Huset Welf

Huset Welf (italiensk: guelfi, engelsk: Guelph)[1] var en tysk fyrsteslekt fra Sachsen som i forbund med pavemakten bekjempet hohenstaufiske keiserne og tilhengerne deres. Fra denne slekten har det kommet mange tyske og britiske monarker fra 1000- til 1900-tallet, og tsar Ivan VI av Russland1700-tallet.

Huset Welfs stamtre.

Welf var en tysk fyrsteslekt, kjent siden 900-tallet og egentlig en gren av den italienske slekten Este. Welferne satt fra 1070 som hertuger i Bayern. En av de mest kjente welferne er Henrik Løve som havnet i konflikt med den tysk-romerske keiseren, men den eneste welferen som selv ble keiser, var Otto 4.[2]

Siden welferne tok ledelsen blant opprørerne mot keiserne, kom etter hvert navnet Welfer (på italiensk guelfi) til å bli brukt om keiserens motstandere og pavens tilhengere. Dette partiet tiltrakk hovedsakelig kjøpmenn og håndverkere, lavadel slik som Dantes familie i Firenze. Keiserens aristokratiske tilhengere fikk betegnelsen ghibellinere etter Waiblingen, keiserens festning.

En av de mest berømte welferne var hertug Henrik Løve, den gang en av Tysklands mektigste.

ReferanserRediger

  1. ^ Jones, B. (2013): Dictionary of World Biography. Canberra: Australian National University. ISBN 9781922144492. s. 356.
  2. ^ Bratberg, Terje: «welfer» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra [1]

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.