Sylvia Rafael
Sylvia Rafael Schjødt (opprinnelig Sylvia Rafael) (født 1. april 1937 i Graaff-Reinet i Sør-Afrika, død 9. februar 2005 i Pretoria) var tilknyttet den israelske utenlandsetterretningstjenesten Mossad, og ble kjent i forbindelse med den såkalte Lillehammersaken i 1973, der israelske agenter i det som norske myndigheter kalte et terror-drap[3] likviderte en marokkansk kelner bosatt i Norge. Hun ble arrestert og dømt for overlagt drap, ble benådet og deportert fra Norge etter litt over ett års soning, og giftet seg med sin norske forsvarsadvokat.
| Sylvia Rafael | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. apr. 1937[1] Cape Town | ||
| Død | 10. feb. 2005 (67 år) Pretoria[2] | ||
| Beskjeftigelse | Spion | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Gravlagt | Ramat HaKovesh | ||
Sylvia Rafael var utdannet filolog. Etter seksdagerskrigen i 1967 kom Rafael som frivillig til den israelske kibbutzen Ramat Hakovesh. Det var etter at hun kom til Israel at hun konverterte til jødedommen, ifølge avisen Jerusalem Post (16/2-2005). Det var også der hun ble oppdaget og rekruttert av Mossad.
Lillehammer-saken rediger
Utdypende artikkel: Lillehammer-saken
Den 21. juli 1973 skjøt og drepte det Mossad-teamet som Sylvia Rafael var del av, den marokkanskfødte kelneren Ahmed Bouchikhi i Lillehammer. Seks av agentene, deriblant Sylvia Rafael, ble arrestert av norsk politi kort tid etter.
Drapet, som skjedde på gaten i en norsk småby og foran øynene på hans gravide kone, vakte stor bestyrtelse i Norge. Tradisjonelt hadde det lenge eksistert varme følelser mellom Norge og Israel. Følelsene hadde vokst til en bølge av sympati etter Münchenmassakren under OL i 1972, da en rekke israelske idrettsmenn ble drept av aksjonister fra organisasjonen Svart September.
Israels statsminister Golda Meir hadde etter Münchenmassakren i hemmelighet godkjent at Mossad om nødvendig skulle drepe de personer som spilte en fremtredende rolle i de palestinske motstandsbevegelsene. Til grunn for denne beslutning lå visse forutsetninger. Aksjonene skulle bare rettes mot personer som man med stor grad av sikkerhet visste var sentrale i organisasjonene. Det var videre en forutsetning at utenforstående ikke skulle rammes og videre at man regnet de aktuelle personer som farlige i fremtiden.
Selv om dette aldri er direkte bevist, synes det relativt sikkert at Israel fra våren 1973 likviderte en rekke personer som et ledd i den endrede strategi. Ingen gjerningsmenn ble pågrepet. Et hovedmål for Mossad ble den person som man anså for den operative leder bak Münchenmassakren – Ali Hassan Salameh. Ut fra de forutsetninger som var gitt, satset man mye på å identifisere ham og rette et attentat mot ham.
Israelerne skal ha kommet til at Ahmed Bouchiki i virkeligheten var Ali Hassan Salameh, som skal ha medvirket under Münchenmassakren.
Lillehammersaken vakte også internasjonal oppmerksomhet, ikke minst fordi det var første gang at israelske agenter var blitt avslørt og arrestert etter en slik aksjon.
Dommen og livet etterpå rediger
I februar 1974 ble Sylvia Rafael dømt til fem og et halvt års fengsel for medvirkning til overlagt drap, spionasje for fremmed makt og bruk av falske pass. I mai 1975, etter bare 15 måneders soning, ble hun benådet av helsemessige årsaker og sendt ut av Norge. Etter løslatelsen giftet Rafael seg med sin tidligere forsvarer Annæus Schjødt. Nyttårsaften 1976 dukket hun opp igjen i Norge men ble utvist i 1977.
Etter to års kamp fikk Rafael oppholdstillatelse i Norge igjen i 1979.
På grunn av faren for hevnaksjoner fra PLO hadde ekteparet i perioder politibeskyttelse og skjulte seg i hytta på fjellet. I minst et tilfelle var agenter fra PLO i Norge og rekognoserte mens de ble holdt under oppsikt av norsk sikkerhetspoliti. Det norske utenriksdepartementet fikk Yasir Arafat til å love at det ikke skulle skje noe attentat på norsk jord. Ekteparet flyttet senere til hennes fødeland Sør-Afrika.[4]
I 1980 ble hun siktet for medvirkning til drapet på PLO-representanten Adel Wael Zwaiter i Roma i 1972 og begjært utlevert av italienske myndigheter. Siktelsen ble senere frafalt.
I 1987 skal Rafael ha blitt planlagt likvidert av den palestinske Styrke 17. Planene ble kjent for politiet gjennom hemmelig, lovlig romavlytting i Danmark, og en palestinske gruppe på to personer ble overvåket mens de var på norsk jord. Aksjonen ble ifølge daværende politimester Willy Haugli i Oslo stanset etter ordre fra PLO-formannen Yasir Arafat.[5]
I 1992 flyttet Sylvia Rafael og ektemannen til Pretoria i Sør-Afrika.
Død rediger
Hun døde av kreftformen leukemi i Pretoria i Sør-Afrika den 9. februar 2005.[4][6] Hun ble begravd seks dager etter i kibbutzen Ramat HaKovesh i det sentrale Israel. Ifølge VG var et hundretall veteraner fra den israelske etterretningstjenesten og personlige venner til stede.[7]
Et torv er blitt oppkalt etter henne i den israelske småbyen Migdal (nær ruinene etter det bibelske Magdala ved Genesaretsjøen, hvorfra Maria Magdalena kan ha kommet).
Litteratur rediger
- Norges offentlige utredninger NOU 2000, 6: Lillehammer-saken. Omstendigheter rundt drapet på Ahmed Bouchikhi den 21. juli 1973 og sakens senere håndtering av norske myndigheter. Rapport fra et granskingsutvalg oppnevnt ved kongeleg resolusjon av 20. november 1998. Avgitte til Justis- og politidepartementet den 1. mars 2000. Nettversjon
- Annæus Schjødt: Mange liv, Oslo 2004. ISBN 82-05-32952-4
- Ram Oren, med Moti Kfir: Sylvia Rafael. Mossad-Agentin. Oversatt fra hebraisk av Ruth Achlama. Arche Verlag, Zürich 2012 ISBN 978-3-7160-2668-7
- Oren, Ram; Kfir, Moti (19. september 2014). Sylvia Rafael: The Life and Death of a Mossad Spy. The University Press of Kentucky. ISBN 978-0813146959.
Dokumentarfilm rediger
I 2016 kompilerte regissøren Saxon Logan en dokumentarfilm om hennes liv kalt Sylvia: Tracing Blood.[8]
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16758798n[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOU 2000: 6
- ^ a b «Superspionens utrolige liv». VG. 15. februar 2016.
- ^ Aftenposten, 7. februar 1997, side3.
- ^ Jon Swain (21. februar 2010). «Fresh-faced, I fell into the honey trap laid by Israel’s Mata Hari». timesonline.co. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 4. januar 2015. timesonline.co, lest 4. januar 2015.
- ^ «Gjenforent på Mossad-agentens grav». VG. 16. februar 2005.
- ^ «Sylvia: Tracing Blood». Internet Movie Database. IMDB. Besøkt 8. august 2020.
Eksterne lenker rediger
- (en) Sylvia Rafael – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkel i Aftenposten 11. februar 2005