Graaff-Reinet
Graaff-Reinet er en by i provinsen iMpuma-Koloni i Sør-Afrika. Den er den fjerde eldste byen i Sør–Afrika.
Graaff-Reinet | |||
---|---|---|---|
Land | Sør-Afrika | ||
Provins | iMpuma-Koloni | ||
Status | By (town) | ||
Grunnlagt | 1786 | ||
Postnummer | 6280 | ||
Retningsnummer | 049 | ||
Areal | 203,6 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 26 585 (2011[1]) | ||
Høyde o.h. | 756 meter | ||
Graaff Reinet 32°15′08″S 24°32′26″Ø | |||
Byen ligger 750 moh og er bygget på breddene av elva Sundays som har sin kilde litt lengre nord på de sørlige fjellsidene av Sneeuberge. Den nederlandske reformerte kirke er en steinbygning med plass til 1500 mennesker. Høyskolen er et utdanningssenter har noe viktighet og ble gjenoppbygget i 1906. Graaf Reinet er et blomstrende marked for grønnsaker og frukt, distriktet er kjent for sin mohair–industri, sine åkre og vingårder.
Byen ble grunnlagt av kappnederlendere i 1786 og var oppkalt etter daværende guvernør i Kappkolonien, Cornelius Jacob van de Graaff og hans kone. I 1795 proklamerte misfornøyde burghere under det nederlandske Ostindiske kompanis styre en republikk. Lignende handlinger ble gjennomført av burghere i Swellendam. Før myndighetene ved Cape Town kunne gjennomføre avgjørende tiltak mot opprørerne, ble de tvunget til å kapitulere for britene. Burgherne hadde ikke lyktes i å få hjelp fra et fransk krigsskip ved Algoa Bay som overgav seg til oberst John Ormsby Vandeleur.
Marthinus Prinsloo, lederen for republikanerne i 1795, gjorde igjen opprør i 1799, men overgav seg i april. Prinsloo og nitten andre ble fengslet i borgen i Cape Town. Etter rettssaken ble Prinsloo og en annen kommandant dømt til døden og andre til utvisning. Dommene ble ikke gjennomført og fangene satt fri i 1803 da Kapp ble gitt tilbake til Nederlandene.
Der var et annet opprør i Graaf Reinet i 1801, men på grunn av forsonende tiltak fra general Francis Dundas som var fungerende guvernør i Kapp, senket roen seg raskt. Det var dette distriktet hvor en republikansk regjering i Sør–Afrika først ble proklamert som førte til et stort antall voortrekkere i 1835–42.
Referanser
rediger- ^ «Census 2011». Statistics South Africa. 2011. Besøkt 31. januar 2016.