Toralf Westermoen

norsk ingeniør og politiker
Toralf Westermoen
Toralf Westermoen DEX FS 005153.jpg
Født5. juli 1914
Landvik
Død6. mai 1986 (71 år)
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør
Parti Kristelig Folkeparti
Nasjonalitet Norge

Toralf Westermoen (født 5. juli 1914 i Landvik, Aust-Agder, død 6. mai 1986) var en norsk politiker (KrF) og industrimann. Gjennom sine forskjellige virksomheter var han en nøkkelperson i utviklingen av forskjellige hurtigbåtteknologier og bygging av hurtigbåter i Norge.

Innhold

PolitikkRediger

Han var medlem Mandal bystyre i periodene 1955-1959 og 1959-1963. Han var formann i Vest-Agder KrF 1958-1960 og i Mandal KrF 1960-1962. Han møtte som stortingsrepresentant fra Vest-Agder fra 1969 til 1981. Han var medlem av industrikomiteen i tre perioder og forsvarskomiteen i en. Han var delegat til FNs generalforsamling flere ganger på 70-tallet. [1] Han hadde også en rekke tillitsverv innen lokalt næringsliv og innen kirkelige og kristne organisasjoner.

NæringsvirksomhetRediger

Westermoen grunnla i 1941 Brødrene Westermoen Båtbyggeri i Mandal sammen med sin bror Sverre. I 1948 ble bedriften omgjort til et aksjeselskap under navnet A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek Verksted, der Westermoen var direktør fra 1948 til 1961. Han var etter det administrerende direktør ved Westermoen Hydrofoil A/S fra 1961 til 1971 da selskapet byttet navn til Westamarin [2], også lokalisert i Mandal.

Virksomheten ved A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted danner bakgrunn for Båtservice Verft A/S som i 1989 ble til Kværner Båtservice AS og som i dag videreføres i selskapet Umoe Mandal.

På egen regning og risiko startet Westermoen utviklingen av en hurtiggående motortorpedobåt tidlig på 1950-tallet. Dette resulterte i konstruksjonen «Nasty» som er grunnlaget for Tjeld-klassen. Prototypen ble satt i produksjon høsten 1957. Jan Herman Linge var ansatt som ingeniør i Westermoens virksomheter fra 1949 til 1956 og hadde hovedansvaret for designet.

Nasty/Tjeld-klassen var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 til omkring 1970. Den norske marinen disponerte 20 båter av Tjeld-klassen fra Westermoen. Den ble også eksportert til Tyskland, Hellas, Tyrkia og USA. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen. Seks ble bygd på lisens i USA. Disse båtene hadde en toppfart på ca. 45 knop. Westermoen Hydrofoil bygget også seks båter av Storm-klassen. Disse ble laget i perioden 1965-1970. Westermoen i Alta har bygget fire båter av Hauk-klassen.

Storm-klassen er karakterisert som en ‘genistrek’ av kapteinløytnant Harald Henriksen. Westermoen gav Henriksen ansvaret for å utvikle en ny hurtigbåt med katamaranskrog for sivile formål. Oppgaven ble i prinsippet løst ved at skrogprofilene fra Storm-klassen ble delt på midten, modifisert og dermed hadde man formen til de første katamaranene fra Westermoen, Westamaranen.

Den første generasjonen Westamaran var ikke så rask som hydrofoilbåtene, men passasjerkapasiteten var større, vedlikeholdet enklere og fartøyene kunne benytte eksisterende kaier uten modifikasjoner. Etter hvert kom annengenerasjonsfartøy med slanke, symmetriske skrog som hadde maksfart på 35-40 knop.

De siste årene, etter at Westermoen var ute av driften, ble det utviklet tredjegenerasjons katamaraner med hastigheter opptil 50-60 knop. Dette har vært mulig ved å kombinere en toskrogs katamaran med luftputeteknologi. Denne koblingen kalles Surface Effect Ships (SES). Se hurtigbåt. Skjold-klassen er blant annet bygget ved hjelp av denne teknologien, og det samme er de nåværende norske minerydderfartøyene.

Mandals 50 år lange erfaring innen hurtigbåtteknologi som Westermoen initierte, ble videreført av selskapet Umoe Mandal som overtok Båtservice Kværner og bygde 9 mineryddingsfartøy av SES-type og 6 missiltorpedobåter med samme teknologi for Sjøforsvaret.

AnnetRediger

Mandal Industriforening har reist en byste over Toralf Westermoen som er plassert der «Hydrofoilen» i sin tid lå.

Toralf Westermoen var gift med Katrine og fikk fem barn.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger