Setesdalsbanen
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen nevnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.[1]
| Setesdalsbanen | |||
|---|---|---|---|
 To lokomotiver på Røyknes stasjon 9. mai 2004. Foto: Karl Ragnar Gjertsen | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1895 | ||
 Setesdalsbanen 58°17′37″N 7°58′51″Ø | |||
Historie rediger
Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa.[2] Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard.
Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.
I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne.
Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet.
Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962.[3] Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.[4] Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.
Per 2018 er Setesdalsbanen en museumsjernbane med damptog som trafikkerer den 8 km lange strekningen mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 1894–1902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.
Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.
Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper.
Feltspatdriften rediger
Setesdalsbanen har vært av stor betydning for gruvedriften, både i Iveland og på Evje. Det hadde vært småskala gruvedrift etter kvarts siden 1884, til bruk i smelteverket til Flåt nikkelgruve på Evje. Men sammen med kvartsen fantes det store mengde feltspat av god kvalitet. Siden det var for dyrt å frakte den til Kristiansand, ble alt vraket. Men da Setesdalsbanen åpnet, ble fraktkostnadene betraktelig redusert, og det var begynnelsen av storstilt gruvedrift i begge to kommuner etter feltspat, men også kvarts ble produsert i betraktelige mengder.
De bevarte lokomotivene rediger
Damplokomotiver for smalspor rediger
- Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960.
- Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet er ikke i drift per 2023, men står i verksted for tyngre vedlikehold. Kjelen forventes tilbake fra Storbritannia i løpet av 2023.
- Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Lokomotivet er i drift per 2018.
- Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet var i drift per 2018. Per 2023 er det i Storbritannia for hovedrevisjon.
Diesellokomotiver for smalspor rediger
- SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018.
- SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2023.
Diesellokomotiver for normalspor rediger
Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor.
Linjekart rediger
Før Sørlandsbanens åpning i 1938 rediger
| Tegnforklaring | |||
|
78,33 km | Byglandsfjord (1896) | |
|
78,20 km | Byglandsfjord dampsag sidespor | |
|
|
Agder kjøpelag sidespor | ||
|
77,36 km | Vassenden bro (1920, 4,5 m) | |
|
76,90 km | Vassenden (1930) | |
|
|
75,76 km | Standarfossen sidespor | |
|
|
75,52 km | Reguleringsdammen | |
|
74,06 | Sidespor for tyskerne under krigen | |
|
|
73,91 km | Syrtveit | |
|
|
73,90 km | Syrtveit (1896) | |
