Songdalselva

elv i Vest-Agder

Songdalselva,[2] eller Søgneelva[3] (deler av elva er også kjent som Songa[4] og Kravleelva[5], eller Sygna[6] om hele elva), er ei elv som har sitt utspring fra Sognevannet på heia nord i Finsland i Kristiansand kommune.

Songdalselva
Søgneelva
Sygna (hele)
Kravleelva (del)
Songa (del)
Songdalselva1.JPG
Songdalselva ved Greipstad kirke.
LandNorge Norge
FylkerAgder
KommunerKristiansand, Vennesla
Lengde55,3 km[1]
Nedbørfelt209,4 km²[1]
Middelvannføring6,25 /s[1]
StartSognevannet, Hagelandsvannet
  – Høyde311 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg58°18′54″N 7°40′30″Ø
MunningHøllefjorden
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg58°04′31″N 7°48′48″Ø
SideelverGumpedalselva, Stokkåna, Møllebekken, Rossevannsbekken
Songdalselva ligger i Agder
Songdalselva
Songdalselva
Songdalselva (Agder)

ElveløpRediger

Fra Sognevannet kommer den lille elva Songa og fra Hagelandsvannet kommer Auståna. Elvene renner sammen noen kilometer lenger nede ved Øvland. Den er innom Vennesla kommune ved Kravlen og blir til Kravleelva som stuper ned i Juvet og forener seg med Gumpedalselva ved Underåsen. Herfra kalles den Songdalselva. Lenger nede får den tilførsel fra Stokkåna som kommer fra Røyrvannet og Fidjevannet.[5] Elva faller ikke mer enn ca. 20 meter de siste 20 kilometer mot havet, og har på denne strekningen et svært meandrerende løp. Fra strykstrekningen etter Volleberg til havet kalles den Søgneelva.[7] Ved Søgne Landbruksskole er en noen meter høy foss, Søgnefossen. Søgneelva renner ut i havet mellom Høllen og Åros i Høllefjorden i Søgne kommune.

Nedbørfeltet på 207 km² ligger mellom Otras og Mandalselvas nedbørfelt, i hovedsak i Songdalen i Kristiansand kommune, men noe ligger i Marnardal og Vennesla kommuner. De høyeste åsene i nedbørfeltet går opp til 450 moh. Vannføringen er normalt minst om sommeren og størst om høsten og våren. Det er få og små innsjøer i vassdraget. De bratte skråningene ned fra heiene kan skape korte og intense flommer.

Miljøtrusler og vernRediger

I etterkrigstiden, frem til 1980-tallet, var elva alvorlig forurenset av kloakkutslipp. Det ble frarådet både å bade og å spise fisk fra elva. Vannkvaliteten ble bedret da kloakken ble lagt i rør, og renset før utslipp til sjø. Dagens[8] miljøproblem stammer hovedsakelig fra ulovlig søppeltømming og plastavfall fra landbruket som akkumuleres langs breddene og tildels flyter ut i havet ved flom.

Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[9]

Dyreliv og fiskeRediger

I meandrenes yttersvinger dannes åpne sandskråninger på grunn av elvas erosjon. Her finnes en relativt stor hekkekoloni av sandsvaler.[10]

I 2004 ble det fisket 79 kg laks og 243 kg sjøørret i elva.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. juli 2016
  2. ^ «Songdalselva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  3. ^ «Søgneelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  4. ^ «Songa». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 7. oktober 2016. 
  5. ^ a b Songdalselva Forvaltningsplan Arkivert 14. oktober 2017 hos Wayback Machine., besøkt 13. oktober 2017
  6. ^ «Skifter navn til Sygna». bsnett.no. Søgne og Sogndalen Budstikke. 1. juni 2016. Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 6. juli 2016. 
  7. ^ Flomberegning Søgneelva, NVE, 2022, Besøkt 16. desember 2015
  8. ^ Pr. mai 2016
  9. ^ «022/1 Søgneelva». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021. 
  10. ^ Songdalselva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase