsregjeringer og satt fra 1998 til 2005 i den føderale regjeringen sammen med SPD.[3]
Bündnis 90/Die Grünen | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Offisielt navn | Bündnis 90/Die Grünen (GRÜNE, Verzii) | ||
Leder(e) | Ricarda Lang (2022–), Omid Nouripour (2022–) | ||
Grunnlagt | 13. januar 1980 (Die Grünen) 21. september 1991 (Bündnis 90) 14. mai 1993 (sammenslåing) | ||
Erstatter | Bündnis 90, Die Grünen | ||
Hovedkvarter | Berlin | ||
Ungdomsorg. | Grüne Jugend | ||
Antall medlemmer | 126 451 (31. desember 2022)[1][2] | ||
Ideologi | Grønn ideologi sosialliberalisme feminisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
Farge | grønn | ||
Nettsted | www.gruene.de (de) (2017) | ||
Forbundsdagen | 67 / 733
| ||
Partiet har historiske røtter både i Vest- og i Øst-Tyskland. Die Grünen (De grønne) oppstod i Vest-Tyskland i 1980 med utspring i forskjellige miljøer både innen den reformerte nye venstresiden, miljøbevegelsen, antiautoritære miljøer og enkelte liberale og konservative. Bündnis 90 oppstod som borgerrettsbevegelse i DDR og deltok i den demokratiske revolusjonen i 1989. De to partiene fusjonerte i 1993.
Partiets tradisjonelle kjernesak har siden etableringen vært miljøvern, herunder motstand mot atomkraft. Det har i 2000-årene i sterkere grad definert seg som sosial-liberalt. Partiet er blant de sterkeste tilhengere av EU i tysk politikk, og tilstreber på lengre sikt å utvikle EU til en føderal republikk. Partiet er mot atomvåpen og stod opprinnelig i en pasifistisk tradisjon. Fra 1990-årene har det imidlertid støttet tyske militære engasjementer i utlandet gjennom NATO, og begrunner det med at det fremmer fred og menneskerettigheter.[4][5]
Partiet har deltatt i regjeringssamarbeid på delstatsnivå med både SPD, FDP og CDU, og deltok med SPD i Gerhard Schröders føderale regjering. [5][3]
Partiet er medlem av Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Partiets valgte medlemmer av Europaparlamentet slutter seg til den politiske gruppen De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse.
Politiske standpunkter
redigerI samfunnspolitikken tilhører partiet per 2021 den venstre halvdel av tysk politikk. Partiet har konkurrert med FDP og SPD om å kjempe for grunnleggende borgerrettigheter, og har stått fremst i kampen for likestilling mellom kjønnene. Partiet står for miljøvern og ellers for sosialliberale standpunkter, og har markert seg som tilhengere av et multikulturelt samfunn, en liberal innvandringspolitikk, gjennom støtte til mer deltagerdemokrati og sosial rettferdighet. I økonomisk politikk stått som tilhengere av sosial markedsøkonomi og en ansvarlig markedsliberalisme.[5]
Partiet har alltid vært sterke tilhengere av europeisk integrasjon og av EU. På lengre sikt arbeider partiet for å gjøre EU til en føderal republikk.[5] Partiet endte i 1999 med å støtte NATOs inngripen mot Serbia i Kosovokrigen, og har åpnet for bruk av militærmakt i intervensjoner utenlands for humanitære formål og terrorbekjempelse.
Partiet har stilt seg åpent for samarbeid med både SPD, CDU og FDP. Utover i 1990-årene og i 2000-årene har partiet også i økende grad definert seg som liberalt, og etter at FDP, det tradisjonelt dominerende liberale partiet, falt ut av Forbundsdagen i 2013, uttalte sentrale politikere i De grønne at De grønne burde regnes som Tysklands fremste liberale parti og overta FDPs tradisjonelle plass som samarbeidspartner for CDU.[4]
Bündnis 90/Die Grünen er medlem i den europeiske sammenslutningen av grønne partier, Det europeiske grønne partiet, en av føderasjonene i Global Greens, som i Norge er representert av søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne.
Historie
redigerPartiet har to historiske røtter, en fra Vest-Tyskland og en annen fra DDR. I Vest-Tyskland slo miljøbevegelsen i 1970-årene seg sammen i partier, og disse hadde en viss suksess i kommunal- og delstatsvalg. Ved valget i Bremen i oktober 1979, lyktes det Bremens Grønne liste å komme inn i delstatsparlamentet. I 1980 slo de grønne delstatspartiene seg sammen med kvinnegrupper og andre alternative bevegelser seg sammen til det føderale partiet Die Grünen.[6]
Politikken hadde som hovedvekt en økologisk, sosial og med vekt på demokrati på grunnplanet og ikke-vold. Sentralt i sto pesklanrsoner fra fredsbevegelsen som Petra Kelly, og miljøbevisste konservative som senere partileder Wilhelm Knabe.[6]
I 1980-årene var Die Grünen i Vest-Tyskland preget av fraksjonskamper mellom den heller sosialliberalt orienterte og pragmatiske, sentrumsnære fløyen (såkalte Realos, dvs. «realister») og den mer økososialistisk orienterte venstrefløyen (såkalte Fundis, dvs. «fundamentalister») i partiet, som endte med at sentrumsfløyen gikk av med seieren og at mange medlemmer av venstrefløyen gikk ut av partiet i 1990–91.[3]
I DDR oppsto i 1990 Bündnis 90, som en samarbeidsliste for ulike demokratiske borgerbevegelser i landet.
