Václav Havel

tsjekkisk forfatter og politiker

Václav Havel[a] (1936–2011) var en tsjekkisk dramatiker, essayist, menneskerettsaktivist, dissident, samvittighetsfange og politiker. Han ble som følge av Fløyelsrevolusjonen utpekt som den første president i Tsjekkoslovakia etter kommunismens fall. På grunn av landets deling ble han den niende og siste presidenten i Tsjekkoslovakia og den første presidenten i Den tsjekkiske republikk. Havel ledet landet i overgangen til demokrati og markedsøkonomi, og fra Warzawapaktmedlemskap til NATO-medlemskap.

Václav Havel
Født5. okt. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha (Tsjekkoslovakia)[5][3][6][7]
Død18. des. 2011[1][8][2][9]Rediger på Wikidata (75 år)
Hrádeček[7]
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, politiker, regissør, lyriker, filmregissør, menneskerettsaktivist, dissident, essayist, filosof, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tsjekkiske tekniske universitet i Praha (19551957)[10]
Teaterfakultetet ved musikkakademiet i Praha
Akademické gymnázium Štěpánská (–1955)[10]
EktefelleOlga Havlová (19641996)[11]
Dagmar Havlová (19972011)[12][13]
FarVáclav M. Havel[14]
MorBožena Vavrečková[14]
SøskenIvan M. Havel[15]
PartiObčanské fórum (19891991)
NasjonalitetTsjekkoslovakia
Tsjekkia
GravlagtVinohrady-gravlunden (2012–)[16][17]
Medlem av
10 oppføringer
Občanské fórum
Český helsinský výbor
Výbor na obranu nespravedlivě stíhaných
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Royal Society of Literature
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Romaklubben
Junák
Charta 77[18]
Utmerkelser
88 oppføringer
Karlsprisen (1991)[19]
Storkors av Æreslegionen (1990)
Kjede av Den hvite løves orden (2003)
1. klasse av T.G. Masaryks orden (2003)
Presidentens frihetsmedalje (2003)
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2003)[20]
Storkorset av Vytautas den stores orden (1999)
Terra Mariana-korsets ordenskjede (1996)[21]
Den hvite ørns orden (1993)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2001)
Gottlieb-Duttweiler-prisen (1990)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005)
Storkjede av Sydkorsordenen (1990)
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1996)[22]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1995)[23]
Prix mondial Cino Del Duca (1997)[24]
Sankt Georgs seiersorden (2011)
3. klasse av Jaroslav den vises orden (2006)
Den strålende stjernes orden (2004)
Gandhis fredspris (2003)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2002)[25]
Storkors av Ungarns fortjenstorden (2001)
Republikken Tyrkias statsorden (2000)
Al-Hussein bin Ali-ordenen (1997)
Rio Branco-ordenen (1996)
Frigjøreren San Martins orden (1996)
Republikkens orden (1996)
Republikken Slovenias frihetsorden (1993)
Erasmusprisen (1986)[26]
Franz Kafka-prisen (2010)[27]
Concordia-prisen
Companion of the Order of Canada (2003)[28]
De tyske bokhandlernes fredspris (1989)[29]
Olof Palme-prisen (1989)
Indira Gandhi-prisen (1993)
Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1997)
Geuzenpenning (1995)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (1990)
Philadelphia Liberty Medal
International Rescue Committees Freedom Award (2003)
Giuseppe Motta Medal (2008)
Light of Truth Award (2004)
Monismanienprisen (2005)
Democracy Service Medal
Delta-prisen for global forståelse
Philadelphia Liberty Medal (1994)
Ambassador of Conscience Award (2003)
1. klasse av Trestjerneordenen
Brückenpreis der Stadt Regensburg (2006)
Catalonias internasjonale pris (1995)[30]
Lagun Onari (2001)
Fulbright Prize (1997)
Quadriga (2009)
Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1990)
Jordans stjerneorden
Sonningprisen (1991)
Æresdoktor ved universitetet i Dresden
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (1991)
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2007)
Æresdoktor ved Bar-Ilan University
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Jaroslav Seifert-prisen (2008)
Karel Čapek Prize
Æresdoktor ved Haifa-universitetet
1. juni-prisen (2009)[31]
Æresborger av Plzeň (1990)[32]
Theodor Heuss-prisen (1993)[33]
Æresborger av Budapest (2013)
Æresdoktor ved Universitetet i Padova
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000)
Fellow of the Royal Society of Literature
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1968)[34]
Æresborger av Praha
Æresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1995)[35]
Deutscher Nationalpreis (2003)
Storkjede av Frihetsordenen[36]
Point-Alpha-Preis (2008)
Medal świętego Jerzego
Čestná medaile T. G. Masaryka[37]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1990)[38]
Účastník odboje a odporu proti komunismu[39]
Deutscher Staatsbürgerpreis (2000)
Order Ecce Homo
Krysantemumsordenen
Fyrstinnen av Asturias-prisene
Eugen-Kogon-Preis (2012)
Evelyn F. Burkey Award
Nettstedwww.vaclavhavel.cz Rediger på Wikidata
Tsjekkoslovakias president
1989–1992
ForgjengerMarián Čalfa (fungerende)
EtterfølgerJan Stráský (fungerende)
Tsjekkias president
1993–2003
ForgjengerNyetablert embete
EtterfølgerVáclav Klaus
Signatur
Václav Havels signatur

Havel var talsmann for borgerrettsbevegelsen Charta 77. Han ble fengslet sammen med fem andre den 25. mai 1979 og satt i varetektsfengslet Ruznye nær Praha. Den 23. oktober 1979 dømte byretten i Praha Havel til fire og et halvt års frihetsberøvelse. Han ble deretter satt til tvangsarbeid i stålverkene i arbeidsleiren Hermanice nær Ostrava. I juli 1981 ble han overført til fengselet Bory nær Plzeň, der han var frem til han ble løslatt av helsemessige grunner i januar 1983.

Biografi rediger

Havel ble født den 5. oktober 1936 i Praha og vokste opp i en rik og intellektuell familie.[trenger referanse] Havels onkel var eier av boligkomplekset Barrandov terrasse og Barrandov filmstudio i Sør-Praha. Havels morfar var ambassadør og journalist. På grunn av sin overklassebakgrunn tillot kommunistregimet ikke Havel å studere etter at han fullførte skolegangen i 1951. På begynnelsen av 50-tallet var han i fire år lærling i et kjemisk laboratorium. Samtidig som han var laboratorieassistent på dagtid tok han videregående utdanning som kveldsskole, og fikk artium i 1954. Av politiske grunner fikk han ikke tillatelse til å studere humaniora-fag, og han begynte derfor studier på fakultet for økonomifag på det tsjekkiske tekniske universitet i Praha, hvor han imidlertid sluttet etter to år.

I 1964 giftet han seg til sin mors store misnøye med arbeiderklassekvinnen Olga Šplíchalová; dette ekteskapet sluttet ved hennes død i 1996. Den 4. januar 1997 ble han gift med den tsjekkiske skuespilleren Dagmar Veskrnová; hun ble hans enke.

Tidlig teaterkarriere rediger

Etter militærtjenesten fra 1957 til 1959 jobbet Havel på avantgardeteateret Divadlo Na zábradlí («På gelenderet») samtidig som han tok brevkurs i drama på musikkakademiet i Praha. Hans første hele teaterstykke, bortsett fra enkelte korte skuespill og vaudevilleoppsettinger, var Havefesten (Zahradní slavnost) fra 1963. Stykket fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1965 etterfulgt av Sirkulæret (Vyrozumění), et av hans mest kjente stykker. I 1968 ble Sirkulæret også satt opp i New York, noe som gav han anerkjennelse i USA. I 1968 ble oppføring av Havels teaterstykker forbudt i hjemlandet og han fikk utreiseforbud mot å reise til utenlandske oppsetninger av egne teaterstykker.

Dissident rediger

 
Havel i Praha under Fløyelsrevolusjonen i 1989

I løpet av den første uka av Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 var Havel radiokommentator i en fri radiostasjon i Liberec. Etter at oppstanden var nedslått i 1968 ble hans stykker forbudt oppført. Dette la ikke noen demper på Havels politiske aktivitet. Han ble tvunget til å jobbe i Trutnov-bryggeriet, noe han senere skildret i stykket Audiensen. Dette stykket, sammen med de to andre Vaněk-stykkene (oppkalt etter figuren Ferdinand Vaněk som forekommer i alle tre, og som trolig representerer Havels egne meninger), ble stensilert opp og illegalt distribuert (såkalt samizdat) noe som bidro til å befeste Havels omdømme som en ledende dissident og systemkritiker. På ettårsdagen for Praha-våren den 21. august 1969 var Havel en av dissidentene som undertegnet et tipunkts opprop mot undertrykking og den sovjetiske okkupasjonen. I 1972 signerte han et nytt opprop for å frigi politiske fanger.

I 1976 begynte myndighetene å forfølge band som spilte «dekadent» vestlig rockmusikk. Som en motreaksjon til fengslingen og tvangsinnleggingen i psykiatrisk klinikk av medlemmene av det tsjekkiske psykedeliabandet The Plastic People of the Universe var Havel initiativtaker til manifestet Charta 77. Han grunnla dessuten en komite for forsvar av politisk forfulgte i 1979. Hans politiske aktivitet førte til flere fengselsopphold, hvorav det lengste varte i fire år. I periodene han var på frifot var han underlagt konstant overvåkning og regelmessige forhør. Fengselsoppholdet fra juni 1979 til 1984 ble skildret i den senere utgitte brevsamlingen Brev til Olga (som var hans første kone). Han er også kjent for sine essay, særlig for post-totalitarisme et begrep han skapte for å beskrive et samfunn der befolkningen var vant til å leve i en løgn. Havel forble en tilhenger av ikke-voldelige metoder for motarbeidelse av undertrykkende regimer. I 1989 var han en fremtredende leder under den såkalte fløyelsrevolusjonen, den ublodige revolusjonen der det Moskva-støttede kommunistregimet falt.

President rediger

 
President Havel i USA sammen med Bill Clinton og Michal Kováč, Slovakias president
 
Václav Havel ved minnemarkering for Fløyelsrevolusjonen i 2010

Den 29. desember 1989 ble han enstemmig valgt til president etter en avstemning i nasjonalforsamlingen. Landets første frie valg i 1990 gav Havel fornyet tillit som president. En av hans første embetshandlinger var å utstede amnesti til fanger som var fengslet under kommunistregimet. På tross av økende politiske spenninger mellom tsjekkere og slovaker ønsket Havel å holde Tsjekkoslovakia samlet. Den 3. juli 1992 gjenvalgte ikke det føderale parlamentet Havel til president på tross av at han var eneste kandidat som stilte. Det største partiet, Borgerdemokratene, tilkjennegav at de ikke støttet noen annen kandidat. Etter at Slovakia utferdiget en uavhengighetserklæring, gikk Havel av som president med begrunnelsen at han ikke ville lede landets oppdeling.

Da Den tsjekkiske republikk ble opprettet stilte han som kandidat til presidentvalget 26. januar 1993 og vant. Presidentembetet i Tsjekkia hadde mindre utøvende makt enn det presidentembetet i Tsjekkoslovakia hadde. På tross av at han ble regnet som en populær president i hjemlandet, var hans popularitet regnet som enda høyere i utlandet[trenger referanse]. Hans venn Ivan Medek ble utnevnt til direktør for kontoret til republikkens president (kansler). [40]

Havel fikk kritikk for at amnestiet han hadde utstedt på grunn av egne erfaringer og mistro til at det forrige regimet hadde vært i stand til å gi rettferdige dommer var en av årsakene til en kriminalitetsbølge.

Ifølge et intervju med Karel Hvížďala så Havel på oppløsningen av Warszawapakten som sin viktigste presidentgjerning. Det tok to år fra Fløyelsrevolusjonen til de siste troppene fra det tidligere Sovjet var ute. Havel var tilhenger av at Tsjekkia skulle gå inn i NATO.

Havel-familien fikk på 1990-tallet tilbakeført en rekke eiendommer som var utbygd og eid av Václav Havels bestefar, men dette medførte også søksmål mellom Havel og hans svigerinne.

I desember 1996 ble den kjederøykende Havel diagnostisert med lungekreft. Han fikk tilbakefall to år senere, og han kuttet senere ut røykinga. I 1996 døde hans kone Olga av kreft.

Havel ble gjenvalgt som president i 1998. Han forlot presidentembetet den 28. februar 2003, og hans politiske motstander, Václav Klaus, overtok.

Etter presidenttiden rediger

 
Lys og blomster etterlatt av sørgende utenfor Havels bolig i Praha etter hans død

I 1996, da han fortsatt var president, tok Havel, sammen med Elie Wiesel og Yohei Sasakawa, initiativet til konferansen Forum 2000 i Praha.[41] Konferansen ble avholdt første gang i 1997 og ble siden et årlig arrangement, som tar opp grunnleggende spørsmål for menneskeheten og som søker å finne løsninger for å unngå konflikt.

Havel var i 2005 Kluge Chair for Modern Culture ved John W. Kluge Center i Library of Congress i USA.[42] Han arbeidet der med menneskerettighetsspørsmål. I november og desember 2006 var han residerende kunstner ved Columbia University i New York.[43] I forbindelse med oppholdet belyste ulike arrangementer Havels liv og arbeid. Blant arrangementene var en offentlig samtale med Bill Clinton, samt en serie oppsetninger av Havels teaterstykker.[44]

I 2008 undertegnet Havel Paraha-erklæringen om europeisk samvittighet og kommunisme, som tok initiativ til Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme. Han ble i 2008 utnevnt til medlem av organisasjonen European Council on Tolerance and Reconciliation, som fremmer toleranse og bekjemper antisemittisme, rasisme og fremmedfrykt i Europa.[45] Havel var medlem i det internasjonale rådet for Human Rights Foundation.[46] Han var også medlem av det internasjonale rådet i Victims of Communism Memorial Foundation, opprettet av Kongressen i USA.[47]

I mai 2007 ble Havels memoarer fra tiden som president oversatt til engelsk og utgitt som To the Castle and Back (ikke oversatt til norsk). I november 2007 publiserte Havel sitt første teaterstykke på atten år, femakteren Odcházení, som hadde verdenspremiere i 2008 i Praha. Andre nye arbeider er Pět Tet og The Pig, or Václav Havel's Hunt for a Pig.

Da han døde 18. desember 2011 i Vlčice, ble han hyllet av statsledere over hele verden som «en stor europeer»,[48] og en av de viktigste skikkelsene i europeisk historie, ved siden av menn som Willy Brandt og Lech Wałęsa.[49]

Utmerkelser rediger

Havel mottok en rekke ordener, priser og utmerkelser for sitt kunstneriske og politiske virke.

Statlige ordener og utmerkelser rediger

Havel mottok disse statlige ordener og utmerkelser:[50][51]

Æresdoktorgrader rediger

Havel ble utnevnt til æresdoktor ved følgende universiteter og utdanningsinstitusjoner:[53]

Priser (utvalg) rediger

Et utvalg av priser, medaljer og andre utmerkelser Havel ble tildelt omfatter:[54]

Norske oppsetninger av Havel rediger

  • Sirkulæret premiere på Nationaltheatret 25. februar 1969
  • Sirkulæret Oppført av Fjernsynsteatret 17. oktober 1972
  • Vernissage / Innvielsesfesten oppført av Fjernsynsteatret 23. august 1977 med spilletittel Innvielse
  • Audiensen tekst bearbeidet av Klaus Hagerup[trenger referanse]. oppsatt på Trøndelag teater 1980
  • Protest oppført på Nationaltheatret sesongen 1980-81, instruktør Pål Løkkeberg
  • Protest: en enakter oppført av Fjernsynsteatret 6. oktober 1981
  • Audiensen oppført av Fjernsynsteatret 29. september 1981
  • Largo Desolato: (et spill i syv bilder) oversatt av Milada Blekastad, oppført på Nationaltheatret sesongen 1985-86, instruktør Hilde Andersen

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ uttale: [ˈvaːʦlaf ˈɦavɛl]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 6840, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25659[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01040240, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.vaclavhavel-library.org, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ iDNES.cz, «Klaus zpochybňoval pěší průvod za rakví manžela, říká Dagmar Havlová», verkets språk tsjekkisk, utgitt 17. desember 2013, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b www.vaclavhavel-library.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ archive.vaclavhavel-library.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ HN.cz, archiv.ihned.cz, utgitt 6. januar 1997, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ archive.vaclavhavel-library.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b archive.vaclavhavel-library.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.columbia.edu, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 40869950[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.radio.cz, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ COURAGE Registry[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Der Karlspreisträger 1991 Václav Havel», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 22. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ president.ee, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ BOE ID BOE-A-1995-16658[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Quirinale ID 47265[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.vaclavhavel-library.org[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.franzkafka-soc.cz, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ archive.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.plzen.eu[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ Čestné občanství města Plzně, www.plzen.eu[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ www.masarykovohnuti.cz, besøkt 4. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ Ministry of Defence, «Seznam vydaných osvědčení účastníků odboje a odporu proti komunismu», besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ (cs) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha book, 219 pages, first issue - vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná-Mizerov, CZ) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (In association wiith the Masaryk democratic movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, str. 24-25, s. 151, s. 157, s. 169, s. 184, s. 185
  41. ^ «About Foundation» Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine., Forum 2000 Foundation, nettsted for stiftelsen som arrangerer konferansen.
  42. ^ «Vaclav Havel: The Emperor Has No Clothes», Library of Congress.
  43. ^ «Havel at Columbia», Columbia University.
  44. ^ «About the festival» Arkivert 16. november 2006 hos Wayback Machine., Untitled Theater Company No. 61.
  45. ^ European Council on Tolerance and Reconciliation Arkivert 12. januar 2012 hos Wayback Machine..
  46. ^ «International Council» Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine., Human Rights Foundation.
  47. ^ «International Advisory Council» Arkivert 28. juli 2011 hos Wayback Machine., Victims of Communism Memorial Foundation .
  48. ^ «Tributes for 'great European' Vaclav Havel», BBC News, 18. desember 2011.
  49. ^ «– Havel var en ruvende europeer», nrk.no, 18. desember 2011.
  50. ^ State Awards, Vaclav Havel Library.
  51. ^ Václav Havel Orders and Decorations, utstillingskatalog av Tomas Kleisner.
  52. ^ The President of Georgia decorated Vaclav Havel with the Victory Order of Saint George[død lenke], Georgias president, 10. oktober 2011.
  53. ^ Honorary Doctorates, Vaclav Havel Library.
  54. ^ Ceny a medaile, Vaclav Havel Library.
  55. ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Gustáv Husák 
Tsjekkoslovakias president
Etterfølger:
 Tsjekkoslovakia oppløst 
Forgjenger:
 Tsjekkia opprettet 
Tsjekkias president
Etterfølger:
 Václav Klaus 
Forrige mottaker:
Gyula Horn
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Jacques Delors