|
|
71,35 km | Follestø (1933) | |
|
|
70,32 km | Stenbekken bro (1923, 4 m) | |
|
|
68,71 km | Flatebygd (1914) | |
|
|
68,22 km | Odåen bro (1896, 4 m) | |
|
|
67,93 km | Sidespor | |
|
66,93 km | Evje (1896) | |
|
|
66,36 km | A/S Evje Raffineringsverk sidespor | |
|
|
65,66 km | Fosvik grustak | |
|
|
65,00 km | Evjemoen (1928) | |
|
|
65,00 km | Evjemoen militære sidespor | |
|
|
63,70 km | Bjoråveien (1930) | |
|
62,94 km | Hornnes bro (1896, 137,5 m) | |
|
|
62,59 km | Hornnes (1896) | |
|
|
61,71 km | Voile bro (1896, 17 m) | |
|
|
59,90 km | Hestvåg (1930) | |
|
|
59,57 km | Hestvåg sidespor | |
|
|
57,59 km | Hanås (1928) | |
|
|
56,59 km | Hanåsbekken bro (1896, 4 m) | |
|
|
56,21 km | Moisund sagbruk | |
|
|
56,10 km | Moibekken bro (1896, 4 m) | |
|
|
55,82 km | Moisund (1896) | |
|
|
54,20 km | Slettefett (1932) | |
|
|
53,10 km | Hornekilen bro (1895, 20 m) | |
|
|
52,22 km | Hornesund (1896) | |
|
|
50,95 km | Errekilen bro (1895, 18,8 m) | |
|
50,23 km | Fylkesgrense Vest-Agder/Aust-Agder | |
|
|
49,37 km | Hornskilen bro (1929, 9,2 m) | |
|
|
49,35 km | Eldsneset (1928) | |
|
47,88 km | Horsnkilen undergang (1895, 5 m) | |
|
|
47,23 km | Kiledalen (1928) | |
|
|
45,82 km | Kiledalsbekken bro (1918, 6,3 m) | |
|
|
43,97 km | Hægeland (1895) | |
|
|
43,97 km | Kile grustak | |
|
|
43,26 km | Hægeland bro (1911, 19 m) | |
|
|
40,70 km | Øvre Gåseflå (1930) | |
|
|
Bro (1895, 2,5 m) | ||
|
|
39,11 km | Gåseflå (1895) | |
|
38,96 km | Gåseflå tunnel II (1895, 9,2 m) | |
|
|
38,91 km | Gåseflå tunnel I (1895, 25,4 m) | |
|
|
38,70 km | Nedre Gåseflå | |
|
|
37,00 km | Slemdal tunnel (1895, 86,4 m) | |
|
|
36,81 km | Homevassevja tunnel (1895, 83,6 m) | |
|
|
34,50 km | Iveland (1895) | |
|
|
32,83 km | Beinestvedt | |
|
|
32,76 km | Beinestvedtkilen bro (1920, 5 m) | |
|
|
32,60 km | Beinestvedt tunnel (1920, 25 m) | |
|
|
29,90 km | Nomeland tunnel (1920, 207 m) | |
|
|
29,78 km | Nomeland (1928) | |
|
|
29,78 km | Nomeland nye | |
|
|
29,12 km | Røyknes tunnel II (1920, 40 m) | |
|
|
28,93 km | Røyknes tunnel I (1920, 80 m) | |
|
|
28,58 km | Nomeland sidebane | |
|
|
28,52 km | Langåen bro (1911, 8 m) | |
|
|
28,38 km | Røyknes (1895) | |
|
|
26,89 km | Otterdals sidespor | |
|
24,90 km | Løyning tunnel (1895, 123 m) | |
|
|
23,32 km | Kringsjå 1930 | |
|
|
23,10 km | Paulen | |
|
|
22,27 km | Paulen bro (1895, 50,1 m) | |
|
|
20,56 km | Rugåna bro (1911, 9,17 m) | |
|
|
20,41 km | Grovane (1895) | |
|
20,10 km | Grovane sagbruk | |
|
|
20,10 km | Grovene grustak | |
|
|
19,52 km | Bro over Egelandsaa (1895, 2,5 m) | |
|
|
19,52 km | Egelandsaa | |
|
|
19,46 km | Undergang (1895, 2,5 m) | |
|
|
19,35 km | Veråsveien (1934) | |
|
|
18,10 km | Vennesla (1909) | |
|
|
17,07 km | Graslia (1926) | |
|
|
14,08 km | Hunsfoss tunnel II (1895, 35 m) | |
|
|
13,89 km | Hunsfoss tunnel I (1895, 12 m) | |
|
|
16,50 km | Undergang (1895, 3,8 m) | |
|
|
16,40 km | Hunsfoss (1927) | |
|
|
16,10 km | Tjovemoen (1927) | |
|
|