Partiet Bündnis 90/Die Grünen ble etablert i 14. mai 1993 da de to partiene slo seg sammen.
Forbundsdagen og delstatsparlamenter
redigerDie Grünen ble første gang innvalgt i Forbundsdagen i 1983, med 5,6 % av stemmene og 28 representanter. I 1985 deltok partiet første gang i regjering, i delstaten Hessen i koalisjon med SPD. Joschka Fischer ble miljøvernminister. Partiet deltok fra 1998 til høsten 2005 i forbundsregjeringen sammen med SPD. Joschka Fischer var visekansler og utenriksminister. Ved valget 28. september 2009 fikk partiet sin høyeste oppslutning noensinne med 10,7%. Tysklands tidligere president Joachim Gauck startet sin politiske karriere som politiker for forløperen Bündnis 90, og ble første gang nominert som presidentkandidat av Bündnis 90/Die Grünen og SPD i 2010.
Partiet har deltatt i en lang rekke delstatsregjeringer siden 1985, som koalisjonspartner for både SPD, CDU og det liberale partiet, Freie Demokratische Partei (FDP). For tiden deltar partiet i seks av delstatsregjeringene i Tyskland. Winfried Kretschmann ble i 2011 som den første fra partiet regjeringssjef i en tysk delstat, Baden-Württemberg. Partiet står tradisjonelt sterkest i den vestlige delen av Tyskland samt i Berlin.
Regjeringsdeltagelse for Die Grünen, Bündnis 90 og Bündnis 90/Die Grünen | ||
---|---|---|
Varighet | Delstat | Koalisjonspartner(e) |
1985–1987 | Hessen | SPD (Regjeringen Börner III) |
1989–1990 | Berlin | AL med SPD (Regjeringen Momper) |
1990–1994 | Niedersachsen | SPD (Regjeringen Schröder I) |
1990–1994 | Brandenburg | B’90 med SPD og FDP (Regjeringen Stolpe I) |
1991–1999 | Hessen | SPD (Regjeringen Eichel I og II) |
1991–1995 | Bremen | SPD og FDP (Regjeringen Wedemeier III) |
1994–1998 | Sachsen-Anhalt | SPD (Regjeringen Höppner I) |
1995–2005 | Nordrhein-Westfalen | SPD (Regjeringen Rau V, Regjeringen Clement I og II, Regjeringen Steinbrück) |
1996–2005 | Schleswig-Holstein | SPD (Regjeringen Simonis II og III) |
1997–2001 | Hamburg | SPD (Regjeringen Runde) |
2001–2002 | Berlin | SPD (Regjeringen Wowereit I) |
siden 2007 | Bremen | SPD (Regjeringen Böhrnsen II og III, Regjeringen Sieling) |
2008–2010 | Hamburg | CDU (Regjeringen von Beust III og Regjeringen Ahlhaus) |
2009–2012 | Saarland | CDU og FDP (Regjeringen Müller III og Regjeringen Kramp-Karrenbauer I) |
2010–2017 | Nordrhein-Westfalen | SPD (Regjeringen Kraft I (mindretallsregjering) og II) |
2011–2016 | Baden-Württemberg | SPD (Kretschmann I og II)[7] |
2011–2016 | Rheinland-Pfalz | SPD (Regjeringen Beck V og Regjeringen Dreyer I) |
2012–2017 | Schleswig-Holstein | SPD og SSW (Regjeringen Albig) |
2013–2018 | Niedersachsen | SPD (Regjeringen Weil) |
siden 2014 | Hessen | CDU (Regjeringen Bouffier II og III) |
siden 2014 | Thüringen | Linke og SPD (Regjeringen Ramelow) |
siden 2015 | Hamburg | SPD (Regjeringen Scholz II, Regjeringen Tschentscher) |
siden 2016 | Baden-Württemberg | CDU (Regjeringen Kretschmann II) |
siden 2016 | Sachsen-Anhalt | CDU og SPD (Regjeringen Haseloff II) |
siden 2016 | Rheinland-Pfalz | SPD og FDP (Regjeringen Dreyer II) |
siden 2016 | Berlin | SPD og Linke (Regjeringen Müller II) |
siden 2017 | Schleswig-Holstein | CDU og FDP (Regjeringen Günther) |
siden 2019 | Bremen | SPD og Die Linke (Rergjeringen Bovenschulte) |
siden 2019 | Brandenburg | SPD og CDU (Regjeringen Woidke III) |
siden 2019 | Sachsen | CDU og SPD (Regjerinen Kretschmer II) |
siden 2020 | Thüringen | Die Linke og SPD (Regjerinen Ramelow II) |
Partiledere, historisk utvikling
