Åpne hovedmenyen

Den norske Helsingforskomité er en ikke-statlig organisasjon stiftet i 1977, som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Den norske Helsingforskomité var tilsluttet Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF) inntil IHF ble slått konkurs og nedlagt i 2008 etter et alvorlig underslag.[1] IHF omfattet 46 nasjonale Helsingforskomitéer og assosierte medlemmer i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika.

Innhold

FormålRediger

Utgangspunktet for Helsingforskomitéens arbeid er at dokumentasjon av menneskerettsbrudd og nærværet av et aktivt sivilsamfunn er av avgjørende betydning for å få enkeltland til å følge opp menneskerettighetene i praksis, både i eget land og overfor andre. Målsetningen er å bidra til å dokumentere menneskerettighetsbrudd i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)-området, hjelpe enkeltindivider og å påvirke myndigheter og internasjonale organisasjoner til å prioritere menneskerettighetene. Komitéen legger særlig vekt på ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, retten til medbestemmelse, minoritetsrettigheter, retten til fri tanke og livssyn og retten til liv og personlig sikkerhet.

VirksomhetRediger

Den norske Helsingforskomité arbeider særlig mot stater i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. De siste årene har det internasjonale arbeidet hovedsakelig blitt konsentrert om tidligere Sovjetstater og Vest-Balkan, dvs. landene i det tidligere Jugoslavia samt Albania. Sentrale deler av Helsingforskomitéens arbeid er overvåking og rapportering av brudd på menneskerettighetene, menneskerettighetsundervisning[2] og demokratistøtte i form av kunnskapsoverføring og økonomiske bidrag til prosjekter i regi av lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Helsingforskomitéen har også observert og rapportert fra valg i en lang rekke land, og gjennomført internasjonal valgobservasjon i Norge. I tillegg til dette har komitéen som mål å påvirke opinion og myndigheter i aktuelle saker gjennom utspill i massemediene og deltakelse i offentlige debatter og å sette menneskerettighetsspørsmål på dagsordenen gjennom egen nettside, årsrapport og nyhetsbrev. Helsingforskomitéen deltar også på møter i OSSE, Europarådet og FN, og har de senere årene også vært opptatt av å fremme bruken av internasjonale rettslige institusjoner som Den europeiske menneskerettsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til individuelle og prinsipielt viktige saker.

HistorieRediger

BakgrunnRediger

Den norske Helsingforskomité ble stiftet i 1977, og var en del av «Helsingfors-bevegelsen» som oppstod i kjølvannet av Helsingfors-erklæringen som ble undertegnet under Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) i 1975. Erklæringen var en del av et økende øst-vest samarbeid der USA og dets allierte på den ene og Sovjetunionen og dets allierte på den andre siden møttes til en rekke konferanser om sikkerhet og samarbeid fra 1973 til 1975, og som kulminerte da stats- og regjeringssjefer fra 35 nasjoner møttes til KSSE-konferansen i den finske hovedstaden Helsingfors i 1975. I erklæringen ble det slått fast at respekt for menneskerettighetene er avgjørende for å bevare fred og samarbeid mellom statene og at en stat ikke kunne avvise forespørsler om menneskerettighetsbrudd som innblanding i indre anliggender. Erklæringen var en av de første internasjonale avtalene som koblet spørsmål om fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettigheter.[trenger referanse]

Helsingfors-erklæringens ti prinsipperRediger

  • Suveren likhet, respekt for suverenitetens iboende rettigheter
  • Avståelse fra trussel om eller bruk av makt
  • Grensenes ukrenkelighet
  • Staters territorielle integritet
  • Fredelig konfliktløsning
  • Ikke-inngripen i indre anliggender
  • Respekt for menneskerettighetene og fundamentale frihetsrettigheter, herunder tanke-, samvittighets-, religions- eller trosfrihet
  • Folkenes likeverdige rettigheter og rett til selvbestemmelse
  • Samarbeid mellom statene
  • Oppfyllelse i god tro av folkerettslige forpliktelser[3]

De første HelsingforskomiteeneRediger

Den første Helsingforskomiteen ble dannet i Moskva i 1976 av tolv kvinner og menn. Mandatet til Moscow Helsinki Group var å undersøke og rapportere om hvorvidt de sovjetiske myndighetene handlet som de hadde forpliktet seg til i Helsingfors-erklæringen, nemlig å respektere innbyggeres sivile og politiske rettigheter. Myndighetene i Sovjetunionen var negative til Moscow Helsinki Group, og medlemmene ble trakassert, arrestert eller utvist. Nyheten om komiteen og ideene bak hadde imidlertid rukket å spre seg til andre områder, og i tiden etter ble det stiftet Helsingforskomitéer i mange land i Øst-Europa. En av de mest kjente var Charta 77 i Tsjekkoslovakia. En av denne gruppens medlemmer, Václav Havel, ble senere landets president.

Også i Vest-Europa ble det etablert Helsingforskomitéer, der målet fra starten var å støtte komiteene i øst, men også å rette et kritisk søkelys på egne myndigheters overholdelse av menneskerettighetene.[trenger referanse] Den norske komiteen ble etablert i 1977, og ble etter hvert fulgt av Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada, foruten Helsinki Watch i USA, senere kjent som Human Rights Watch. Helsingforskomiteene påtok seg oppgaven å overvåke at statene følger opp forpliktelsene. Helsingforsføderasjonen har tidligere utgitt årlige rapporter om den politiske situasjonen i enkelte OSSE-land, og i 1982 etablerte komiteene Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF).

ReferanserRediger

  1. ^ «Konkurs etter puppeoperasjon». NRK. 22. januar 2008. Besøkt 13. september 2013. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2013. Besøkt 17. april 2015. 
  3. ^ «- Den norske Helsingforskomité». nhc.no (norsk). Arkivert fra originalen 24. januar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 

Eksterne lenkerRediger