15,92 km | Hunsfos Fabrikker | |
|
|
15,58 km | Vigeland Brug | |
|
|
15,42 km | Vikeland (1895) | |
|
14,84 km | Goli (1927) | |
|
|
14,58 km | Lunden (1927) | |
|
|
14,28 km | Nyland (1927) | |
|
|
14,08 km | Ås tunnel (1895, 70 m) | |
|
|
13,89 km | Nederste Åbel tunnel (1895, 120 m) | |
|
|
13,07 km | Kvarstein sidespor | |
|
|
13,07 km | Kvarstein (1898) | |
|
|
12,71 km | Kvarstein grustak sidespor | |
|
|
12,54 km | Ravnåsveien (1927) | |
|
|
11,92 km | Kvarstein tunnel (1895, 30,1 m) | |
|
|
11,68 km | Kvarstein bru (1895, 191,6 m) | |
|
|
11,32 km | Kvarstein Grinn (1927) | |
|
|
11,00 km | Øvre Mosby (1937) | |
|
|
10,75 km | Røistad (1927) | |
|
|
10,37 km | Høllen (1927) | |
|
|
10,17 km | Bro over Høyebekken (1895, 9 m) | |
|
|
9,97 km | Mosby (1895) | |
|
|
9,88 km | Undergang (1895, 3,8 m) | |
|
|
9,37 km | Mosby tunnel II (1895, 45 m) | |
|
|
9,18 km | Mosby tunnel I (1895, 80 m) | |
|
|
9,17 km | Sagbekken bro (1895, 9,1 m) | |
|
|
9,02 km | Aukland (1913) | |
|
|
8,06 km | Undergang (1895, 2,5 m) | |
|
|
7,40 km | Solsletta (1927) | |
|
|
7,28 km | Bro over Storebekk (1895, 3 m) | |
|
|
7,11 km | Strai (1895) | |
|
|
Kvernvollen | ||
|
|
5,60 km | Strai Cementstøberi (1927) | |
|
|
4,82 km | Langemyr (1927) | |
|
|
4,01 km | Dalane (1903) | |
|
|
3,91 km | Bro over bekk II (1895, 2 m) | |
|
|
3,48 km | Bro over bekk I (1895, 3 m) | |
|
|
2,20 km | Krossen (1936) | |
|
|
1,60 km | Solvang (1927) | |
|
|
1,60 km | Klappane grustak | |
|
|
1,21 km | Møllespor | |
|
|
1,07 km | Natmansbekken bro II (1895, 9,2 m) | |
|
|
1,04 km | Grimsbroen (1936) | |
|
|
0,44 km | Natmansbekken bro I (1895, 5,7 m) | |
|
0,00 km | Kristiansand (1895) | |
Museumsjernbanen pr. 2007 rediger
| Tegnforklaring | |||
|
|||
|
|
353,37 km | Langåen bro (1911, 8 m) | |
|
|
353,22 km | Røyknes (1895) | |
|
|
351,79 km | Otterdals sidespor | |
|
|
350,97 km | Beihøldalen (1996) | |
|
|
350,53 km | Beihølen Dam | |
|
|
349,74 km | Løyning tunnel (1895, 123 m) | |
|
|
348,17 km | Kringsjå (1930) | |
|
|
347,76 km | Paulen Gård (1964) | |
|
|
347,59 km | Paulen (1983) | |
|
|
347,13 km | Paulen bro (1895, 50,1 m) | |
|
345,87 km | Grovane plo. | |
|
|
345,80 km | Grovane hp. (1969) | |
|
|
345,69 km | Store bu sidespor | |
|
|
345,40 km | Rugåna bro (1990, 13,6 m) | |
|
|
345,25 km | Grovane (1895) | |
Referanser rediger
- ^ «Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen», artikkel fra nrk.no, 27. september 2011
- ^ 1000 venndøler tok imot kongen Fædrelandsvennen
- ^ Museumjernbane, VG, 5. august 1981
- ^ Siste tog til Byglandsfjord, Avtrykk.no, 18.04.2017
Litteratur rediger
- Presentasjon av Setesdalsbanen. Vennesla. 1994.
- Fra damp til gamp: Setesdalsbanen – de første hundre år. Stiftelsen Setesdalsbanen. 1997. ISBN 8299407001.
Eksterne lenker rediger
- Setesdalsbanens Venners nettsider
- Setesdalsbanens YouTube Kanal
- Setesdalbanen i openstreetmap.org
- Vest-Agder-museets nettsider
- NRK nett-TV: Livet på Setesdalsbanen
- NRK nett-TV: Setesdalsbanen nedlegges