Åpne hovedmenyen
Sør-Afrikas provinser

Sør-Afrika er delt inn i ni provinser. Etter valget i 1994 ble Sør-Afrikas tidligere bantustaner reintegrert, og de fire eksisterende provinsene ble delt opp i ni.

I desember 2005 forandret det 12. tillegget til grunnloven grensene til syv av provinsene.[1]

OversiktRediger

Provinsene er nummerert i henhold til kartet til høyre og er som følger:

Provins Hovedstad Areal Befolkning
(beregning 2015)[2]
Befolk-
nings-
tetthet
Navn på zulu Navn på xhosa Navn på afrikaans Navn på engelsk Navn på nordsotho
1 Wes-⁠Kaap[3] Cape Town 129 370 6 200 100 35 iNtshonalanga Koloni iNtshona-⁠Koloni Wes-⁠Kaap Western Cape Kapa-⁠Bodikela
2 Noord-⁠Kaap Kimberley 361 830 1 185 600 2 iNyakatho Koloni uMntla-⁠Koloni Noord-⁠Kaap Northern Cape Kapa-⁠Leboa
3 iMpuma-⁠Koloni Bhisho 169 580 6 916 200 38 iMpumalanga Koloni iMpuma-⁠Koloni Oos-⁠Kaap Eastern Cape Kapa-⁠Bohlabela
4 iKwaZulu-⁠Natali Pietermaritzburg[4] 92 100 10 919 100 102 iKwaZulu-⁠Natali KwaZulu-⁠Natal KwaZulu-⁠Natal KwaZulu-⁠Natal KwaZulu-⁠Natala
5 Freistata Bloemfontein 129 480 2 817 900 21 iFuleyisitata iFreyistata Vrystaat Free State Freistata
6 Bokone Bophirima Mahikeng 116 320 3 707 000 32 iNyakatho Ntshonalanga uMntla-⁠Ntshona Noordwes North West Leboa-⁠Bodikela
7 Gauteng Johannesburg 17 010 13 200 300 520 iGauteng iRhawuti Gauteng Gauteng Gauteng
8 iMpumalanga Mbombela 79 490 4 283 900 39 iMpumalanga iMpumalanga Mpumalanga Mpumalanga Mpumalanga
9 Limpopo Polokwane 123 900 5 726 800 43 iLimpopo iLimpopo Limpopo Limpopo Limpopo

HistorieRediger

Fra etableringen av Unionen Sør-Afrika i 1910 hadde Sør-Afrika fire provinser som bestod av inndelingene som eksisterte før andre boerkrig: to britiske kolonier (Kappkolonien og kolonien Natal) og to boerrepublikker (Oranjefristaten og Transvaal).

Segregeringen av den svarte befolkningen startet i 1913 da det svarte flertallets eierskap til land ble underlagt restriksjoner i visse områder på totalt 13 % av landet. Fra sent i 1950-årene ble disse områdene gradvis konsolidert til «bantustaner» som fungerte som de jure stater for den svarte befolkningen under apartheid. Bantustanen Transkei var i 1976 den første som aksepterte uavhengighet fra Sør-Afrika, og selv om denne uavhengigheten aldri ble anerkjent av noe land, fulgte etterhvert tre andre bantustaner.

Provinsene fra Unionen til slutten av apartheidRediger

Stammeområder erklært uavhengige bantustaner av den sørafrikanske statenRediger

Stammeområdene som ble erklært uavhengige av Sør-Afrika, er kjent som TBVC-statene.

Bantustan Hovedstad Tildelt «uavhengighet»
Bophuthatswana Mmabatho 1977
Ciskei Bisho 1981
Transkei Umtata 1976
Venda Thohoyandou 1979

Avhengige bantustanerRediger

Stammeområder som ikke ble tildelt «uavhengighet» fra Sør-Afrika, eller som nektet å ta imot uavhengighet (se bantustan):

Bantustan Hovedstad
Gazankulu Giyani
KaNgwane Louieville
KwaNdebele Siyabuswa
KwaZulu Ulundi
Lebowa Lebowakgomo
Qwaqwa Phuthaditjhaba

ReferanserRediger

  1. ^ Den 18. august 2006 erklærte konstitusjonsdomstolen at deler av det 12. tillegget som hadde med overføringen av Matatiele fra iKwaZulu-Natali til iMpuma-Koloni var grunnlovsstridig på grunn av manglende konsultasjon «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 19. juli 2007. .
  2. ^ Mid-year population estimates 2015, Statistics South Africa, s. 2.
  3. ^ Prince Edward Islands er sørafrikansk territorium i Indiahavet, av lovmessige grunner regnet som del av Wes-Kaap.
  4. ^ Pietermaritzburg og Ulundi delte statusen som hovedstad fra 1994 til 2004.