John Ormsby Vandeleur

For politikeren med samme navn, se John Ormsby Vandeleur (1765-1828)

John Ormsby Vandeleur (født 1763, død 1. november 1849) var en britisk offiser og general, kjent for sin innsats under revolusjonskrigene, Napoleonskrigene og i slaget ved Waterloo.

John Ormsby Vandeleur
Født1763[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kilrush
Død1. nov. 1849[2]Rediger på Wikidata
Merrion Square[5]
BeskjeftigelseOffiser (1781–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath (1833)[6][2]
Waterloo Medal[6][2]
Army Gold Medal[6][2]
Kommandørridder av Order of the Bath (1815–)[2]
2. klasse av Sankt Vladimirs orden[2]
Militär-Max-Joseph-Orden[2]

Biografi rediger

John Ormsby Vandeleur var sønn av Richard Vandeleur (død 1772), kaptein i The 9th Regiment of Dragoons,[7] fra Rutland, Queen's County og Elinor, datter av John Firman fra Firmount. Han fikk en stilling som fenrik i The 5th (Northumberland) Regiment of Foot 1782–1836 den 29. desember 1781,[8] og ble forfremmet til løytnant i The 67th (South Hampshire) Regiment of Foot i 1783. Han tjenestegjorde med sitt regiment i Karibia og etter han den 30. mars 1788 ble overført til The 8th Regiment of Dragoons,[9] ble han den 9. mars 1792 forfremmet til kaptein. I oktober samme år ble han igjen overført til The 8th (The King's Royal Irish) Regiment of (Light) Dragoons og ble forfremmet til major den 4. mai 1793.[10]

Under den første koalisjonskrigen mot det revolusjonære Frankrike ble John Ormsby Vandeleur i april 1794 sendt med sitt regiment til Flandern under kommando av hertugen av York. Han deltok i de ulike slag som ble utkjempet under felttoget og fulgte den britiske ekspedisjonsstyrken i retretten gjennom De forente Nederlandene til Bremen i kongeriket Hannover. Da den britiske arméen etter nederlaget ble evakuert tilbake til England i april 1795 forble Vandeleur i Bremen frem til desember med et mindre korps under general Dundas. I august 1796 ble han sendt til Kapp det gode håp og deltok i felttoget mot nederlenderne under generalene Craig og Dundas. Den 1. januar 1798 ble han forfremmet til oberstløytnant i The 8th (The King's Royal Irish) Regiment of (Light) Dragoons.

I oktober 1802 ble Vandeleur sendt med sitt regiment til India og tjenestegjorde som oberstløytnant med lokal grad som oberst med kommando over en kavaleribrigade under general Gerard Lake i felttogene i Maratha i årene 1803-1805. I slaget ved Laswari (i dagens indiske delstat Rajasthan) den 1. november 1803 angrep Vandeleur fiendens venstre flanke og tok to tusen fanger. Han utmerket seg igjen i november 1804 for kavaleritrefningen ved Fathghar (i dagens indiske delstat Uttar Pradesh) , hvor Marathahøvdingen Holkar ble overrasket og slått. Hans angrep og gjenerobring av artilleri ved Afzalghar den 2. mars 1805 var tilsvarende prisverdig. Vandeleur vendte tilbake til England i 1806. Den 16. april 1807 byttet han til The 19th Light Dragoons og den 25. april 1808 ble han utnevnt til oberst (engelsk: brevet colonel).

Den 4. juni 1811 ble han forfremmet til generalmajor og fikk kommando over en brigade med infanteri i The Light Division i Spania, den deltok på spansk og portugisisk side i den spanske selvstendighetskrigen mot franske styrker. Etter at general Robert Craufurd ble dødelig såret ledet Vandeleur divisjonen i angrepet ved beleiringen av Ciudad Rodrigo den 19. januar 1812, hvor han selv ble alvorlig såret. Til tross for skaden deltok han i slaget om Salamanca den 22. juni. I juni året etter innhentet styrker under hans kommando en fransk divisjon og avskar en av dens brigader, tre hundre fanger ble tatt og resten av brigadens soldater måtte flykte til fjells. Den 21. juni 1813 deltok han i slaget om Vitoria og måneden etter fikk han kommando over en brigade lette dragoner under general Thomas Graham (lord Lynedoch), deretter under general John Hope (lord Niddry), og han deltok i alle operasjonene styrken utførte, blant de slaget om Nive. Mot slutten av krigen i Spania ble han utsett til å ha kommando over og lede en divisjon britisk kavaleri og artilleri ved forflytning fra Bordeaux til Calais.

I oktober 1814 ble Vandeleur beordret til staben i den britiske arméen i Det forente kongeriket Nederlandene, hva som i dag er Belgia. Den 12. januar 1815 ble han utnevnt til Colonel of the Regiment i The 19th Light Dragoons. Under slaget ved Waterloo hadde han kommando over fjerde kavaleribrigade, som besto av The 11th, 12th og 16th Light Dragoons. Etter generalløytnant Henry Paget (jarlen av Uxbridge) ble såret hadde han kommando over alt britisk kavaleri inntil innmarsjen i Paris. For sin innsats i Spania og under felttoget mot franske styrker under Napoléon i 1815 ble han den 2. januar 1815 utnevnt til kommandørridder (KCB) av Order of the Bath.[11] Han ble også tildelt The Peninsular gold cross med sverd (engelsk: a clasp) for sin innsats i slagene ved Ciudad Rodrigo, Salamanca, Vitoria og Nive. Han ble også tildelt Waterloo Medal. Han mottok også Sankt Vladimirs orden, 2. klasse fra Russland og kommandør av Militär-Max-Joseph-Orden fra Kongeriket Bayern.

Regimentet The 19th Light Dragoons ble oppløst i 1820 og 7. november 1823 ble Vandeleur utnevnt til Colonel of the Regiment for The 14th (The Duchess of York's Own) Regiment of (Light) Dragoons.[12] Den 18. juni 1830 ble han overført som Colonel of the Regiment for The 16th (The Queen's) Regiment of (Light) Dragoons (Lancers).[13] Han ble utnevnt til generalløytnant den 19. juli 1821 og general den 28. juni 1838. Den 29. juli 1833 ble han storkorsridder (GCB) av Order of the Bath.[14] Han døde den 1. november 1849 i sitt hus i Merrion Square i Dublin.

Vandeleur giftet seg i 1829 med en datter av presten John Glasse. De fikk en sønn og en datter, Ellen, gift med oberst, etterhvert general Richard Greaves, for rundt tyve år assisterende militær sekretær til øverstkommanderende for styrkene i Irland og deretter Colonel of the Regiment for The 40th (2nd Somersetshire) Regiment of Foot.

Referanser rediger

  1. ^ Oxford Dictionary of National Biography, oppført som John Vandeleur, Oxford Biography Index Number 28063[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 008788[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02104285, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dictionary of National Biography, «He died on 1 Nov. 1849 at his house in Merrion Square, Dublin.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «History of the Sixteenth, the Queen's, Light Dragoons (Lancers), 1759 to 1912», side(r) 248, Google-bokidentifikator uKjlAAAAMAAJ[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Regimentet har hatt en rekke navn, angitt her er hva det ble benevnt som frem til 1783, se «9th Queen’s Royal Lancers» Arkivert 21. september 2015 hos Wayback Machine., fra National Army Museum
  8. ^ The London Gazette, 5. februar 1782, s. 2
  9. ^ The London Gazette, 3. juni 1788, s. 270
  10. ^ The London Gazette, 7. mai 1793, s. 370
  11. ^ The London Gazette, 4 January 1815, utgave 16972, s. 19
  12. ^ The Edinburgh Gazette, 11. november 1823, utgave 3176, s. 503
  13. ^ The Edinburgh Gazette, 6. juli 1830, utgave 3872, s. 189
  14. ^ The London Gazette, 30. juli 1833, utgave 19071, s. 1447

Eksterne lenker rediger