Willem-Alexander av Nederland
Willem-Alexander Claus George Ferdinand av Oranje-Nassau (født 27. april 1967) er konge av Nederland, og jonker av Amsberg. Han er eldste sønn av tidligere dronning Beatrix og prins Claus von Amsberg. Den 28. januar 2013 kunngjorde dronningen at hun ville abdisere, og den 30. april samme år ble Willem-Alexander innsatt som konge.[23]
| Willem-Alexander av Nederland | |||
|---|---|---|---|
.jpeg) | |||
| Født | Prins Willem-Alexander Claus George Ferdinand der Nederlanden, Prins van Oranje-Nassau, Jonkheer van Amsberg 27. apr. 1967[1][2][3][4]  (56 år)Universitair Medisch Centrum Utrecht (Utrecht)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, dommer, flyger, aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | International Baccalaureate Master of Arts | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden (1987–1993) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: historie) Atlantic College (1983–1985) (akademisk grad: International Baccalaureate) Koninklijk Instituut voor de Marine | ||
| Ektefelle | Máxima Zorreguieta (2002–)[6] | ||
| Far | Claus von Amsberg[7] | ||
| Mor | Beatrix av Nederland[7] | ||
| Søsken | Johan Friso av Oranien-Nassau (yngre bror) Constantijn av Nederland (yngre bror) | ||
| Barn | Catharina-Amalia av Nederland[7] Alexia av Nederland[7] Ariane av Nederland[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité Dutch royal house Dutch royal house (monark)[8] | ||
| Utmerkelser | 44 oppføringer
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Storkors av Eikekroneordenen Storkors av Kroneordenen Storkorset av Isabella den katolskes orden (2001)[9][8] Den hvite ørns orden Storkors av St. Olavs Orden (1996)[10] Storbånd av Krysantemumsordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Elefantordenen (1998)[11][12] Serafimerordenen Frigjørerens orden Chiles fortjenstorden Chula Chom Klao-ordenen (2004)[13] Order of the Renaissance of Oman Family Order of Laila Utama Bintang Mahaputera Frigjøreren San Martins orden Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2017) Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2017)[14] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2017)[15] Amílcar Cabral-ordenen (2018)[16] Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2018)[17] Storkors av Æreslegionen (2014)[18] Den militære Wilhelmsordenen Storkors av Den nederlandske løves orden Oranje-husordenen Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Eikekroneordenen Den nasjonale fortjenstorden St. Olavs Orden Isabella den katolskes orden Krysantemumsordenen Sydkorsordenen Den aztekiske ørns orden Storbånd av Leopoldsordenen[19] Infante Dom Henriks orden Terra Mariana-korsets orden Trestjerneordenen Vytautas den stores orden Hosebåndsordenen (2018)[20] Piusordenens kjede 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2023)[21] Storkors med kjede av Karl IIIs orden[22] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Oppvekst og utdanning rediger
Willem-Alexander ble født i Utrecht. Han er den eldste av Beatrix' tre sønner og ble dermed tronfølger. I 1968 ble Johan Friso født og i 1969 Constantijn, begge i Utrecht.
Skolegangen hans begynte i Baarn, og fortsatte i Den Haag. I Den Haag viste det seg at prinsen ikke var en toppelev.[trenger referanse] Senere studerte han videre ved Atlantic College i Llantwit Major i Wales og tok et internasjonalt baccalaureat.
Før han begynte å studere var han i Marinen som vernepliktig. Fra august 1985 til januar 1987 var han blant annet ombord på Hr.Ms. «Tromp» og Hr. Ms. «Abraham Crijnssen». I 1988 var han offiser på Hr. Ms. «Van Kinsbergen». På samme tid begynte han å representere mer aktivt, blant annet besøkte han kommuner, fylker og offentlige instanser.
