Angeln

halvøy i Sydslesvig

Angeln (tysk: Angeln; dansk: Angel, latin: Anglia) er et landskap i den nordligste delen av Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland. Det ligger mellom Flensburgfjorden og Slien. Den er en smal halvøy innenfor den større danske halvøya Jylland i Sydslesvig i den nordlige delen av den tyske delstaten Schleswig-Holstein, som fortsette i Kielbukta. Det er adskilt fra nabohalvøya Schwansen (dansk: Svans eller Svansø) ved innløpet Slien (eller Schlei) og den danske øya Als ved Flensburgfjorden. Hvorvidt oldtidens Angeln bekreftet disse grensene eller ikke er usikkert. Det kan imidlertid ha vært langt større, men de gamle kilder er hovedsakelig i overensstemmelse med hva som omfatter området til det moderne Angeln.

Angeln
LandTysklands flagg Tyskland
Kart
Angeln
54°40′00″N 9°40′00″Ø

Kort over Angeln / Angel
Maasholm i Angel

Angeln har en betydning langt utenfor dets nåværende lille område ved at det er antatt å ha vært det opprinnelige opphavsområdet til angelerne, germanske innvandrere til sentrale og nordlige England og East Anglia. Denne migrasjonen førte til at deres nye hjemland til sist ble oppkalt etter dem, fra hvor navnet England er avledet. Både England og det engelske språk er således til sist avledet sine navn og betegnelser fra angelerne og Angeln.

Etter år 600 innvandret mange jyder og andre dansker til Angelnhalvøya, noe som fremdeles fremgår av mange lokale stedsnavn, med endelser som -by og -rup. Omkring 1800 ble det ennå snakket dansk i Slien, og det bor fremdeles en større dansktalende minoritet i Angeln.

Navn rediger

Navnet til angelerne er antatt å være avledet fra navnet til det området som de bodde i, Angeln. Sistnevnte har formet hypotesen å ha sin opprinnelse i det germanske rotordet for «smal, trang, snever» (sammenlign med germanske eng, «smal») i betydningen «smalt [vann]», det vil si utløpet på fjorden Slien; rotordet vil være angh, «tett». En annen teori er at det betyr «krok» som i agning, «å sette agn på krok», eller som i norrøne ǫngull, bokmål «angel», nynorsk «ongel», «fiskekrok».[1] Julius Pokorny, en lingvist fra Østerrike, avledet det fra *ang-, «kurve, bøyning», jf. ankel.[2]

Ordet «angel» i engelsk språk har to kilder, angler og angling som fram til tidlig på 1800-tallet var en fiskekrok. Det kom inn i språk i angelsaksisk tid, basert på germanske *angg- (kilde til også tyske angel, «fiskekrok»). Den andre kilden er den nevnte fiskekrok-lignende området Angeln, som de kalte Angul, og således refererte til seg selv som angles, angelere. Med innvandringen til England brakte de ordet med seg, for både språket de snakket og om seg selv, hvilket ble til engelsk og englendere.[3]

Angelerne var en del av stammegrupperingen ingvæonerne som hevdet nedstamming fra den legendariske stamfaren og fruktbarhetsguden Yngve, i norrøn mytologi kjent som Frøy. Nevnte Julius Pokorny pekte på mulig bruk av denne etymologiske rotordet i andre oldtidsnavn, slik som det norske stedsnavnet Hardanger og den germanske stammen angrivariere (latin: Angrivarii).

Referanser rediger

  1. ^ Søk etter Angel i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ Proto-Indo-European Etymological Dictionary Arkivert 9. desember 2020 hos Wayback Machine. (PDF), A Revised Edition of Julius Pokorny’s Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch, 2007
  3. ^ Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury Reference, s. 26

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger