Henry Paget, 1. marki av Anglesey

britisk politiker

Henry William Paget, 1. marki av Anglesey, (født 17. mai 1768 i London, død 29. april 1854 i London), kjent som lord Paget mellom 1784 og 1812 og som jarl av Uxbridge mellom 1812 og 1815, var en britisk general, sønn til Henry Paget, 1. jarl av Uxbridge.

Henry Paget, 1. marki av Anglesey
Henry William Paget, 1st Marquess of Anglesey by George Dawe.jpg
Født17. mai 1768[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død29. apr. 1854[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 4th Parliament of the United Kingdom
  • Irlands stattholder
  • Member of the 1st Parliament of the United Kingdom
  • Member of the 2nd Parliament of the United Kingdom
  • Member of the 3rd Parliament of the United Kingdom
  • Member of the 17th Parliament of Great Britain
  • Member of the 18th Parliament of Great Britain Rediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Westminster SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Caroline Campbell, Duchess of Argyll (1795–)[6][7], Charlotte Paget, Marchioness of Anglesey (1810–)[6][7]Rediger på Wikidata
Far Henry Paget[6][8]Rediger på Wikidata
Mor Jane Champagné[6][8]Rediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Edward Paget[6], Charles Paget[6], William Paget[6], Berkeley Paget, Arthur Paget[6], Jane Stewart, Countess of Galloway[6], Lady Mary Paget[6], Lady Caroline Paget[6]Rediger på Wikidata
Barn
14 oppføringer
Clarence Paget, Lord Alfred Paget, Mary Paget, Henry Paget, 2nd Marquess of Anglesey, William Paget, Lord George Paget, Lady Augusta Paget, Lady Caroline Paget, Lady Jane Paget, Lord Arthur Paget, Lady Georgina Paget, Lady Agnes Paget, Lady Emily Paget, Lady Adelaide CadoganRediger på Wikidata
Parti WhigRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata
Gravlagt Lichfield CathedralRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen, storkorsridder av Order of the Bath, ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1815), 2. klasse av Sankt Georgsordenen, Hosebåndsordenen, Waterloo Medal, Den militære Maria Teresia-ordenenRediger på Wikidata

Henry Paget, 1. marki av Anglesey.
Paget ved Waterloo

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlige årRediger

Han var eldste sønn av Henry Paget, 1st Earl of Uxbridge og hans hustru Jane Paget (født Champagné), datter av Arthur Champagné, Dean av Clonmacnoise i Irland,[9] Han ble utdannet ved Westminster School og ved Christ Church (Oxford) i Oxford.[10]

Paget ble i 1790 medlem av parlamentet som representant for Carnarvon, et sete han beholdt til 1796 da hans bror Edward ble valgt i hans sted. Så representerte han Milborne Port fra 1796 til han fratrådte i 1804, da han ble Steward av Chiltern Hundreds,[11] og atter igjen fra 1806 til januar 1810.

NapoleonskrigeneRediger

Han deltok som kavalerioffiser i de britiske krigene mot revolusjonens Frankrike og Napoleon I.

Han deltok i slaget ved Quatre Bras den 16. juni 1814; og to dager etter i slaget ved Waterloo der han førte han det engelske kavaleriet i et spektakulært stormritt mot Comte d'Erlons styrker som stanset og bidro til å knuse den franske hær. Et av de siste kanonskudd avfyrt under slaget traff Paget i hans høyre ben, som så måtte amputeres. Ifølge en anekdote skal han ha vært nøt hertugen av Wellington da han ble truffet, og skal ha utbrutt «By God, sir, I've lost my leg!» — og Wellington skal ga svart «By God, sir, so you have!»[12]

Ifølge sin aide-de-camp, Thomas Wildman, skal Paget ha smilt under amputasjonen og sagt: «I have had a pretty long run. I have been a beau these 47 years and it would not be fair to cut the young men out any longer.»[13]

Sagen som ble benyttet for å amputere foten er oppbevart ved National Army Museum.[14] Den aputerte foten ble gravlagt i hagen av huset hvor operasjonen skjedde. Stedet ble senere en slags merkelig helligdom. Besøkende fikk først se den blodige stolen og deretter eskortert ut i hagen hvor foten hadde fått sin egen gravstein.[15]

Paget ble kort etter Waterloo opphøyd til marki av Anglesey og mottok Hosebåndsordenen i 1818.

Etter fredsslutningen i 1815 deltok han i det politiske liv og var medlem av kabinettet 1827–28 og 1846–52. To ganger tjenestegjorde han som lordløytnant av Irland, 1828–29 og 1830–33.

Han døde av slag ved Uxbridge House i Burlington Gardens den 29. april 1854 o ble gravlagt i Lichfield-katedralen hvor et monument ble reist til hans ære.[16] Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra første ekteskap, Henry.[17]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Henri William Paget Anglesey, BNF-ID 162966845[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Henry William Paget, Find a Grave 21400, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Henry William Paget, Find a Grave 21401, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Henry Paget, 1st Marquess of Anglesey, SNAC Ark-ID w6b85t7n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som Henry William Paget, Dictionary of Irish Biography-ID 007160[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p10840.htm#i108397, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Henry Paget, 1st Marquess of Anglesey». Oxford Dictionary of National Biography. Besøkt 22. februar 2014. 
  10. ^ Heathcote, p. 235
  11. ^ The London Gazette: no. 15711. p. 744. 16 June 1804. Retrieved 22 February 2014.
  12. ^ «Obituary: The 7th Marquis of Anglesey». The Telegraph. 15. juli 2013. Besøkt 22. februar 2014. 
  13. ^ Smallwood, Karl (7. september 2016): «The Truth about Lord Paget and his Leg», Today I found out
  14. ^ National Army Museum : Exhibitions : Changing the World : Key Objects, arkivert fra orignalen den 6. desember 2008 hos Wayback Machine.
  15. ^ Gravskriften: «Ci est enterré la Jambe de l'illustre et vaillant comte Uxbridge, Lieutenant-Général de S. M. Brittanique, Commandant en chef de la cavalerie anglaise, belge, et hollondaise, blessé le 18 juin 1815, à la mémorable bataille de Waterloo, qui, par son héroïsme, a concouru au triomphe de la cause du genre humaine, glorieusement décidéé par l'éclatante victoire du dit jour.» Notes and Queries, 3rd S. II, 27. september 1862, s. 249
  16. ^ Paget (1013), s. 35
  17. ^ Paget (1961), s. 101.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger