Frederick, hertug av York og Albany
Frederick, hertug av York og Albany (født 16. august 1763 i St. James's Palace i London, død 5. januar 1827 i Rutland House i London) var en britisk prins. Han var andre sønn og andre barn av kong Georg III av Storbritannia. Han giftet seg med Friedrike Charlotte av Preussen i 1791, men de fikk ingen barn. Frederick var arveprins fra 1820 til sin død i 1827. Da Georg IV døde i 1830, ble han etterfulgt av den yngre broren Vilhelm IV.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Fredrik August var annen sønn av Georg III av Storbritannia. Han ble allerede i 1764, altså allerede som spedbarn, ved sin fars innflytelse utsett til fyrstbiskop av Osnabrück (bispeverdigheten gikk vekselvis fra katolikk til protestant, en ordning som stammet fra freden i Westfalen).[trenger referanse] Denne verdighet innehadde han til 1803.
Voksenliv som prins rediger
I 1784 ble han hertug av York og Albany.
Hjemkommen fra Tyskland i 1787 ble Fredrik raskt meget populær og ble i alt begunstiget av sin far, som gjerne ville fremholde sin yndlingssønn på bekostning av den opposisjonelle prinsen av Wales (den senere Georg IV).[trenger referanse] Prins Fredrik giftet seg 1791 med Fredrika Charlotta av Preussen, men ektefellene ble separert etter et drøyt år.
Han fikk i 1793 befal over den engelsk-hannoveranske hæren i Nederlandene, men ble der gjentatte ganger beseiret av franskmennene, og vendte i 1795 tilbake til England. Der ble han av faren gjort til feltmarskalk og øverstkommanderende for hæren. Ikke heller året 1799s ekspedisjon til Flandern gav ham noen krigsære: han ble slått ved Bergen og måtte på ydmykende vis kapitulere ved Alkmaar.[trenger referanse]
I mars 1809 ble han tvunget til å fratre som arméens øverstkommanderende etter en meget offentlig skandale. Hans maitresse (elskerinne) Mary Anne Clarke hadde mot betaling utvirket forfremmelser for unge offiserer og fikk etter en krangel med Fredrik denne angitt for delaktighet i denne bestikkelsesaffære.[trenger referanse] Dette kunne imidlertid ikke bevises når saken ble behandlet i underhuset. Hans bror prinsregenten gav ham til tross for dette i 1811 kommandoen over arméen, og parlamentet forsikret ham i 1814 høytydelig for de fortreffelige disposisjoner han hadde foretatt under krigen.[trenger referanse]
Fredrik August var etter sin brors datter prinsesse Charlotte Augusta av Wales' død i 1817 nærmeste tronarving, og var som sådan høyt oppbåret av de mest konservative, fremfor alt etter sin skarpe opptreden i 1825 mot forslaget om katolikkenes emancipation.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b The Peerage, oppført som Frederick Augustus Hanover, 1st Duke of York, The Peerage person ID p10085.htm#i100849, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.regencyhistory.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain, Kindred Britain ID I23241, besøkt 28. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 129[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Cokayne, G. E. (2000). The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain and the United Kingdom, Extant, Extinct or Dormant, new ed., 13 volumes in 14 (1910–1959), volume XII/2. Alan Sutton Publishing.
- Fox-Davies, Arthur (1909). A Complete Guide to Heraldry. London. Besøkt 4. april 2008.
- Glover, Richard (1973). Britain at Bay: Defence against Bonaparte, 1803–14, Historical problems: Studies and documents series No.20. George Allen and Unwin Ltd., London.
- Glover, Richard (1963). Peninsular Preparation: The Reform of the British Army 1795–1809. Cambridge University Press.
- Heathcote, Tony (1999). The British Field Marshals 1736–1997. Pen & Sword Books Ltd. ISBN 0-85052-696-5.
- Opie, I. and Opie, P. (1997). The Oxford Dictionary of Nursery Rhymes. Oxford University Press, 1951, 2nd edn.
- Taylor, Isaac (1898). «Names and Their Histories: A Handbook of Historical Geography». Rivingtons, London. OCLC 4161840. Besøkt 4. april 2008.
- Weir, Alison (1999). Britain's Royal Family: A Complete Genealogy. The Bodley Head, London.
- Burne, Alfred (1949). The Noble Duke of York: The Military Life of Frederick Duke of York and Albany. Staples Press, London.
- Parry, Sir William Edward (1844). «Three Voyages for the Discovery of a Northwest Passage from the Atlantic to the Pacific, and Narrative of an Attempt to Reach the North Pole». Project Gutenberg. s. Second Voyage, Chapter II. Arkivert fra originalen 15. september 2011. Besøkt 4. april 2008. Arkivert 15. september 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- (en) Prince Frederick, Duke of York and Albany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frederick, hertug av York og Albany hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Frederick, hertug av York og Albany hos The Peerage
Frederick, hertug av York og Albany Gren av Huset Welf Født: 16. august 1763 Død: 5. januar 1827
| ||
| Britisk kongelighet | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : George, prins av Wales senere kong George IV
|
Heir to the Throne som arveprins 1820 – 1827 |
Etterfølger : Prins William Hertug av Clarence senere kong Vilhelm IV |
| Militære titler | ||
| Forgjenger : Jeffrey Amherst 1. Baron Amherst
|
Øverstkommanderende for de britiske styrkene 1795 – 1809 |
Etterfølger : Sir David Dundas |
| Ingen tittelholdere
|
Kaptein-General 1799 – 1809 |
Rang avskaffet |
| Forgjenger : Sir David Dundas
|
Øverstkommanderende for de britiske styrkene 1811 – 1827 |
Etterfølger : Arthur Wellesley 1. hertug av Wellington |
| Ærestitler | ||
| Ingen tittelholdere Siste tittelholder: John Montagu2. hertug av Montagu
|
Great Master of the Bath 1767 – 1827 |
Etterfølger : Prins William, hertug av Clarence og St Andrews senere kong Vilhelm IV |
| Forgjenger : George, prins av Wales senere kong Georg IV
|
Leder av Foundling Hospital 1820 – 1827 |
Etterfølger : Adolphus, hertug av Cambridge |
| Storbritannias adel | ||
| Forgjenger : Ny opprettelse av tittel
|
Hertug av York og Albany 3. opprettelse 1784 – 1827 |
Inndratt Frederick fikk ingen barn |