Åpne hovedmenyen

Setesdalsbanen

jernbane mellom Kristiansand og Byglandsfjord
Setesdalsbanen
Veterantog på Setesdalsbanen, 23. juli 2003. Toget kjører inn på Paulen bro.
Stasjonsbygningen på Byglandsfjord.

Koordinater: 58°17′41″N 7°58′49″Ø Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen navnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.[1]

Innhold

HistorieRediger

Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa.[2] Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard.

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne.

Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet

Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962.[3] Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.[4] Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.

Per 2018 er Setesdalsbanen en museumsjernbane med damptog som trafikkerer den 8 km lange strekningen mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 18941902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.

Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Setesdalsbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

De bevarte lokomotiveneRediger

 
To lokomotiver på Røyknes stasjon 9. mai 2004.

Damplokomotiver for smalsporRediger

  • Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960.
  • Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet er ikke i drift per 2018, men står i verksted for tyngre vedlikehold.
  • Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Lokomotivet er i drift per 2018.
  • Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet er i drift per 2018.

Diesellokomotiver for smalsporRediger

  • SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018.
  • SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2018.

Diesellokomotiver for normalsporRediger

Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor.

LinjekartRediger

Før Sørlandsbanens åpning i 1938Rediger

 
Kart over Setesdalsbanen
Tegnforklaring
  78,33 km Byglandsfjord (1896)
  78,20 km Byglandsfjord dampsag sidespor
  Agder kjøpelag sidespor
  77,36 km Vassenden bro (1920, 4,5 m)
  76,90 km Vassenden (1930)
  75,76 km Standarfossen sidespor
  75,52 km Reguleringsdammen
  74,06 Sidespor for tyskerne under krigen
  73,91 km Syrtveit
  73,90 km Syrtveit (1896)
  71,35 km Follestø (1933)
  70,32 km Stenbekken bro (1923, 4 m)
  68,71 km Flatebygd (1914)
  68,22 km Odåen bro (1896, 4 m)
  67,93 km Sidespor
  66,93 km Evje (1896)
  66,36 km A/S Evje Raffineringsverk sidespor
  65,66 km Fosvik grustak
  65,00 km Evjemoen (1928)
  65,00 km Evjemoen militære sidespor
  63,70 km Bjoråveien (1930)
  62,94 km Hornnes bro (1896, 137,5 m)
  62,59 km Hornnes (1896)
  61,71 km Voile bro (1896, 17 m)
  59,90 km Hestvåg (1930)
  59,57 km Hestvåg sidespor
  57,59 km Hanås (1928)
  56,59 km Hanåsbekken bro (1896, 4 m)
  56,21 km Moisund sagbruk
  56,10 km Moibekken bro (1896, 4 m)
  55,82 km Moisund (1896)
  54,20 km Slettefett (1932)
  53,10 km Hornekilen bro (1895, 20 m)
  52,22 km Hornesund (1896)
  50,95 km Errekilen bro (1895, 18,8 m)
  50,23 km Fylkesgrense Vest-Agder/Aust-Agder
  49,37 km Hornskilen bro (1929, 9,2 m)
  49,35 km Eldsneset (1928)
  47,88 km Horsnkilen undergang (1895, 5 m)
  47,23 km Kiledalen (1928)
  45,82 km Kiledalsbekken bro (1918, 6,3 m)
  43,97 km Hægeland (1895)
  43,97 km Kile grustak
  43,26 km Hægeland bro (1911, 19 m)
  40,70 km Øvre Gåseflå (1930)