Han avsluttet studieårene med å studere historie ved Universitetet i Leiden, der både hans mor og bestemor hadde studert. I løpet av studenttiden fikk han tilnavnet Prins Pils takket være sin entusiastiske deltagelse i studentlivet utenfor forelesningene. Han forsvarte sin hovedoppgave i 1993. Temaet var hvordan Nederland reagerte på at Frankrike bestemte seg for å anta status aparte innen NATO. Oppgaven ble aldri publisert og er ikke allment tilgjengelig. Dermed er det umulig for utenforstående å bedømme hvor godt prinsens vitenskapelige arbeid var. Deretter begynte læretiden for å bli konge. Willem-Alexander hadde praksisperioder i Flyvåpenet, der han blant annet utdannet seg til flyver, og i Hæren.
Karriere rediger
Tittelen Prins av Oranien (nederlandsk: Prins van Oranje) fikk han i 1980, da hans mor overtok tronen etter dronning Juliana. Da han fylte 18 fikk han rett til å delta i Raad van State, som er det viktigste rådgivende organet for den nederlandske regjeringen. Han ble dessuten tildelt apanasje. Ved innsettelsen som konge 30. april 2013 ble hans eldste datter, Catharina-Amalia, prinsesse av Oranien, en tittel som gis tronfølgeren.
Regelmessig representerte han som kronprins kongehuset under offisielle tilstelninger i inn- og utland. På årsbasis dreide det seg totalt om rundt 50 representasjoner. Etter praksisperioden i Flyvåpenet var hovedoppgavene hans rettsvesenets makt, hvordan Nederland blir styrt (internt) og fra 1997 også nederlandsk bedriftsliv. Videre spesialiserte han seg innen vann og vannressurser, et tema som prins Claus rådet ham til å studere, og hvor han på grunn av sine fagkunnskaper sitter i en rekke internasjonale styrer.[24]
Sport rediger
Hans entusiasme for sport er noe som folket setter pris på. En gang i 1980-årene gikk han under pseudonymet W.A. van Buren hele elfstedentocht på skøyter, noe som er en prestasjon. Det er mange som ikke kommer i mål når de forsøker seg på dette skøytemaratonet.
Reaksjonene var ikke så positive da han stormet ut på hockeybanen under de olympiske sommerlekene i Atlanta i 1996. Det nederlandske damelaget hadde vunnet olympisk gull. Meningene var delt, og enkelte mente at en kronprins burde oppført seg mer representativt enn han gjorde. I 1998 ble han medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOK).
Forlovelse, bryllup og ekteskap rediger
Den 30. mars 2001 ble forlovelsen mellom argentinske Máxima Zorreguieta og Willem-Alexander offentliggjort. Forlovelsen var omstridt på grunn av at hennes far, Jorge Zorreguieta, hadde vært medlem av den argentinske regjeringen under general Jorge Videlas militærdiktatur (1976–1983). Statsminister Wim Kok lot minister av staten (en ærestittel tildelt på livstid av regjeringen) Max van der Stoel løse dette problemet, som kunne ha ført til store vanskeligheter for giftermålet. Takket være van der Stoels forhandlinger bestemte Maximas far seg for ikke å være til stede under bryllupsseremoniene. Rett nok var det først da statsminister Kok lovet at det i fremtiden ikke var selvsagt at Zorreguieta skulle være til stede ved (kongelige) tilstelninger at loven som ga tillatelse til giftermålet ble vedtatt.
Den statlige og formelle ekteskapsinngåelsen ble holdt 2. februar 2002 i Beurs van Berlage i Amsterdam, mens den kirkelige velsignelsen fant sted i Nieuwe Kerk (den nye kirken). Prest var Carel ter Linden, som er prest i Klosterkirken i Den Haag og dessuten den som konfirmerte prins Willem-Alexander i 1997.
Under den tradisjonelle kjøreturen med hest og vogn demonstrerte republikanere og mennesker som sympatiserer med de argentinske mødrene fra Plaza de Mayo i Buenos Aires på Koningsplein. En av hendelsene var at en plastpose med hvit lateksmaling ble kastet på de Gouden Koets. Noen arrestasjoner fant sted, men det var ingen store uroligheter.
Ekteparet har tre døtre:
- Catharina-Amalia Beatrix Carmen Victoria, født 7. desember 2003.