redigerDie Grünen (Vest-Tyskland) | |||
---|---|---|---|
1979 | Herbert Gruhl, August Haußleiter, Helmut Neddermeyer | ||
1980 | August Haußleiter (etterfulgt i juni 1980 av | ||
1981–1982 | Dieter Burgmann, Petra Kelly, Manon Maren-Grisebach | ||
1982–1983 | Manon Maren-Grisebach, Wilhelm Knabe, Rainer Trampert | ||
1983–1984 | Wilhelm Knabe, Rainer Trampert, Rebekka Schmidt | ||
1984–1987 | Rainer Trampert, Lukas Beckmann, Jutta Ditfurth | ||
1987–1989 | Jutta Ditfurth, Regina Michalik, Christian Schmidt | ||
1989–1990 | Ralf Fücks, Ruth Hammerbacher, Verena Krieger | ||
1990–1991 | Renate Damus, Heide Rühle, Hans-Christian Ströbele | ||
Grüne Partei in der DDR (Øst-Tyskland) | |||
1989–1990 | Marianne Dörfler, Carlo Jordan, Gerd Klötzer, Vollrad Kuhn,
Henry Schramm, Christine Weiske (interimstyre) |
||
1990 | Judith Demba, Friedrich Heilmann, Viktor Leibrenz,
Dorit Nessing-Stranz, Henry Schramm, Christine Weiske; Vera Wollenberger |
||
Die Grünen i øst og vest sammenslått | |||
1991–1993 | Ludger Volmer, Christine Weiske | ||
Bündnis 90 (Øst-Tyskland) | |||
1991–1993 | Marianne Birthler, Wolfgang Ullmann, Gerd Poppe,
Werner Schulz, Katrin Göring-Eckardt, Christiane Ziller, Petra Morawe, Burghardt Brinksmeier, Uwe Lehmann |
||
Bündnis 90/Die Grünen (sammenslått parti av det østtyske Bündnis 90 og det alltyske Die Grünen) | |||
1993–1994 | Marianne Birthler, Ludger Volmer | ||
1994–1996 | Krista Sager, Jürgen Trittin | ||
1996–1998 | Jürgen Trittin, Gunda Röstel | ||
1998–2000 | Gunda Röstel, Antje Radcke | ||
2000–2001 | Renate Künast, Fritz Kuhn | ||
2001–2002 | Fritz Kuhn, Claudia Roth | ||
2002–2004 | Angelika Beer, Reinhard Bütikofer | ||
2004–2008 | Reinhard Bütikofer, Claudia Roth | ||
2008–2013 | Claudia Roth, Cem Özdemir | ||
2013–2018 | Cem Özdemir, Simone Peter | ||
2018–2022 | Annalena Baerbock, Robert Habeck | ||
fra 2022 | Ricarda Lang, Omid Nouripour[8] |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Parteimitglieder 2022 - So viele Grüne "wie nie zuvor"». 1. mars 2023. Besøkt 1. mars 2023.
- ^ "Gegen den Ampel-Trend: Grüne wachsen weiter"; publisert i: Merkur; utgivelsesdato: 2. mars 2023; besøksdato: 14. mars 2023.
- ^ a b c Decker, Frank. «Kurz und bündig: Die GRÜNEN | Parteien in Deutschland | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 22. mars 2021.
- ^ a b Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein, Frankfurter Allgemeine Zeitung
- ^ a b c d Decker, Frank. «Die Programmatik der GRÜNEN | Parteien in Deutschland | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 22. mars 2021. «Mittel- und langfristig streben die Grünen die Entwicklung der EU zu einer "föderalen Republik" an.»
- ^ a b Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Die Grünen». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 11. mai 2021.
- ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Baden-Württemberg: Landtag wählt Kretschmann erneut zum Ministerpräsidenten». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 13. mai 2016.
- ^ «Neue Parteispitze gewählt». BÜNDNIS 90/DIE GRÜNEN (på tysk). Besøkt 1. februar 2022.
Eksterne lenker
rediger- (de) Offisielt nettsted
- (en) Bündnis 90/Die Grünen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bündnis 90/Die Grünen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bündnis 90/Die Grünen på Bluesky
- Bündnis 90/Die Grünen på Facebook
- Bündnis 90/Die Grünen på Instagram
- (de) Bündnis 90/Die Grünen på X (tidligere Twitter)
- Bündnis 90/Die Grünen på X (tidligere Twitter)