  Bro (1895, 2,5 m)
  39,11 km Gåseflå (1895)
  38,96 km Gåseflå tunnel II (1895, 9,2 m)
  38,91 km Gåseflå tunnel I (1895, 25,4 m)
  38,70 km Nedre Gåseflå
  37,00 km Slemdal tunnel (1895, 86,4 m)
  36,81 km Homevassevja tunnel (1895, 83,6 m)
  34,50 km Iveland (1895)
  32,83 km Beinestvedt
  32,76 km Beinestvedtkilen bro (1920, 5 m)
  32,60 km Beinestvedt tunnel (1920, 25 m)
  29,90 km Nomeland tunnel (1920, 207 m)
  29,78 km Nomeland (1928)
  29,78 km Nomeland nye
  29,12 km Røyknes tunnel II (1920, 40 m)
  28,93 km Røyknes tunnel I (1920, 80 m)
  28,58 km Nomeland sidebane
  28,52 km Langåen bro (1911, 8 m)
  28,38 km Røyknes (1895)
  26,89 km Otterdals sidespor
  24,90 km Løyning tunnel (1895, 123 m)
  23,32 km Kringsjå 1930
  23,10 km Paulen
  22,27 km Paulen bro (1895, 50,1 m)
  20,56 km Rugåna bro (1911, 9,17 m)
  20,41 km Grovane (1895)
  20,10 km Grovane sagbruk
  20,10 km Grovene grustak
  19,52 km Bro over Egelandsaa (1895, 2,5 m)
  19,52 km Egelandsaa
  19,46 km Undergang (1895, 2,5 m)
  19,35 km Veråsveien (1934)
  18,10 km Vennesla (1909)
  17,07 km Graslia (1926)
  14,08 km Hunsfoss tunnel II (1895, 35 m)
  13,89 km Hunsfoss tunnel I (1895, 12 m)
  16,50 km Undergang (1895, 3,8 m)
  16,40 km Hunsfoss (1927)
  16,10 km Tjovemoen (1927)
  15,92 km Hunsfos Fabrikker
  15,58 km Vigeland Brug
  15,42 km Vikeland (1895)
  14,84 km Goli (1927)
  14,58 km Lunden (1927)
  14,28 km Nyland (1927)
  14,08 km Ås tunnel (1895, 70 m)
  13,89 km Nederste Åbel tunnel (1895, 120 m)
  13,07 km Kvarstein sidespor
  13,07 km Kvarstein (1898)
  12,71 km Kvarstein grustak sidespor
  12,54 km Ravnåsveien (1927)
  11,92 km Kvarstein tunnel (1895, 30,1 m)
  11,68 km Kvarstein bru (1895, 191,6 m)
  11,32 km Kvarstein Grinn (1927)
  11,00 km Øvre Mosby (1937)
  10,75 km Røistad (1927)
  10,37 km Høllen (1927)
  10,17 km Bro over Høyebekken (1895, 9 m)
  9,97 km Mosby (1895)
  9,88 km Undergang (1895, 3,8 m)
  9,37 km Mosby tunnel II (1895, 45 m)
  9,18 km Mosby tunnel I (1895, 80 m)
  9,17 km Sagbekken bro (1895, 9,1 m)
  9,02 km Aukland (1913)
  8,06 km Undergang (1895, 2,5 m)
  7,40 km Solsletta (1927)
  7,28 km Bro over Storebekk (1895, 3 m)
  7,11 km Strai (1895)
  Kvernvollen
  5,60 km Strai Cementstøberi (1927)
  4,82 km Langemyr (1927)
  4,01 km Dalane (1903)
  3,91 km Bro over bekk II (1895, 2 m)
  3,48 km Bro over bekk I (1895, 3 m)
  2,20 km Krossen (1936)
  1,60 km Solvang (1927)
  1,60 km Klappane grustak
  1,21 km Møllespor
  1,07 km Natmansbekken bro II (1895, 9,2 m)
  1,04 km Grimsbroen (1936)
  0,44 km Natmansbekken bro I (1895, 5,7 m)
  0,00 km Kristiansand (1895)

Museumsjernbanen pr. 2007Rediger

Tegnforklaring
 
  353,37 km Langåen bro (1911, 8 m)
  353,22 km Røyknes (1895)
  351,79 km Otterdals sidespor
  350,97 km Beihøldalen (1996)
  350,53 km Beihølen Dam
  349,74 km Løyning tunnel (1895, 123 m)
  348,17 km Kringsjå (1930)
  347,76 km Paulen Gård (1964)
  347,59 km Paulen (1983)
  347,13 km Paulen bro (1895, 50,1 m)
  345,87 km Grovane plo.
  345,80 km Grovane hp. (1969)
  345,69 km Store bu sidespor
  345,40 km Rugåna bro (1990, 13,6 m)
  345,25 km Grovane (1895)

ReferanserRediger

  1. ^ «Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen», artikkel fra nrk.no, 27. september 2011
  2. ^ 1000 venndøler tok imot kongen Fædrelandsvennen
  3. ^ Museumjernbane, VG, 5. august 1981
  4. ^ Siste tog til Byglandsfjord, Avtrykk.no, 18.04.2017

Eksterne lenkerRediger