- Alexia Juliana Marcela Laurentien, født 26. juni 2005
- Ariane Wilhelmina Màxima Ines, født 10. april 2007
rediger
Han overtok tronen som kong Willem-Alexander.[25]
Willem-Alexander arvet også følgende adelstitler:
- Markgreve av Veere
- Markgreve av Vlissingen
- Greve av Katzenelnbogen, Vianden, Dietz, Spiegelberg, Buren, Leerdam og Culemborg
- Borggreve av Antwerpen
- Baron av Breda, Diest, Beilstein, byen Grave, «Land van Cuijk», IJsselstein, Cranendonck, Eindhoven, Liesveld, Herstel, Warneton, Arlay og Nozeroy
- Friherre av Ameland
- Herre til Borculo, Bredevoort, Lichtenvoorde, Loo, Geertruidenberg, Klundert, Zevenbergen, Hooge en Lage Zwaluwe, Naaldwijk, Polanen, Sint Maartensdijk, Soest, Baarn, Ter Eem, Willemstad, Steenbergen, Montfoort, Sankt Vith, Buettgenbach, Niervaart, Daasburg, Turnhout, Besançon.
Militære grader rediger
Etter forfremmelse 27. april 2005 hadde Willem-Alexander følgende militære offisersgrader:
- Kommandør i Den kongelige marines reservestyrker
- Reserve brigadegeneral i Infanteriet (Koninklijke Landmacht)
- Reserve brigader i Luftvåpenet (Koninklijke Luchtmacht)
- Reserve brigadegeneral i Koninklijke Marechaussee, det nederlandske gendarmeriet
- Adjutant i ekstraordinær tjeneste hos dronningen.
I forbindelse med tronskiftet oppga Willem-Alexander sine militære aktiviteter og fikk avskjed i nåde. Nederlands monark kan ikke inneha militære posisjoner.[26] Som tidligere tjenestegjørende offiser, vil han som konge imidlertid fortsatt kunne bære uniform ved spesielle anledninger. Uniformen vil da være basert på flaggoffiserers uniform, men med særlige kongelige distinksjoner i stedet for ordinære offisersdistinksjoner.[27]
Utmerkelser rediger
Den 6. desember 2001 ble han tildelt Offiserskorset, fordi han da hadde tjent dronningen som offiser i 15 år.
Willem-Alexander ble i 1996 tildelt storkors av St. Olavs Orden.
Referanser rediger
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, oppført som Willem-Alexander[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Youth», tittel for videre verk royal-house.nl, besøkt 22. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Willem-Alexander, Munzinger IBA 00000018701, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=willem+alexander;n=van+oranje+nassau, oppført som Willem Alexander van Oranje-Nassau[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10185.htm#i101850, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b De Volkskrant[Hentet fra Wikidata]
- ^ hefte 252, side(r) 38632, publisert i Boletín Oficial del Estado, www.boe.es, utgitt 20. oktober 2001[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
- ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ratchakitcha.soc.go.th[Hentet fra Wikidata]
- ^ quirinale.it, Quirinale ID 346764[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ kiosk.incv.cv[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ De Volkskrant, www.telegraaf.nl, publisert i De Telegraaf[Hentet fra Wikidata]
- ^ VRT NWS, «BEKIJK - Koning Willem-Alexander grapt tijdens staatsbanket: "Een opera, dat vonden we in Brussel toch net iets te tricky"», utgitt 21. juni 2023, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Daily Telegraph[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Holandský kráľovský pár pricestoval na návštevu Slovenska», verkets språk slovakisk, utgitt 7. mars 2023, besøkt 11. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ boe.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dronning Beatrix abdiserer». Aftenposten. 28. januar 2013. Besøkt 28. januar 2013.
- ^ «Prins Pils» blir konge i Nederland, Aftenposten 28. januar 2013, besøkt 29. januar 2013
- ^ «Prins van Oranje wordt Koning Willem-Alexander», Nederlands kongehus, 28. januar 2013.
- ^ «King will have new military status» Arkivert 30. mai 2013 hos Wayback Machine., Nederlands kongehus.
- ^ Royal insignia struck, Nederlands forsvarsdepartement, 11. april 2013.
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Beatrix av Nederland |
Nederlands monark (2013–)
|
Etterfølger: |